– Vi samarbeider med alle involverte, avsluttet han.

Men han kom ikke med flere detaljer.

OED: Ikke hørt noe

På direkte spørsmål fra Energi og Klima om EU-kommisjonen har tatt dette opp med Olje- energidepartementet, er svaret nei.

Ifølge kommunikasjonssjef Arvid Samland er det heller ikke planlagt noen møter der pristak på gass er tema.

Han viser til at den norske regjeringen ikke selger gass, men det gjør selskapene.

Equinor selger mest

Equinor er den suverent største selgeren av olje og gass fra norsk sokkel. Ved siden av å selge den gassen det selv produserer, selger Equinor gass for Petoro. Det er den gassen som staten eier direkte og som utgjør omkring 40 prosent av all gass fra norsk sokkel.

Opptatt av velfungerende markeder

Equinor vil ikke kommentere direkte på hvilke henvendelser de har fått fra EU:

«Equinor er opptatt av velfungerende markeder og jobber aktivt med å sikre gassleveranser til Europa. Som en ansvarlig leverandør, er vi også opptatt av at myndigheter har den nødvendige informasjon om våre operasjoner. Slik forsyningssituasjonen ser ut vil LNG denne vinteren være prissettende i Europa og vi observerer at Kommisjonen og medlemslandene har sterkt søkelys på å øke tilgjengeligheten,» skriver mediatalsperson Magnus Frantzen Eidsvold i Equinor i en epost til Energi og Klima.

Lite begeistret for ideen

Hverken Equinor, der staten eier 67 prosent, eller den norske regjeringen er begeistret for tanken om å innføre pristak på gass eller olje. Det siste har blant annet vært tema på G7-møtet i sommer.

«Equinor er opptatt av velfungerende markeder og en fri prisdannelse. Markedspriser er uttrykk for forholdet mellom tilbud og etterspørsel, og dermed en del av grunnlaget for tiltak både på etterspørsel- og forsyningssiden på kort, mellomlang og lang sikt,» skriver Franzen Eidsvold. 

– Hva er den norske regjeringens holdning til et pristak på gass eller olje for å avhjelpe de høye energiprisene i Europa?

– Prismekanismen er en effektiv måte å balansere tilbud og etterspørsel på. Høye priser er resultatet av knappe ressurser, slik det er for olje og gass i dag. Høye priser gir produsenter interesse av å øke tilbudet samtidig som forbruket blir begrenset, noe som er klokt. Om høye priser gir uønskede fordelingseffekter så kan det løses gjennom ulike tiltak slik det har blitt gjort for strøm i Norge, meddeler olje- og energiminister Terje Aasland via sin informasjonsavdeling.

Frykter for tilgang på gass

EU har behov for store mengder gass for å fylle lagrene. Dersom det innføres et pristak, er frykten at milliarder med kubikkmeter flytende gass (LNG) som nå importeres fra USA, Midtøsten og Afrika ender opp andre steder der prisen er høyere. Gassprisen settes av LNG-importen. En annen bekymring er at et tak på gassprisen, kan bli et gulv.

Spania og Portugal har på helt spesielle vilkår fått innført pristak på gass til kraftverk. Prislappen er 80 milliarder kroner, som alle gassbrukerne til slutt må dekke.

EUs energibyrå Acer har også advart mot å gripe inn i energimarkedene, og Kommisjonen har stort sett fulgt deres anbefalinger.

Men presset for å komme opp med noe som regulerer energimarkedet er betydelig, selv om det ikke er flertall for dette blant medlemslandene nå.

Italia og Hellas er to av landene som presser på for et pristak.

Det som kan komme til å endre bildet, er dersom Russland kutter all gass til Europa. I dag er det 12 av EUs medlemsland som helt eller delvis har fått kutt i gassleveransene fra Russland. Den 26. juli samles EUs energiministre til krisemøte i Brussel, der situasjonen på gassmarkedet blir tema.