Storbritannia melder seg på i energisamarbeidet med EU

Britene inne i varmen

Men alt før det hadde britene i desember i fjor gjenopptatt samarbeidet innenfor North Seas Energy Cooperation (NSEC). De forlot dette etter brexit. Dette er et organ som skal samordne utvikling av havvind og ledningsnett i og rundt Nordsjøen. Norge er med her. Dette er formelt ikke et EU-organ, men Kommisjonen har en ledende rolle i samarbeidet.

Financial Times har oppsummert at nettopp energi er et område der det er opplagt at britene har fordeler ved et samarbeid. Avisen viser til at storutbygging av nettopp vindkraft til havs krever tilgang til et europeisk nett.

En kilde i Kommisjonen sier at det er ganske naturlig at energisamarbeidet peker seg ut som en «lavthengende frukt.» – Det er et av de områdene der vi fra før var mest enige, sier kilden.

Flere områder

Britene selv fremstiller seg som nærmest verdensmestre i å bygge ut flytende vindkraft. Men det er ikke bare innenfor havvind at britene er opptatt av økt samarbeid rundt Nordsjøen.

De britiske øyer har også fått øynene opp for karbonfangst og -lagring (CCS) og har delt ut lisenser for å lagre CO₂. I tillegg undertegnet de nylig en avtale – «memorandum of understanding» – om et mulig CCS-samarbeid med Norge.

Politisk samarbeid i tøvær

Observatører peker på at det er flere ting som har bidratt til at det finnes et energipolitisk tøvær. Krigen i Ukraina, med påfølgende energikrise, har brakt EU og Storbritannia nærmere hverandre. Det gjelder ikke minst i samordning av sanksjoner mot Russland. I tillegg har en løst floker som spørsmålet om Nord-Irland. Og ikke minst vises det til at dagens britiske statsminister er mer pragmatisk enn hans forgjengere.

FT viser til at en av de store utfordringene kan bli hvordan britene skal forholde seg til EUs karbontoll (CBAM). Stridsspørsmålet her kan bli om Storbritannia igjen skal knytte sitt kvotehandelssystem til EUs (ETS), med det tapet av suverenitet som det kan medføre.

Bilaterale avtaler

I kjølvannet av møtet i Oostende har også britene signert avtale med ytterligere energisamarbeid med både Nederland og Frankrike.

Avtalen med Nederland skal sikre elektrisitet fra en havvindpark mellom de to land. De skal ha en kabel «Lion Link» mellom havvindparken og både Storbritannia og Nederland. Ifølge pressemeldingen er dette den første i sitt slag.

I avtalen med Frankrike slås det fast at de to landene skal utvide samarbeidet innenfor atomkraft og fornybar energi for å fase ut fossil energi. Avtalen skal også redusere behovet for å kjøpe atombrensel fra Russland. Avtalen inneholder også formuleringer om samarbeid om CCS og økt utveksling av elektrisk kraft.

Mer atomsamarbeid

Den 15. mai samlet Frankrike EU-land som har eller støtter atomkraft, til et møte i Paris. Med på møtet var også EUs energikommissær Kadri Simson. Men britene deltok også som observatører. Formålet med møtet var å erkjenne atomkraftens rolle i arbeidet med å nå målet om klimanøytralitet i 2050. Det ble understreket at Kommisjonen ikke deltok i utarbeidelsen av slutterklæringen fra møtet, men at Simson var der for å følge utviklingen i denne industrien.

Fra det franske vertskapets side ble det understreket at britene var invitert fordi de nå bygge et nytt kraftverk og dermed har viktige erfaringer å komme med, skrev Reuters.

EU-landene enige: Klamrer seg til skjørt klimamål for 2040