Etter sabotasjen mot Nord Stream-rørledningene er all viktig samfunnsinfrastruktur nå truet, sa Vladimir Putin onsdag. De dystre tonene er bakgrunnsmusikken når EU forsøker å finne løsninger for vinteren og lenger frem.

Filer på inngripen i gassmarkedet

Nyheten: Ny runde med diskusjon mellom EUs energiministre – med Norge i rommet – ga ingen klare svar på hvordan de skyhøye gassprisene skal takles, men nye forslag er på vei.

Bakgrunn: Gassprisene skaper enorme problemer for europeisk industri og annet næringsliv, og for husholdningene. Men forhastet inngripen i markedene kan gjøre vondt verre.

Energi og Klimas EU-korrespondent Alf Ole Ask rapporterer fra energiministermøtet i Praha onsdag:

• Olje- og energiminister Terje Aasland tror at det «kommer en eller annen form for innramming av prisen på gass». Hans inntrykk er at de fleste EU-landene heller i retning av en såkalt priskorridor. Det innebærer at det skal settes et tak og en bunn på gassprisen.
• 18. oktober legger EU-kommisjonen frem forslag. De kommer til å inkludere felles innkjøp av gass, og en endring av ordningen med referansepris på gass. Forslagene skal så diskuteres på EU-toppmøtet 20.-21. oktober.

Det store bildet: Energiministrene la ikke noe press på Norge for å sette ned prisen på gassen, fortalte Aasland etter møtet. Det er åpninger for store industrielle grep mellom EU og Norge på noe lengre sikt, skriver Alf Ole Ask i en egen artikkel.

Samtalene mellom EU, Norge og store olje- og gassaktører som Equinor kan gi gassen et lengre liv i EUs energimiks. Sentrale elementer i et langsiktig samarbeid kan være:

• Utvidet samarbeid om karbonfangst og -lagring, med transport av CO₂ til norsk sokkel.
• Satsing på produksjon av blått hydrogen i Norge med transport til kontinentet.
• Dette vil være store løft som vil kreve at statlige og private aktører samarbeider.

– Det må være et kommersielt rammeverk som danner grunnlaget for løsningene. Et slikt rammeverk kan være en kombinasjon av gassleveranser og industrielt samarbeid, sier Terje Aasland til Energi og Klima.

Danmarks neste regjering må senke landbrukets utslipp

Nyheten: Det kreves omfattende innsats i den danske sektoren med høyest utslipp hvis målet om 70 prosent kutt i 2030 skal nås.

Bakgrunn: 1. november velger danskene nytt Folketing. Uansett hvem som vinner regjeringsmakt, blir klima- og energipolitikken en sentral oppgave for den neste regjeringen. Danmark har lovfestet at klimagassutslippene i 2030 skal være 70 prosent lavere enn i 1990.

Utslippene i 2020 var på 41,8 millioner tonn CO₂-ekvivalenter (CO₂e) – om lag 20 millioner tonn gjenstår å kutte før 2030. Ifølge den sittende regjeringen dekker dagens planer og prioriterte midler tre fjerdedeler av dette utslippsgapet.

Landbruket blir en nøkkelsektor. Landbruk og skogbruk står til sammen for 35 prosent av utslippene, og andelen forventes å øke til hele 45 prosent i 2030. Men landbrukets utslipp har ikke falt siden 2010, skriver Information (krever abonnement).

I fjor vedtok Folketinget en avtale om grønn omstilling av landbruket som innebar et kutt på 1,9 millioner tonn. Men av klimaplanen regjeringen nylig la frem, fremgår det at landbruket må kutte hele fem millioner tonn CO₂e ekstra innen 2030 for at 70 prosent-målet skal nås.

Hva skjer videre? Etter nyttår må det nye Folketinget ta stilling til en rapport fra en ekspertgruppe om klimaregulering av landbruket, skriver Information. CO₂-avgift er et aktuelt tiltak.

Følg valgkampen: Danmarks Radio følger valgkampen minutt for minutt på en liveblogg.

Wikipedia har en oversikt over meningsmålingene.

Starmers plan for grønn vekst

Nyheten: Etterisolering av trekkfulle hus, utslippsfri strøm og avkarbonisert industri – slik vil Labour-leder Keir Starmer vinne det neste valget.

Bakgrunn: Labour har en enorm ledelse på meningsmålingene, de konservative vakler. Under landsmøtet i slutten av september la Starmer frem planen for grønn vekst i Storbritannia:

• Etterisolere 19 millioner boliger i det neste tiåret – britene har Europas mest trekkfulle hus.
• Opprette et statseid energiselskap, Great British Energy, som skal investere i fornybar energi.
• Utslippsfri kraftproduksjon i 2030.
• Satsing på grønt hydrogen og elbiler.
• Innføre teknologi for grønn stålproduksjon, avkarbonisere industrien.

Tiltakene er i tråd med råd gitt av energieksperter som IEA-sjef Fatih Birol, skriver Guardian: Topp prioritet til energieffektivisering, mer fornybar, gi folk alternativer til fossil transport, invester i lavkarbon industri.

Norge og EU: Økt press for avtale om gasspris

EU-beslutninger på energi- og klimafeltet påvirker Norge fortløpende. Energi og Klimas EU-korrespondent Alf Ole Ask dekker disse sakene. Her er de øvrige sakene fra de siste ukene:

EU-kommisjonen legger økt press på Norge for avtale om gasspris: EU-kommisjonen står imot kravet fra en rekke medlemsland om å innføre pristak på gass. Men den legger et enormt press på at Norge blir enige med EU om tiltak for å kutte gassprisen.

Han leder samtalene med EU om gassmarkedet: Norge og EU har nedsatt en felles arbeidsgruppe som skal se på tiltak for å få ned gassprisen. EU-ambassadør Rolf Einar Fife leder arbeidet fra Norges side.

PODKAST: Industridød og saktegående skiheiser: Konsekvenser av energikrisen i Europa, med fagsjef Knut L. Baumann i Norsk Industri og EU-korrespondent Alf Ole Ask.

• OBS: Husk at du kan få alle saker fra EU-korrespondenten i innboksen – påmelding her.

Fra tankesmier og forskning

Kraftsystem for karbonnøytralt Europa: Entso-E, sammenslutningen av sentralnettsoperatører, la denne uken frem sin visjon for hvordan kraftsystemet bør utformes når Europa er karbonnøytralt.

1,5 grader? EU må kutte raskere: EUs klimamål er ikke forenlig med å begrense global oppvarming til 1,5 grader, skriver forskningsinstituttet Climate Analytics i en rapport. Først ved å øke ambisjonen fra 55 til 66 prosent utslippskutt innen 2030, vil EU være på linje med 1,5 grader. Netto null bør nås i 2040–45, ifølge rapporten, som presenterer ulike scenarioer.

– Ukraina kan bli Europas grønne kraftsenter:Vladimir Putin har uforvarende lagt til rette for en rask, grønn omstilling av Ukrainas energisystem og industri, skriver Amory Lovins og Svitlana Romenko i en artikkel på Energy Transition. Med stort potensial for fornybar energi og effektivisering vil transformasjon av energisystem og avkarbonisering av industri være enklere enn noe annet sted i verden, skriver de.

Regler for karbonfjerning: 30. november vil EU-kommisjonen legge frem et lovforslag om sertifisering av karbonfjerning. Europaparlamentets utredningstjeneste har laget et notat om bakgrunnen: Sustainable carbon cycles. Promoting removal, storage and recycling.

Hva forventer EU av Norge? NTNU og SINTEF arrangerer denne uken sitt European Strategy Summit. 14. oktober er det frokostmøte i Brussel med tittel «Norge sett utenfra: Hva forventer EU av oss?». Kan følges på nett.

Grønnere byer: Forskningsprosjektet Elexia skal hjelpe byregioner til reduserte utslipp, mer effektiv energibruk og bedre utnyttelse av ressurser. Prosjektet ledes av NORCE og er finansiert gjennom EUs forskningsprogram Horisont Europa. Pilotprosjekter i Sines (Portugal), Stor-København og Bergen.

Nye data: Vind, sol og kull til unnsetning

Mindre vann- og atomkraft: På grunn av tørken falt produksjonen av vannkraft med hele 25 prosent i EU i første halvår 2022, skriver tankesmien Ember i en rapport. Det ble også produsert 12 prosent mindre atomkraft sammenlignet med året før, også dette dels grunnet værforhold, dels vedlikeholdsbehov i Frankrike og nedstengninger i Tyskland. Mer vind (+14%) og sol (+25%) dekket inn halvparten av bortfallet, mens mer kullkraft dekket inn resten.

Frankrike planlegger en gradvis innfasing av mer atomkraft igjen utover høsten og vinteren, men energigiganten EDF ligger etter skjema, melder Les Echos.

Mange nye soljobber: Bransjeorganisasjonen Solar Power Europe har gitt ut EU Solar Jobs Report 2022. Solenergisektoren sysselsatte 466000 i EU i 2021, en økning på 30 prosent siden 2020. Bransjen sier EU vil ha over 1 million ansatte i 2030 hvis EU-kommisjonens mål om sterk vekst i solkraft blir innfridd.

• Les også: Solenergi: Grafene som viser hvordan det norske markedet nå virkelig tar av, inkludert sammenligning av markedene i Sverige, Danmark og Norge.

Biomasse sysselsetter flest: Det er om lag 1,2 millioner arbeidsplasser i fornybar energi i EU, ifølge en rapport fra IRENA. 314000 av disse er innen biomasse fra skog- og landbruk. Organisasjonen teller jobber på en annen måte enn Solar Power Europe, og kommer til 235000 arbeidsplasser innen solceller og 298000 i vindkraft.

Nytt siden forrige utgave

Søksmål mot «grønn» gass- og atomkraft: EUs taksonomi skal prøves for EU-domstolen. Østerrike har klaget inn EU-kommisjonen etter beslutningen om at investeringer i gass- og atomkraft på bestemte vilkår kan klassifiseres som grønne. Østerrike forsøker å få med flere medlemsland på søksmålet. Også flere miljøorganisasjoner, blant dem Greenpeace, har klaget på beslutningen.

Hellas 100% fornybar: I fem timer fredag 7. oktober kom all strøm i det greske kraftsystemet fra fornybar energi, skriver PV Tech. Hellas er inne i en rask omstilling fra kullkraft til fornybar. I første halvår var fornybarandelen på 46 prosent.

Niedersachsen skal bli Tysklands energinav: Den nordvestlige delstaten er allerede nummer en i vindkraftproduksjon. Etter den sosialdemokratiske valgseieren 9. oktober vil ministerpresident Stephan Weil sikre tetposisjonen innen energi generelt, og akselerere omstillingen mot fornybar energi og en hydrogenøkonomi. SPD vil trolig danne regjering med De Grønne, som også gjorde et godt valg.

Lesetips: Den tyske Gazprom-lobbyen: Hvordan ble Tyskland så avhengig av russisk gass? Journalistene i tyske Correctiv har kartlagt nettverkene av politikere, energitopper og advokater som ledet Tyskland denne veien. Les artikkel på engelsk.

På dagsordenen fremover

Forhandlinger mellom Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen pågår om de ulike delene av Fit for 55-pakken, som skal sette EU i stand til å nå klimamålet for 2030.

17.-18. oktober: EUs landbruks- og fiskeriministre møtes.

18. oktober: EU-kommisjonen legger frem sitt arbeidsprogram for 2023.

20.-21. oktober: EU-toppmøte

24. oktober: EUs miljøministre møtes.

25. oktober: EUs energiministre møtes.

26. oktober: EU-kommisjonen legger frem lovforslag om forurensning:

• Integrated water management – revised lists of surface and groundwater pollutants
• Revision of EU ambient air quality legislation
• Review of the urban wastewater treatment directive

27.-28. oktober: Oslo: Høring om karbonfangst og -lagring (CCUS forum), arrangert av Olje- og energidepartementet og EU-kommisjonen. Mulig å delta på nett.

Slutten av oktober: EUs miljøbyrå (EEA) legger frem foreløpige tall på utslipp av klimagasser i EU i 2021.

1. november: Folketingsvalg i Danmark.

6.-18. november: COP27: FNs klimatoppmøte og -forhandlinger i Sharm El-Sheik, Egypt. Abonner på nyhetsbrev om COP27.

9. november: EU-kommisjonen legger frem melding om gjødsel og regler for utslipp fra biler, lastebiler og busser.