Lokket på i milliardstrid mellom Norge og EU

I siste syvårsperiode har Norge, Liechtenstein og Island betalt nesten 30 milliarder kroner i EØS-kontingent (2,8 milliarder euro), eller EØS-midler som UD liker å kalle det.

Norge står alene for omkring 97 prosent av dette.

Nå forhandler Norge og Efta-partnere om hvor mye penger vi skal betale i årene som kommer. Men dette skjer i største hemmelighet bak lukkede dører.

På mer enn et halvt år har det bare vært ett formelt forhandlingsmøte mellom Norge og EU om EØS-midlene. I tillegg til penger forhandles det om markedsadgang for norsk fisk.

Ikke møttes siden juni

I juni i fjor møttes Norge og EU-kommisjonen til det første og hittil eneste formelle forhandlingsmøte. Forhandlingene ble innledet på overtid. Skal en tolke det lille som er kommet frem, skjer det så langt lite.

Kommunikasjonsrådgiver i UD, Mathias Rongved, skriver i en e-post at det har «vært uformelle møter mellom forhandlingslederne og møter i arbeidsgruppene om EØS-midler og markedsadgang for fisk og marine produkter.»

Men ingen formelle forhandlingsmøter.

Fra norsk side er det EU-ambassadør Rolf Einar Fife som leder forhandlingene.

Mer til det grønne skifte

Fra norsk side har en varslet at en vil prioritere at pengene skal gå til «prosjekter innen grønn omstilling, demokratifremme, inkluderende samfunn og beredskap for nye kriser,» skriver kommunikasjonsrådgiver Rongved.

Det grønne skiftet er blitt viktigere for EØS-midlene de siste årene. EUs djerve klimamål og de økonomiske utfordringene disse medfører, forsterker dette.

Kutter CO₂

I et svar til stortingsrepresentant Ingjerd Schou (H) om hva midlene er brukt til, skrev UD i oktober i fjor:

«Innsatsen innen grønn sektor har bidratt til å fremme god miljøforvaltning, tilpasning til klimaendringer og økt bruk av fornybar energi og energieffektivisering. Programmene har planlagt aktiviteter som forventes lede til reduksjon av nesten 1,5 millioner tonn CO₂ årlig».

UD la til at «effektiv og bærekraftig bruk av naturressurser, energisikkerhet, redusert sårbarhet for klimaendringer og en overgang til lavkarbonøkonomi er viktig for økonomisk og sosial utjevning i Europa.»

Her er en oversikt over de sektorene som pengene er brukt på.

Tøffe forhandlinger

Forrige gang ordningen ble forlenget var i 2014. Da ble man enige etter dramatiske forhandlinger på overtid.

Norge har store gassinntekter som følge av krigen i Ukraina. På EU-siden er det forventninger om at Norge har ekstra midler å bidra med. Men foreløpig vil ingen si noe om hvor mange milliarder det kan bli snakk om.

Hva vil det koste?

Rongved skriver at «størrelsen på EØS-midlene blir naturligvis et sentralt tema, men vi kan ikke gå inn på detaljer i forhandlingene.»

Heller ikke EU-kommisjonen gir ved dørene:

«Det er kontakt mellom partene med hensikt å gjøre fremskritt så raskt som mulig,» skriver pressemedarbeider i Kommisjonen, Claire Joawn i en e-post til Energi og Klima.

Avtalen om EØS-midlene er reforhandlet flere ganger etter at avtalen trådte i kraft i 1994. Hver gang har prisen økt.

De prosjektene som finansieres av inneværende periode, utløper i 2024, innen da må Norge og de tre Efta-landene bli enige med EU om en ny ordning.

Gjennomgang av ordningen

Ap-Sp-regjeringen varslet allerede i Hurdalsplattformen at de vil ha en gjennomgang av virkningene av EØS-midlene. Rapporten, som Fafo lager, skal presenteres 16. februar.

De 14 fattigste av EUs 27 medlemsland nyter godt av ordningen. Polen er den største mottager av EØS-midler med Romania som nummer to.