Klima i sentrum av Bidens billion-pakke – Energi og Klima

Klima i sentrum av Bidens billion-pakke

USAs president forbereder gigantisk infrastrukturplan der klimatiltak er prioritet nr. 1. Les også om: Svekket CO2-opptak i jordsmonn, britisk oljeboring og svensk klimastatus.

Store klimainitiativer på trappene fra Joe Biden. Foto: Jonathan Ernst/Reuters/NTB.

Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem nyhetssaker fra uken som har gått. Denne uken har jeg valgt ut disse:

Bidens store klimaveddemål

Neste uke vil president Joe Biden presentere sin neste store plan: En infrastrukturpakke som kan beløpe seg til hele 3-4000 milliarder dollar. Detaljene er ikke klare, men Biden-medarbeidere sier til New York Times at en betydelig andel av pakken, kanskje halvparten, vil være øremerket klima og fornybar energi. «Det underliggende budskapet er at neste skritt i USAs økonomiske gjeninnhenting er fundamentalt knyttet til å bekjempe klimakrisen,» skriver avisen. Samtidig skal satsingen hjelpe USA til en dominerende posisjon i de fremvoksende globale industrisektorene.

Blant tiltakene som kan bli del av planen som Biden skal presentere i Pittsburgh, Pennsylvania til uken: Bygge ut kraftnett og ladenettverk for elbiler, stenge olje- og gassbrønner for å kutte utslipp, rydde opp i gamle kullgruver, finansiere bygging av energieffektive boliger, støtte fremtidsbransjer som batteriproduksjon.

Foreløpig utelatt fra planene er imidlertid det økonomer peker på som det mest effektive omstillingstiltaket – prising av klimagassutslipp ved innføring av en karbonskatt eller et annet instrument.

Hva skjer videre? Parallelt med infrastrukturplanen arbeider Biden-administrasjonen intenst med et nytt klimamål for USA som skal presenteres ved et internasjonalt klimatoppmøte Biden har invitert til 22. april. Sektor for sektor saumfares for mulige utslippskutt, skriver Washington Post i en grundig nyhetsanalyse.

Jordsmonnets evne til å lagre karbon kan være overvurdert

Forskere har gjort overraskende funn i analyser av eksperimenter der planter og jordsmonn utsettes for høyere CO2-nivåer, skriver Guardian. Plantene vokser mer, men jorda tar ikke opp mer CO2, i strid med forventningene. Tvert imot faller jordas evne til karbonopptak. Det kan få store implikasjoner: I dag tar jordsmonn og planter opp rundt 30 prosent av menneskeskapte CO2-utslipp. Hvis jordsmonnet tar opp mindre i fremtiden, kan kloden varmes opp fortere, sier forskeren bak studien, Cesar Terrer.

Eksperimentene viser store forskjeller mellom skog og gressmark. Planteveksten var større i skog med høyere CO2-nivå, mens opptaket ikke økte. På gressmark, derimot, var planteveksten mindre, men CO2-opptaket økte i nesten samme takt. Dermed kan gressmark spille en større rolle enn før antatt i karbonlagring de neste tiårene, samtidig som denne innsikten er et argument mot skogplanting i slike områder.

– Sverige bør knytte koronastøtte til klimaomstilling

Den svenske regjeringen bør i større grad bruke gjenoppbyggingspakken etter pandemien til gjennomføring av planlagte klimatiltak, anbefaler det uavhengige Klimatpolitiska rådet i sin årlige rapport. Sveriges andel av EUs koronakrisepakke er på 35 milliarder kroner, og regjeringen skal om kort tid legge frem sin plan for bruken av midlene. Klimarådet mener regjeringen kan lære av hvordan EU har vevet klimaomstillingen sammen med koronakrise-tiltakene. I Sverige «savnes det en tydelig og sammenhengende fortelling om veien ut av krisen mot visjonen om Sverige som verdens første fossilfrie velferdsland,» skriver rådet.

Rådet konstaterer at Sverige har klart et av sine klima-delmål ved at utslippene fra sektorene utenfor EUs kvotemarked (transport, avfall, landbruk) har falt med 40 prosent siden 1990. Samtidig må tempoet i kuttene opp hvis de neste målene skal nås. Blant rådets øvrige anbefalinger er at en vurdering av effekten på evnen til å nå klimamål skal inngå i alle offentlige utredninger og grunnlag for regjeringsbeslutninger.

– Oljeleting i Nordsjøen undergraver britisk klimalederskap

Den britiske regjeringen vil fortsette å lyse ut lisenser for leteboring i Nordsjøen. Regjeringen presenterer beslutningen som en «omstillingsavtale», der selskapene har forpliktet seg til å kutte utslipp med 50 prosent innen 2030. Samtidig skal det investeres i hydrogenproduksjon og karbonfangst og -lagring.

Kritikere mener at britene med dette undergraver lederrollen landet har frem mot FNs klimatoppmøte COP26 i Glasgow senere i år. Miljøgrupper hadde håpet at Storbritannia ville følge Danmark og Frankrikes eksempel med stopp i nye letelisenser. Isteden skal hver letesøknad gjennom en sjekk for å se om den er kompatibel med Storbritannias klimamål.

Solceller og drivhus går godt sammen

Drivhus kan utstyres med delvis gjennomsiktige solceller uten at avlinger blir påvirket negativt, viser en studie fra North Carolina State University i USA, omtalt av ing.dk. Dermed kan solcellene bidra til å gjøre drivhusene klimanøytrale. I studien ble det eksperimentert med rød bladsalat under ulike typer glass og bølgelengder på lyset. Delvis gjennomsiktige organiske solceller ble brukt istedenfor de standard silisiumbaserte. Forskerne fant ingen forskjeller på salatene, verken når det gjaldt antioksidanter, CO2-opptak, størrelse eller vekt.

Kommentarfeltet er stengt.