Fem på fredag

Grunner til klimaoptimisme

2022 ble preget av mange klimakatastrofer. Men vi fikk også grunner til å bli litt mer optimistisk. Den optimismen vil vi trenge i 2023.

Skiers pass on a small layer of an artificial snow in Filzmoos

Slapseføre der det ikke er helt bart for snø i Filzmoos i Salzburg i Østerrike. Bildet er fra i går, torsdag 5. januar. Store deler av Europa har de første dagene i 2023 vært preget av unormalt varmt vær. En slags påminnelse om at den globale oppvarmingen ikke gir seg med det første, etter et år preget av langt mer dramatiske klimakatastrofer. Foto: Lisi Niesner/Reuters/NTB

Hver fredag formidler Energi og Klima fem viktige saker fra det internasjonale nyhetsbildet. Her er mine utvalgte.

Gode grunner til å løfte blikket i 2023 …

Også 2022 ble et år preget av at den globale oppvarmingen tiltar, og alle kontinenter ble rammet. Flom, ekstremnedbør, hetebølger, tørke og skogbranner: Se Mashables korte oversikt, eller ta en titt på DWs bildeserie. Og 2023 har startet med en uvanlig vinterhetebølge over store deler av Europa. Som bare for å minne oss om at dette ikke tar slutt med det første. Men som disse gjennomgangene fra FN, EDF og Bloomberg (sistnevnte kan leses gratis her) viser, ble 2022 også et år som ga grobunn for optimisme for fremtiden. Her er noen av de viktigste grunnene:

  • Naturmangfoldstoppmøtet i Montreal endte med en overraskende god avtale – les også ekspertintervjuet med professor Vigdis Vandvik.
  • Inflation Reduction Act, omtalt som tidenes viktigste amerikanske klimalov, som kanaliserer flere hundre milliarder dollar til grønn omstilling. Også omtalt av Bill McKibben i The New Yorker.
  • Klimatoppmøtet (COP27) i Sharm El-Sheik i Egypt, som endte med en historisk enighet om et fond for tap og skade. Ifølge Axios ga alvoret i spesielt den katastrofale flommen i Pakistan drahjelp i forhandlingene. Les også analyse i The Conversation, og ekspertintervju om hva begrepet egentlig innebærer.

Økt elbilsalg, enighet om karbontoll i EU, og vekst i fornybar energi (se også denne ferske rapporten fra IRENA) fremheves også i kavalkadene.

… og her er trendene du bør feste blikket på

Bloomberg og The Economist har begge meninger om hva som vil prege 2023 på klima- og energifeltet. En kortversjon: Det vil bli varmere. Utslippene vil øke. Veksten i fornybar energi fortsetter. Og det er lov å håpe på videre fremgang i både klimadiplomati, ambisjoner for klimakutt og kanskje også enda mer konkrete mål i tilknytning til naturmangfold. Forvent også mer oppmerksomhet rundt karbonfangst, utslippskreditter og verdenshavenes tilstand.

For de som vil gå dypere, har MSCI en lengre rapport om klimatrender og ESG for 2023 (last ned pdf her). Og apropos ESG: Forvent mer bråk fra amerikanske politikere på høyresiden om det som de kaller «woke capitalism». Inside Climate News har mer.

«Alle» vil ha enøk-tiltak, men hvor effektivt er det?

Britiske politikere vil bruke ekstraordinære skatteinntekter fra fornybar energi til å drive frem mer energieffektivisering. Se omtale i Financial Times og The Guardian. Men når du etterisolerer og kutter energi til oppvarming, fører det til varige kutt i forbruket? Eller gir det først og fremst frihet til å skru opp innetemperaturen litt hvis vi har råd til det? En ny studie fra Storbritannia (også omtalt i The Guardian) ser ut til å underbygge det siste. Tiltak reduserer energiforbruket til oppvarming på kort sikt, men forbruket øker igjen i løpet av et par år. Spesielt i områder med svak økonomi er effekten liten, også på kort sikt. Akkurat det kan tyde på at husholdninger der allerede har relativt lavt forbruk og lite å spare. Altså ikke helt ulikt norske funn fra både SSB og NORCE.

Men denne rebound- eller rekyleffekten er kjent fra før. Og den er problematisk når stadig flere land ser til energieffektivisering for å få ned energibruken. Danske Information (betalingsmur) siterer professor Kirsten Gram-Hanssen fra Aalborg Universitet:

– Dansk energipolitikk har siden 1990 fokusert på at vi skal effektivisere våre boliger, men vi bruker i dag nøyaktig like mye energi i boligene som vi gjorde for 30 år siden, sier hun. Statistikk fra den danske Energistyrelsen bekrefter det bildet. Selv om varmeforbruket i danske hus er redusert med nesten 25 prosent siden 1990, øker forbruket i de samme husene. Dermed er effektiviseringsgevinsten i praksis spist opp.

Førjuls-hetebølge i Sør-Amerika gjort 60 ganger mer sannsynlig av global oppvarming

Mens gradestokken krøp nedover i Norge i adventstiden, ble varmerekorder sprengt i Argentina fra 4.-10. desember. Rivadavia, nord i landet, ble den varmeste byen i verden 8. desember, ifølge The Rio Times. Også Paraguay, Uruguay, sør-Bolivia og det sentrale Chile ble rammet av hetebølgen, ifølge CarbonBrief. En ny attribusjonsstudie fra World Weather Attribution fastslår nå at hetebølgen ble gjort hele 60 ganger mer sannsynlig av menneskeskapt global oppvarming.

For mer om attribusjonsstudier, les dette ekspertintervjuet med Friederike Otto fra World Weather Attribution. Apropos: The Met Office konstaterer at 2022 er det varmeste året noensinne registrert på De britiske øyer, ifølge The Guardian. I en egen attribusjonsstudie (pdf her) konkluderer de at dette ble gjort 160 ganger mer sannsynlig på grunn av global oppvarming.

Nærmer Amazonas seg vippepunktet?

Brasils nyinnsatte president Lula da Silva har ifølge Politico satt sammen et drømmelag for å redde regnskogen. Men kommer han for sent? Ta deg tid til å gå gjennom Alex Cuadros’ dypdykk i New York Times. Cuadros tar for seg teorien om at Amazonas kan nærme seg et vippepunkt. Og at regnskogen dermed over tid vil utvikle seg til et mer savanne-liknende landskap. Det vil i så fall få alvorlige følger for hele jordens klima. Grundig og god klimajournalistikk, men kanskje ikke ukens lystigste lesing, akkurat.