Uansett hvem som blir fransk president: Fremtiden er atomkraft

De to franske presidentkandidatene Emmanuel Macron og Marine Le Pen er enige om én ting: Frankrikes energifremtid er en sterk satsing på atomkraft.

Valgplakater med Macron og Le Pen
Emmanuel Macron og Marine Le Pen møtes i andre valgomgang. Foto: NTB/AP

Det er ikke klima, men folks personlige økonomi som har dominert presidentvalgkampen i Frankrike så langt.

Krigen i Ukraina har forsterket dette, fordi velgerne peker på økte energipriser og økte matpriser som de to faktorene som spiser opp kjøpekraften deres.

12 ble til 2

Søndag avgjorde franske velgere at det er lederen for Nasjonal Samling, Marine Le Pen, som skal utfordre den sittende president Emmanuel Macron i andre valgomgang.

Hele 12 kandidater stilte i første valgomgang, ettersom ingen fikk mer enn 50 prosent. Er det de to med flest stemmer som går til andre valgomgang 24. april.Foto: Alf Ole Ask

Macron gikk seirende ut med 27,41 prosent, Le Pen fikk 24,11. Poll of Polls viser at Macron leder med 53 mot 47 prosent foran andre omgang. I 2017 vant han med 66,1 mot Le Pens 33,9 prosent.

I innspurten til første valgomgang kom FNs klimapanel med nok en rapport. Den førte til mye oppmerksomhet om klima i mediene, men det smittet ikke over på valgkampen.

Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen

Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.

Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.

Abonner på EU-korrespondenten:

De to kandidatene er uenig om mye, også i energi- og klimapolitikken. Men de overbyr hverandre når det kommer til atomkraft.

Alle vil ha atomkraft

Omkring 75 prosent av all elektrisitet i Frankrike er produsert med atomkraft. Ingen andre land i Europa er i nærheten av en slik andel atomkraft i energimiksen. Dette gjør at landet har en av kraftsektorene i EU med lavest utslipp av drivhusgasser.

President Macron lanserte i februar en «gjenfødelse» av den franske atomindustrien.

Han vil forlenge livsløpet for de reaktorene som alt er i drift med 10 år, fra 40 til 50 år. Han vil i de neste tiårene bygge seks nye reaktorer som skal være moderne tredje generasjons trykkvannsreaktorer. Den første skal så ferdig i 2035.

Blir kostbart

Den franske el-giganten EDF har anslått at seks nye reaktorer vil koste rundt 50 milliarder euro, eller 500 milliarder kroner.

Macron har hintet om at han ønsker å gjøre EDF, der staten i dag er majoritetsaksjonær, til et helstatlig selskap.

Nå er det bred enighet i Frankrike om at atomkraften er helt nødvendig om landet skal nå klimamålene.  

Frankrike har vært en pådriver for at EU skal innlemme atomkraft i taksonomien (EUs regler for bærekraftige investeringer.) Det er nå opp til Europaparlamentet og Ministerrådet (medlemslandene) å si ja eller nei til Kommisjonens forslag.

Bygge mer

Marine Le Pen vil også satse tungt på atomkraften. Hun vil gjenåpne de to reaktorene ved Fessenheim som ble stengt for to år siden.

Hun vil utvide levealderen av de nåværende reaktorene til 60 år.

I tillegg lovet hun at det skal bygges fem såkalte EPR-reaktorer (tredje generasjons trykkvannsreaktor) innen 2031 og ytterligere fem som skal være i drift i 2036.

Hun har døpt sin atomkraftplan for «Marie Curie,» oppkalt etter den fransk-polske vitenskapskvinnen som oppdaget de radioaktive grunnstoffene polonium og radium.

Ned med vindmøllene?

Frankrike produserer i dag 8 prosent av sin strøm med vindmøller. Le Pen sa i fjor at hun ville rive disse, senere har hun moderert seg og sagt at de som er mest til skade på natur, skal rives. I tillegg vil hun ikke bygge nye.

Hun vil satse mer på vannkraft og geotermisk energi.

Macron har i sin energiplan at solenergi skal tidobles frem til 2050, og det skal bygges 50 havvindparker, mens vindkraft på land bare skal dobles frem til 2050. Grunnen til det er at dette er meget omstridt også i Frankrike.

EU enighet om karbontoll

Macron har allerede oppnådd en prinsipiell enighet om karbontoll (CBAM ) i EU. Dette har vært viktig for å hindre at industri fra land med mindre restriktiv klimapolitikk kan dumpe varene i Europa.

Han vil gjøre lederlønninger avhengig av at bedriftene respekterer klima og sosiale lover. Han vil også ha strengere miljømerking av produkter og plante 140 millioner trær før 2030.

Le Pen vil investere tungt i hydrogen og opprette et nytt departement for å beskytte dyr og natur. I tillegg få på plass en plan for organisk landbruk i løpet av de neste fem årene.

El-biler fremtiden?

Elektriske biler anser Le Pen som en overgangsteknologi og mener fremtiden er hydrogen.

Hun vil kutte bompenger på motorveier med 15 prosent, hun vil fjerne lavutslippssoner i byen og ekstraskatt på SUV-er og mener at hybridbiler skal få stempel «rene kjøretøy.»

Macron vil ha flere langtids ladestasjoner for el-biler og støtte til el-kjøretøy, men vil også åpne for noen bensinbiler etter 2035.

Strøm og gassprisene

De høye strøm- og gasspriser har selvsagt vært tema i valgkampen.

Le Pen har dempet noe av sin anti-EU-retorikk og vil ikke lenger melde Frankrike ut av hverken euro eller EU. Derimot vil hun ha Frankrike ut av det indre markedet for strøm.

Hun foreslår dramatiske kutt i moms på strøm, gass og drivstoff til 5,5 prosent. Dette vil blant annet kunne kutte bensin- og dieselprisene som har vært en het sak i valgkampen.

Macron og hans regjering har blant annet tvunget EDF til å selge atomkraften billigere. Målet er at energiprisene ikke skal øke mer enn 4 prosent i år. I tillegg er det lansert støttepakker for utsatte husholdninger.

Formannskapet i EU

Frankrike har formannskapet i EU dette halvåret. Dersom Le Pen vinner, vil hun føre en mye mer av en anti-EU-linje. Et eventuelt skifte av president i Frankrike vil skje før det franske formannskapet utløper ved utgangen av juni.

Frankrike under Macron er ikke det landet som presser mest på for det grønne skiftet, men med president Marine Le Pen vil EUs nest største økonomi få en president som er imot en rekke klimatiltak på EU-nivå.

Hun ønsker å gjøre EU om til en sammenslutning av uavhengige stater og redusere EU-kommisjonens makt.

Hun har nylig, i intervju med The Times, sagt at hun håper britene kan komme tilbake til et EU som respekterer hvert medlemslands suverenitet.