Tørr sommer forsterker Europas energikrise
Det er ikke bare den uberegnelige russiske presidenten Vladimir Putin som skaper energikrise i Europa. Tørkesommeren vil forsterke den.
- Europas vannkraftproduksjon stuper på grunn av tørke.
- Lav vannstand i viktige elver som Rhinen gjør at kullkraftverk ikke får tilført kull og reduserer produksjonen.
- Varmt elvevann gjør at kjølevannet fra atomreaktorer kan føre til økte vanntemperaturer som skader naturen. Atomkraftverk må gå med redusert effekt.
Europa svetter. Tørkesommeren 2022 kommer også til å gjøre veien lengre for EU til å bli uavhengig av russisk gass. I tillegg vil den bidra til fortsatt skyhøye energipriser som rammer folk flest og fyrer oppunder inflasjonen.
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
Ambisiøs EU-plan
Den 26. juli sluttet EU-landene seg til Kommisjonens forslag om å kutte 15 prosent av gassforbruket, tilsvarende 45 milliarder kubikkmeter, fra nå og frem til mars neste år. Ordningen er frivillig og har en rekke unntak.
Noe av dette tas ved energiøkonomisering, satsing på fornybar energi, men mye må også hentes ut ved å bruke andre energikilder og ikke minst holde i gang det de har av energiproduksjon på et høyt nivå.
Tørkesommeren gjør dette vanskelig.
Vannkraften i klimakrise
Den energiformen som hardest er rammet av den varme sommeren, er Europas produksjon av vannkraft. Den har falt med nesten en femtedel sammenlignet med 2021, ifølge tall fra Rystad Energy.
Omkring 16 prosent av strømmen i Europa kommer fra vannkraft, i dette tallet er blant annet Norge og land på Vest-Balkan med.
Analytiker Fabian Rønningen hos Rystad Energy viser til at alle store vannkraftproduserende land har hatt nedgang i produksjonen i perioden januar-juli i år sammenlignet med fjoråret.
Men i enkelte EU-land er situasjonen mye mer dramatisk enn dette.
I Frankrike er vannkraftproduksjonen 26,9 prosent lavere enn i fjor, Italia 39,6, Spania 43,9 prosent lavere i januar-juli i år sammenlignet med i fjor.
Til sammenligning er tallet for Norge 6,4 prosent.
Mer varme – større problemer
I sin analyse viser Rønningen til at situasjonen for vannkraftland som Norge og Sverige er lysere, mens det er utsikter til fortsatt tørke og varme i land som Frankrike, Italia og Spania. Det betyr at det tar lengre tid for disse å hente seg inn.
Det gjelder ikke bare for vannkraft fra demninger. I Europa er det mye elvekraft, men ekstrem lav vannføring har gjort at disse også leverer mindre.
Dette betyr at klimaendringene vil sette sitt preg på vannkraftproduksjonen.
«2022 kan være forsmaken på det som vil bli den nye normalen,» avslutter Rønningen sin analyse.
Atomkraft ned
Frankrike får mer enn 70 prosent av sin elektrisitet fra atomkraft. En stor del av atomkraften er stengt ned på grunn av nødvendig vedlikehold. Men den delen av atomkraften som skulle gå for fullt, har redusert kapasitet. Grunnen er at disse ligger langs elver. Vannet i elvene er så varmt at det ikke kjøler godt nok.
Det er innført restriksjoner på å bruke det som kjølevann for reaktorene.
Men dette er ikke den eneste grunnen. Kjølevannet fra reaktorene vil varme opp elvevannet ytterligere. Noe som er skadelig for planter, fisk og dyreliv.
I Frankrike kjører atomreaktorer nå på dispensasjon fordi varmen egentlig skulle ha ført til ytterligere reduksjon i produksjonen.
3. august produserte franske atomkraftverk 26,9 GW mot 40 GW samme dag I fjor, skriver S&P Global Commodity Insights.
Reduksjonen i atomkraft fører til at Frankrike ikke kan eksportere like mye strøm, til glede for sine naboer. I første halvår passerte Sverige Frankrike som Europas største eksportør av elektrisitet.
Mer atomkraft
I andre EU-land, som Belgia, har en nå forlenget livet til ett atomkraftverk.
I den franske valgkampen lovet Emmanuel Macron en storsatsing på atomkraft.
I Tyskland er det nå en debatt om en skal la være å stenge de tre siste reaktorene, rett og slett fordi en trenger strømmen. Den tyske regjeringen dementerte tidligere denne uken at den hadde bestemt seg for å videreføre de tre reaktorene som skal stenges ved utgangen av 2022. Saken er fortsatt til vurdering.
Kullet kommer ikke frem
Tyskland er blant de EU-landene som nå fyrer opp kullkraftverk, for å dekke inn tapet av russisk gass. Mye av kullet fraktes på Rhinen – en hovedpulsåre i den europeiske industrigiganten.
Vannstanden i Rhinen på et historisk lavt nivå. Det fører til at båter som frakter blant annet kull, kan ta mindre last. Noen melder om at de nå bare kan frakte en fjerdedel av hva de kunne før. Det gjør at det må flere båter til for å frakte det samme. Det gjør det dyrere. Dette rammer også en rekke varer, ikke minst kjemiske produkter.
Tørkesommeren fører til at kullkraftverkene ikke kan gå for fullt. Det er antatt at reduksjonen i kulltransporten på Rhinen kan føre til en reduksjon på fire prosent i den totale produksjonen av kullkraft i Tyskland.
Men redusert vannstand og mindre transport av kull og andre varer får store økonomiske konsekvenser. Reuters skriver at økonomer beregner at dette kan redusere veksten i Tyskland med en halv prosent i år.