Folk mener: Klima og teknologioptimisme – Energi og Klima

Teknologioptimisme

Vil teknologiske nyvinninger løse klimaproblemene? Ja, mener omtrent halvparten av befolkningen. Men teknologioptimismen er fallende.

Fra og med våren 2014 har respondentene i Norsk Medborgerpanel gjentatte ganger svart på følgende spørsmål:

Må utslippene av klimagasser reduseres eller holder det med utbredt karbonfangst og -lagring (CCS)? Må vi slutte å fly eller er elektrifisering av luftfarten løsningen? De siste årene har Norsk Medborgerpanel jevnlig spurt nordmenn i hvilken grad de tror teknologiske nyvinninger vil løse klimaproblemene. Våren 2021 er omtrent halvparten «Svært enig», «Enig» eller «Noe enig» i at teknologiske nyvinninger kommer til å løse klimaproblemene. Videre finner vi forskjeller mellom aldersgrupper og mellom velgerne til ulike politiske partier.

Se på utsagnet nedenfor. I hvor stor grad er du enig eller uenig i det?

Teknologiske nyvinninger kommer til å løse klimaproblemene.

Svaralternativene har vært: Svært enig, Enig, Noe enig, Verken enig eller uenig, Noe uenig, Uenig, Svært uenig.

De opprinnelige svaralternativene er i det følgende redusert til tre kategorier – svaralternativene «Svært enig», «Enig» og «Noe enig» utgjør «Enig» mens «Noe uenig», «Uenig» og «Svært uenig» utgjør «Uenig». «Verken enig eller uenig» står som egen kategori. Alle prosenter er rundet til nærmeste hele tall.

Andelen som er noe enig, enig eller svært enig i at teknologiske nyvinninger kommer til å løse klimaproblemene, viser en økende tendens fra og med våren 2014 og når en topp høsten 2019. Mellom høst 2019 og vår 2021 ser vi imidlertid en reduksjon i teknologioptimismen. Omtrent halvparten svarer nå at de er enige i at teknologiske nyvinninger kommer til å løse klimaproblemene.

Om vi fokuserer på svarene fra våren 2021, og inkluderer alle de opprinnelige svaralternativene, ser vi at det mest valgte svaralternativet er «Noe enig» (37 prosent). Videre er mange verken enige eller uenige i påstanden (22 prosent).

Våren 2021 finner vi ingen statistisk signifikante kjønnsforskjeller.

Skiller vi mellom aldersgrupper, finner vi en forskjell mellom de yngste og de eldste – de yngste har i 2021 større tro på at teknologiske nyvinninger kan løse klimaproblemene. De født i 1990 eller senere skiller seg også ut ved at de i mindre grad er «verken enig eller uenig».

Respondentenes partitilhørighet er basert på spørsmålet «Hvilket parti ville du ha stemt på dersom det var stortingsvalg i morgen?», samlet inn i januar 2021. Venstres velgere er klart mest optimistiske til teknologiske løsninger. På den andre siden finner vi velgerne til Frp, som også er gruppen som i størst grad svarer «verken eller». Velgerne til MDG fordeler seg jevnt mellom «enig» (42 prosent) og «uenig» (40 prosent).

Metode- og bakgrunnsinformasjon

Det nøyaktige nivået på prosentandelene er ikke det viktigste, da dette kan påvirkes av spørsmålsformulering, svaralternativer og feilmarginer i estimatene (konfidensintervaller). Det viktige er variasjonen over tid og mellom grupper.

I disse analysene er det brukt vekting. Dette er gjort for å bedre representere befolkningen. Vektene er basert på demografiske variabler (alder, kjønn og geografi) og utdanningsnivå. Se medborgernotatene for mer informasjon.

Ivarsflaten, E. et.al [2021]. Norsk medborgerpanel, Runde 1– 0. Data samla av ideas2evidence for Norsk medborgerpanel, Universitetet i Bergen.

Norsk medborgerpanel er finansiert av Universitetet i Bergen og Trond Mohn Stiftelse. Data er produsert av Universitetet i Bergen, gjort tilgjengelig av ideas2evidence og distribuert av NSD.

Hverken UiB eller NSD er ansvarlige for analysene og tolkningene av data som er gjort her.

Kommentarfeltet er stengt.