Fredag avsluttet 20 atomkraftstater, 11 av dem medlem av EU, en konferanse i Paris der de i sluttdokumentet understreker at verden ikke når klimamålene uten å satse på mer atomkraft. 

Hele 10 prosent av verdens produksjon av strøm kommer fra atomkraft. I forkant av neste klimatoppmøte (COP 28), som skal holdes i De forente arabiske emirater i månedsskiftet november-desember, legger atomstatene fram en rekke krav og tilbyr nye atomkraftstater hjelp til å bygge og utvikle denne energiformen.

Atomkraft splitter EU-land

Atomkraft, eller kjernekraft som det også kalles, er en sak som splitter de 27 medlemmene i EU. Fra land som Tyskland, Danmark og Østerrike som ikke ønsker atomkraft, til land som Frankrike som er atomkraftens fremste ambassadør. Sverige har gått fra å være lunken til atomkraftens fremtid, til nå å satse på å bygge nytt. Belgia, som egentlig skulle avvikle sine verk, har utsatt dette i 10 år på grunn av energikrisen. Tyskland derimot har stengt ned sine reaktorer. Forbundskansler Olaf Scholz var nylig tydelig på at det er helt uaktuelt at Tyskland igjen skal ha atomkraft.

• Les også: Atomkraft splitter EUs utenrikspolitikk.

EU som organ har ingen oppfatning om hvorvidt et medlemsland skal ha eller ikke ha atomkraft. Energiform er opp til det enkelte medlemsland å avgjøre. Men Frankrike har det siste året vært meget aktive i EU med å presse på for å sikre at atomkraften anerkjennes som en energiform som har sin plass i det grønne skiftet. Nå har de også fått med seg atomkraftlandene i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) med på dette.  Det betyr at USA er med på denne betydelige promoteringen av atomkraft.

Tetter samarbeid om atomkraft

De 20 landene ønsker et sterkere offentlig/privat partnerskap og sikre finansiering for å holde oppe produksjonen i eksisterende anlegg, langsiktig håndtering av avfall, skape nye atomprosjekter internasjonalt og redusere økonomisk risiko ved å sikre offentlige støtteordninger.

Konkret ber de om at internasjonale, regionale og nasjonale finansinstitusjoner åpner pengesekken for atomkraft. De ber om at atomkraften i større grad inkluderes både sosialt og miljømessig, fordi «dette er en av de null- og lavutslippsteknologiene som i vesentlig grad kan bidra til å bremse klimaendringene.»

De 20 atomkraftlandene sier de er villige til å dele beste praksis, for å sikre alt fra forsyningslinjer for brennstoff til kraftverkene til å håndtere det radioaktive avfallet.

• Les vårt ekspertintervju: Langt frem for atomkraft i Norge

Frankrike leder an

Det var Frankrike sammen med OECDs atombyrå (NEA) som var vertskap for møtet, som ble holdt i hovedkvarteret til Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) i Paris.

Frankrike er også ett av de landene som leverer atomkraftverk.

• Les også: Atomkraft en del av EUs taksonomi – men på strenge vilkår.

Det var atomkraftlandene Bulgaria, Canada, Tsjekkia, Estland, Finland, Frankrike, Ghana, Ungarn, Japan, Korea, Polen, Romania, Nederland, Slovakia, Slovenia, Sverige, Tyrkia, Ukraina, Storbritannia og USA, som var samlet til møte OECD-hovedkvarteret I Paris.  De fleste var representert med sine energiministre.

Møtet i Paris fulgte opp signalene fra G7 som i april understreket atomkraftens rolle for å nå klimamålene.

11 av de 20 landene er med i EU. Italia var med som observatør, men deltok ikke i utformingen av slutterklæringen. Italia er det eneste G7-landet uten atomkraft, men dagens regjering arbeider med planer om å innlemme atomkraft i landets energimiks.

Vil du vite mer om atomkraft – finner du alle artiklene på Energi og Klima her.