Det var på selveste lille julaften at den belgiske regjeringen la frem den nye avtalen om atomkraft. Etter flere uker med usikkerhet, er det klart: Målet om å stenge ned de syv reaktorene står ved lag, men det åpnes for ny atomkraft med ny teknologi. Partiene som utgjør regjeringskoalisjonen er enige om å investere rundt 100 millioner euro, som tilsvarer en milliard kroner, i utvikling av små reaktorer, skriver Reuters.

Bakgrunnen for at Belgia fikk en debatt om å revurdere nedstengingen, var blant annet den energikrisen som nå rir Europa. I tillegg var det usikkerhet om det gasskraftverket som skal erstatte atomkraft ville være klart. Det var også sterke stemmer som mente det var galt å erstatte atomkraft med forurensende gasskraft. Det var en berettiget frykt for forsyningssikkerhet, uten atomkraft.

Energipriser til himmels

Atomkraftdebatten har skutt fart i flere EU-land etter at gassprisene har økt og trukket strømprisene med seg til nivåer en knapt har sett tidligere. I tillegg har kvoteprisen for CO₂ satt rekorder. Dette har gjort at fornybar er lønnsom, men det er også atomkraft. Med dagens energipriser håver energiselskapene inn penger, mens forbrukerne blør. Omkring 20 EU-land har innført tiltak som demper virkningene av de høye gass og strømprisene. Det handler om avgiftskutt og direkte støtte til husstander og små bedrifter. Ordninger lik de Norge har innført.

Atomstrid i EU

Atomkraft har også skapt strid innenfor EU. Kommisjonen skulle før jul ha avgjort en langvarig disputt om atomkraft og gass kan ansees som bærekraftig. Det vil si at de blir endel av den såkaltetaksonomien. Beslutningen om dette skulle ha kommet 22. desember, men er nå utsatt til utpå nyåret. Grunnen er at motsetningene er så sterke. Tyskland og Frankrike står på hver sin fløy. Tyskland stenger snart sin siste reaktor, mens Frankrike har 70 prosent av sin strøm fra atomkraft.