11. november begynte COP29 i Aserbajdsjans hovedstad Baku. Den globale klimapolitikkens verden er komplisert nok å finne frem i uten sjargongen som preger møtene. Vår ABC til COP gjør deg forhåpentligvis litt bedre skodd.

Adaptation: Klimatilpasning. Tiltak for å forberede samfunnet på det eksisterende klimaet eller endringer i klimaet som man forventer at kommer. Flomvern, rassikring og treplanting for å hindre ørkenspredning er eksempler. Finansiering av klimatilpasning i utviklingsland er en del av FNs klimakonvensjon (se UNFCCC og Climate Finance), og temaet er på dagsordenen under COP29.

Anneks I: Liste over land som regnes som industrialiserte/rike. Alle land som ikke er på listen, regnes som utviklingsland og kalles ofte «ikke-Anneks-I-land».

(Carbon) sources and sinks: Kilder til utslipp og opptak av karbon. Det siste omtales ofte som «karbonsluk» på norsk.

Climate finance: Klimafinansiering. En av hovedsakene under COP29. Dekker all offentlig og privat finansiering av tiltak mot klimaendringer. På FNs klimakonferanser blir begrepet klimafinansiering ofte brukt om penger som stilles til rådighet av industriland for å finansiere klimatiltak (utslippsreduksjoner og klimatilpasning, se Adaptation) i den fattigere delen av verden. Parisavtalen bekreftet et mål om at slik klimafinansiering skulle nå 100 milliarder dollar årlig innen 2020. OECD Målet ble nådd i 2022, viser tall fra OECD. På COP29 skal landene bli enig om et nytt, globalt og felles mål for klimafinansiering. Se NCQG.

Climate justice: Klimarettferdighet. Har flere betydninger, men er ofte knyttet til urettferdig fordeling av ansvar og byrder ved klimaendringene. Flom, tørke og andre klimarelaterte hendelser rammer ofte fattige land og regioner som har bidratt lite til utslippene som forårsaker klimaendringer. Debattene om ansvar og rettferdighet under klimaforhandlingene er ofte vanskelige. Se også Loss and damage.

COP: Conference of the Parties, på norsk FNs klimakonferanse. Kalles også FNs klimatoppmøter. Her møtes partene (landene) som har sluttet seg til FNs klimakonvensjon (se UNFCCC) for å gjøre opp status for arbeidet mot klimaendringer og forhandle om nye tiltak. Klimakonferansen er konvensjonens høyeste organ. COP er egentlig et samlebegrep for tre møter – ved siden av klimakonvensjonen er det egne møter for Parisavtalen (forkortes CMA) og Kyoto-protokollen (CMP). Les mer på UNFCCCs sider.

(Også andre internasjonale konvensjoner har sine konferanser, som også kalles COP – liste på Wikipedia).

COP29: Det 29. møtet mellom partene i FNs klimakonvensjon. Møtene har vært holdt hvert år siden det første i Berlin i 1995.

CO₂: Karbondioksid. Antakelig vet du dette allerede: Gassen som er nøkkelen både til det aller meste av livet på jorden, både som karbonkilden i fotosyntesen, og som den viktigste drivhusgassen som gjør planeten beboelig for de fleste av organismene på den. Og som er i ferd med å gjøre planeten mindre beboelig fordi vi pumper opp og brenner fossile brensler, så vi får for mye av den i atmosfæren. Se også PPM.

CO₂-ekvivalenter: Ulike klimagasser har ulikt oppvarmingspotensial, og ulik levetid i atmosfæren. En gass som metan lever kortere i atmosfæren enn CO₂, men varmer mer. For å kunne sammenlikne effekten av utslipp av ulike klimagasser, regnes utslippene av dem om til CO₂-ekvivalenter (forkortes ofte CO₂e). Se også GHG og GWP.

GCF: Green Climate Fund, Det grønne klimafondet. Et av flere fond som skal finansiere klimatiltak i utviklingsland.

GHG: Greenhouse Gas – på norsk klimagass eller drivhusgass. Felles begrep for gasser som bidrar til drivhuseffekten. De viktigste: karbondioksid (CO₂), metan (CH4), lystgass (N2O) og fluorgasser. Se også GWP.

GST: Global Stocktake, på norsk den globale gjennomgangen. Hvert femte år skal klimatoppmøtet gjøre opp status for fremdriften mot målene i Parisavtalen. Gjennomgangen ble gjort for første gang under COP28 i Dubai i 2023. Landene skal bruke innsikten til å øke ambisjonene i sine NDC-er (se dette). Les spørsmål og svar om den globale gjennomgangen.

G77+Kina: Forhandlingsgruppe av samtlige utviklingsland (se Anneks 1) som til tider opptrer som en blokk i klimaforhandlingene.

GWP: Global Warming Potential, på norsk globale oppvarmingspotensialer. Mål på hvor mye varme en gitt mengde av en bestemt drivhusgass har sammenliknet med absorpsjonsevnen til samme mengde CO₂ over et gitt tidsrom. Dette brukes så til å regne ut CO₂-ekvivalenter. Når du hører at «metan er en 25 ganger sterkere drivhusgass enn CO₂», er det gjerne GWP-verdien det vises til. GWP-verdien til CO₂ er alltid 1, det settes så en verdi på de ulike drivhusgassene avhengig av hvilket tidsrom man er ute etter å måle over.

IPCC: Intergovernmental Panel on Climate Change, på norsk FNs klimapanel. Uavhengig, bredt sammensatt panel som først og fremst består av forskere. Ble opprettet i 1988 av FNs miljøprogram og Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) for å gå gjennom forskningen på klimaendringer. Klimapanelet forsker ikke selv, men setter sammen rapporter basert på hovedlinjene i klimaforskning. De viktigste er hovedrapportene, som kommer omtrent hvert sjuende år. Den sjette hovedrapporten ble fullført i 2023.

Karbonbudsjett: Betegnelse på hvor mye klimagasser som kan slippes ut i scenarioer hvor verden klarer å begrense global oppvarming til 1,5 eller 2 grader over nivået i førindustriell tid. Les mer om karbonbudsjetter.

Karbonprising: Brukes om ordninger som setter en pris på utslipp av klimagasser. Dette kan gjøres i form av avgifter/skatter, eller ved at den som vil slippe ut, må betale for utslippsrettigheter i et kvotemarked. Regnes som et av de viktigste verktøyene for å kutte utslipp. Det finnes også «frivillige» markeder der f.eks. bedrifter kan kjøpe kreditter for å kompensere for egne utslipp. Parisavtalen regulerer handel med utslippskreditter. Reglene er fortsatt under utarbeidelse og står på dagsordenen under COP29.

Klimanøytralitet: Betegner ifølge FNs klimapanel en tilstand hvor menneskelig aktivitet ikke har noen netto innvirkning på klimasystemet. Begrepet brukes imidlertid på mange måter, og forskere har påpekt at klimanøytralitet ofte er uklart definert. I internasjonal klimapolitikk brukes klimanøytralitet i mange tilfeller synonymt med netto nullutslipp – se Net zero.

LDCs: Least developed countries, minst utviklede land på norsk. Opptrer som gruppe i forhandlingene.

Loss and Damage: Tap og skade. Land som allerede opplever alvorlige og i mange tilfeller irreversible følger av klimaendringer, krever økonomisk støtte for å kunne håndtere problemene. På klimatoppmøtet i 2023 ble et nytt fond for tap og skade vedtatt. LDCs (se dette) er én gruppe land som skal kunne få penger fra fondet.

LULUCF: Land Use, Land-Use Change and Forestry. På norsk oftest oversatt med skog og arealbrukssektoren. Omfatter skogbruk og annen menneskelig aktivitet som endrer natur og dermed forårsaker utslipp eller opptak av klimagasser. For eksempel avskoging i forbindelse med veibygging, drenering av myr eller skogplanting. Opptak i skog som er forvaltet, regnes også inn her. I enkelte land representerer dette betydelige opptak av karbon. Omtrent en tredel av utslippene fra andre sektorer tas opp igjen i arealbrukssektoren i Norge.

NAP: National adaptation plan, nasjonal klimatilpasningsplan på norsk. Et verktøy for å hjelpe de minst utviklede landene (se LDC) med klimatilpasning (se Adaptation).

Net zero: Netto null eller netto nullutslipp på norsk. En situasjon der menneskeskapte utslipp og opptak av klimagasser er i balanse (netto null) over tid. En rekke land har satt seg mål om netto nullutslipp i 2050. Se også klimanøytralitet.

NCQG: New collective quantified goal on climate finance, på norsk nytt kollektivt klimafinansieringsmål. Det viktigste forhandlingsspørsmålet på COP29 i Baku. Skal erstatte det nåværende målet for finansiering av klimatiltak i utviklingsland (se Climate finance). Ifølge Parisavtalen skal NCQG ta høyde for behov og prioriteringer utviklingslandene har i arbeidet med å håndtere klimakrisen.

NDC: Nationally determined contributions, på norsk nasjonalt fastsatte bidrag. En sentral del av Parisavtalen. Hvert land som har sluttet seg til avtalen, leverer en plan for hvordan de vil redusere sine klimagassutslipp som bidrag til å oppfylle avtalens mål (se register over alle planene). Planen inneholder også tiltak for å tilpasse seg klimaendringene. Landene skal ifølge tidsskjemaet i Parisavtalen levere en oppdatert NDC innen februar 2025.

NGO: Non-governmental organization. På norsk ikke-statlig organisasjon eller frivillig organisasjon. Betegnelse på f.eks. miljøorganisasjoner som ikke er styrt av statlige myndigheter.

PPM: Parts per million, på norsk deler per million. Mål på konsentrasjon, blant annet brukt til å beskrive mengden CO₂ i atmosfæren. I 2023 var det globale CO₂-innholdet i atmosfæren 420 ppm i gjennomsnitt. Hvis 1 prosent er en hundrededel og 1 promille en tusendel, er en PPM en milliontedel.

REDD+: Reducing Emissions from Deforestation and Forest Degradation. Et program under FNs klimakonvensjon for reduksjon av utslipp fra avskoging i utviklingsland. Dekker også tiltak mot forringelse av skog og for bevaring av skogens karbonlagring og etablering av ny skog. Norge deltar aktivt i REDD+-arbeidet.

SIDS: Small island developing states, små, fattige øystater på norsk. En koalisjon av rundt 40 lavtliggende øyer. Opptrer ofte som forhandlingsgruppe på klimakonferansene.

Unabated: Urenset på norsk. Brukes i diskusjoner om utfasing av fossil energi. «Unabated fossil fuels» er kull, olje og gass der utslippene ikke er fjernet med metoder for karbonfangst og -lagring.

UNFCCC: United Nations Framework Convention on Climate Change, på norsk FNs klimakonvensjon. Ble vedtatt under miljøtoppmøtet i Rio de Janeiro i 1992 og trådte i kraft i 1994. La grunnlaget for de senere klimaavtalene Kyoto-protokollen (1997) og Parisavtalen (2015), som også inngår i FNs klimakonvensjon.

Kilder: UNFCCC, fn.no, Miljødirektoratet, Carbon Brief, FNs klimapanel, Nature, Naturvernforbundet, Store norske leksikon, Wikipedia, tograder.no