Litt varmere klima gir mer snøfall

– Hva fant dere?

– Det vi synes var spennende, var at vi fant at i slike kystnære isbreer kan en liten temperaturøkning føre til mer akkumulasjon. Altså, at isbreen de siste 2000 årene har vokst litt når klimaet blir litt varmere. Det er kanskje ikke noe man forventer intuitivt – det er åpenbart mange som tenker at breene nødvendigvis blir mindre når det blir varmere.

Blir det varmere, øker avsmeltingen, ja. Men det som skjer samtidig, er at vi får en økning av nedbør i form av snø. Når luftmassene varmes opp, kan de holde på mer fuktighet, og det gir mer nedbør. Denne økningen kompenserer først mer enn nok for den økte avsmeltingen. Dermed blir isbreen større.

Vi ser samtidig noe helt annet på innlandsisen, der er variasjonen mindre, og der er det et netto tap av ismasse. Men denne økningen av volum i enkelte ytre strøk er noe vi har observert over tid. Hele hensikten med denne studien var å se nærmere på dette «paradokset».

Det er samtidig viktig å merke seg at det er kun i et visst temperaturområde at økt temperatur fører til mer volum. Det vi ser nå, er at iskappen på Grønland som helhet smelter, og vi ser også mer smelting i kystnære områder. Vi har med andre ord gått inn i en ny fase der akkumulasjonen ikke veier opp for avsmeltingen.

Innlandsisen krymper fortsatt

– Hva betyr dette?

– Det innebærer at vi kan forklare bedre, og på andre måter, hvorfor vi ser slike mønstre i kystnære isbreer og andre arktiske isbreer. Disse mønstrene passer ikke helt sammen med det som skjer «inne» på Grønlandsisen. Det kan gi mening å tolke det vi ser på disse breene mer som lokal informasjon enn global klimainformasjon.

Vi ser også at disse isbreene holder på å bli enda varmere og at vi observerer slike smeltehendelser oftere. Det betyr i neste omgang at det snart ikke vil være mulig å hente ut slik klimainformasjon fra isbreer. Skal vi gjøre det, må vi nesten gjøre det nå– før de forsvinner, eller bare blir gjennomvåte av smeltevann. Da blir kvaliteten på informasjonen dårligere.

Dette siste gjelder kanskje spesielt for norske isbreer, som på mange områder kan sammenliknes litt med de kystnære grønlandske. Vi må nesten forvente at vi vil se mye av det samme på norske isbreer.

Haster å samle mer data

– Hva bør vi gjøre videre?

– Fra et forskerperspektiv, handler dette altså først og fremst om å handle raskt. Vi må hente ut så mye informasjon som mulig før arkivet blir borte. Også fordi denne studien viser at disse kjernene forteller en litt annen historie enn de vi kan ta ut fra innlandsisen på Grønland. Vi får ikke hele historien derfra. Det er viktig å sammenstille informasjonen fra flere ulike kilder. Fra iskjerner fra innlandsisen, iskjerner fra kystnære breer, sedimentkjerner fra innsjøer, og så videre. Jo flere kilder vi har til informasjonen om klimaet i fortiden, jo mer kan vi si om fremtiden.

For alle andre, er nok det viktigste her at dette viser hvor sårbare isbreene våre er for oppvarming. Og at vi kan vente at avsmeltingen nå vil øke. Det vil bidra til at vi mister klimaarkiver, og det vil bidra til havnivåstigning. Faktisk har kystnære breer så langt bidratt uforholdsmessig mye til havnivåstigning enn innlandsisen på Grønland har gjort så langt. Det vil imidlertid endre seg etter hvert. Ettersom det blir varmere, vil Grønlandsisen begynne å smelte ned for alvor, og utgjøre en enda større andel av havnivåstigningen.