Hellas er et av de landene som har vært uttalt skeptisk. Grunnen er at 70 prosent av gassen brukes for å produsere strøm. Hele 15 prosent kutt vil ha betydelige konsekvenser for husholdninger og industrien.

Gass som våpen

Russlands president Vladimir Putin bruker gass som et våpen mot EU.

Det er nå 12 medlemsland i EU som helt eller delvis har fått gassleveransene fra Russland kuttet. EU-kommisjonen skriver i en presentasjon at Russland leverer nå omkring 30 prosent av det gassvolum det i gjennomsnitt har levert over de siste fem år. Russland var før Ukraina-krigen den største eksportøren til EU og leverte vel 150 milliarder kubikkmeter gass pr. år.  

Norge var nest størst og eksporterte i underkant av 120 milliarder kubikkmeter. Norge leverer nå for fullt til EU. Gassen fra Snøhvit, som er flytende gass levert med skip, går til Europa. Grunnen er at prisene er høyest her, opplyser Equinor som selger mesteparten av gassen fra norsk sokkel.

Klimavalg: Putins håp er et Europa i krise og opprør.

Bakom spøker Putin

Det store spøkelset da Kommisjonen la frem sitt forslag 20. juni, var at russiske Gazprom ikke skulle starte opp igjen gassrørledningen Nord Stream 1. Den var nede for vedlikehold i juli. Denne ledningen ligger på havbunnen av Østersjøen og leder gass direkte fra Russland til Tyskland. Sist torsdag startet ledningen opp som planlagt, men volumene som eksporteres er mindre enn maksimum. Nord Stream 1 kan levere vel 50 milliarder kubikkmeter, men leverer nå rundt 40 prosent av kapasiteten, skriver Reuters.

Må fylle lagrene

EU har vedtatt at gasslagrene skal være 80 prosent fulle innen november. Dette vil de ikke nå om Russland kutter all gass. Uten gasslagre på minst dette nivået, vil EU-land kunne ende opp med rasjonering av gass til vinteren. Kommisjonen understreker at dersom en ikke gjør tilstrekkelige tiltak nå, vil situasjonen kunne bli mye verre til vinteren.

EU-kommisjonens kriseforslag risikerer likevel å bli betydelig utvannet. EU-diplomater forklarer for Energi og Klima at det er flere medlemsland som krever at deres spesielle stilling må tillegges vekt. Det er ikke minst land i Sør-Europa som understreker det. Flere av disse er heller ikke fullt innlemmet i det felles gassmarkedet. Dette er blant annet forklaringen på at Spania og Portugal tidligere i år fikk innføre en makspris på gass til kraftsektoren.

Vanskeligere å utløse krisemekanismen

Ifølge Kommisjonens opprinnelige forslag skal det lite til for å gjøre 15 prosent kutt lovpålagt. I de dokumentene som det nå jobbes med, skal kravet til dette skjerpes. Det foreslås at det må være minst fem land som krever det, ikke bare tre. I tillegg inneholder også Kommisjonens forslag krav om at medlemsland som ber om at kuttene gjøres obligatoriske, selv må ha kuttet 15 prosent.

Kutte prisen

Flere land som for eksempel Hellas og Italia har ønsket seg makspris på gass, men så langt sitter det langt inne, viser en sak Energi og Klima publiserte nylig.  

Kommisjonen presiserer også at denne pakken ikke inneholder forslag om pristak eller andre direkte inngripen i markedet. Men viser til at dersom en kutter forbruk av gass ved sparing eller å bruke andre energikilder, vil det kunne bidra til å redusere prisen.

EU vil lempe på statsstøtte-regler og oppfordrer medlemsland til å innføre/forlenge støtteordninger for dem som rammes hardest av de høye energiprisene.

Nok et toppmøte?

Tirsdag samles energiministrene i Brussel til det siste av flere krisemøter det siste året. EU har ikke utelukket å kalle inn til ekstraordinært toppmøte om energisituasjonen om det skulle bli nødvendig. Dette var tema på toppmøtet i juni, men det blir opptil det tsjekkiske formannskapet i første omgang å vurdere dette.