Atomkraften splitter EUs klima- og utenrikspolitikk
Uenighet om atomkraft splitter EU i synet på fornybart hydrogen, sanksjoner mot Russland og hva unionens klimadiplomati skal være. Tyskland og Frankrike står på hver sin side.
EU-landene samlet seg fredag 24. februar om en tiende sanksjonspakke mot Russland. Ett år etter angrepet på Ukraina, var det én ting de ikke rørte. EU-landene stanser heller ikke nå import av brensel til atomreaktorer.
Grunnen er enkel: Russland er den nest største leverandør av uran til EU-landene med en markedsandel på rundt 20 prosent.
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
EU importerer over 90 prosent av uranet som brukes i atomkraftverkene.
Reaktorer fra Russland
Hele 18 av 103 atomreaktorer som er i drift i EU er bygget med russisk teknologi. Det innebærer serviceavtaler som knytter EU-land til Russland, skriver nettstedet Energy Monitor.
Det er i så ulike land som Bulgaria, Finland, Ungarn, Slovakia og Tsjekkia at de har russiskbygde reaktorer.
Og atomkraft står for omkring 25 prosent av strømmen i EU-landene.
- Les mer om Russlands grep om EUs atomkraft her.
Nettstedet Politico skrev 23. februar at stans i importen av uran har vært tema i de forhandlingene om sanksjoner som denne uken er ført på ambassadørnivå. Men når dette ikke er kommet med, skyldes det ikke minst at Ungarn har motsatt seg nye tiltak. Landet planlegger nye reaktorer med russisk teknologi. Det samme gjør Bulgaria. Sanksjoner må vedtas enstemmig.
Energien flommer
Fra før har EU stanset importen av olje, men heller ikke gass er omfattet av sanksjoner.
Derimot har Russland kuttet eksporten av gass. Før krigen sto Russland for 40 prosent av gassen som ble konsumert i EU. Nå er tallet under 10 prosent. Men fortsatt er dette viktig for å sikre gass til særlig EU-land i øst.
Hvor grønn er min reaktor?
Nylig la EU-kommisjonen frem en såkalt delegert lovgivning (delegated act) som definerer hva som kan kalles grønt hydrogen. Frankrike har drevet omfattende lobbying for å få godkjent atomkraften som energiform uten utslipp, selv om den ikke kan sies å være fornybar. Det fikk de delvis medhold i. Nå kan det lages grønt hydrogen av atomkraft, forutsatt at de som gjør dette, kjøper like mye fornybar energi. Dette er en løsning som er tilpasset Sverige og Frankrike.
Men dette er omstridt. Tyskland, som avvikler sin atomkraft, liker ikke dette. Østerrike er også imot og har fra før stevnet EU-kommisjonen for Europadomstolen, fordi den på strenge vilkår har sagt at atomkraft kan være en bærekraftig investering. Det vil si innlemmet i taksonomien.
Dette siste var meget omstridt internt i EU, men ble til slutt godkjent.
Trolig godkjent
Det er ventet at den delegerte lovgivningen om hydrogen heller ikke stanses av Ministerrådet eller Europaparlamentet, fordi det må et «superflertall» begge steder for å få det til. Det vil si at minst 365 medlemmer av Europaparlamentet må stemme for et forslag om å forkaste dette. I Ministerrådet må 55 prosent av medlemmene (15 land) som representerer 65 prosent av befolkningen stemme for forslaget som skal stanse en slik lovgivning.
Atomkraftdiplomati
Da EUs utenriksministre sist uke skulle drøfte hva EU skal komme med på neste FN-toppmøte om klima, var det også atomkraften som splittet dem.
EUs utenriksministere måtte på sitt siste møte gi opp å samles om konklusjoner om sitt energi- og klimadiplomati. Rett og slett fordi de ikke ble enige om atomkraftens rolle.
Konfliktlinjene var tydelige. Frankrike med følgesvenner som Ungarn, ønsker at EU i det internasjonale klimaarbeidet skal understreke atomkraftens bidrag til å redusere CO₂-utslipp.
Land som Tyskland og andre er tydelige motstandere av dette. De mener at svaret på klimautfordringen er en omfattende satsing på fornybar energi.
Flere forsøk før november
Dermed ble det ikke noen samlende vedtak om hva EU skal prioritere før årets FN-toppmøte om klima. Det som kalles COP28 og som skal holdes i november. Men i god tid før det ventes det at EU-landene kommer til en avklaring.
Det er i dag 13 av EUs 27 medlemsland som har atomkraft. Land som Sverige og Belgia, som har redusert/avviklet atomkraft, har nå helt eller delvis snudd.
Belgia planlegger for å forlenge to reaktorer med ti år. Den svenske regjeringen har varslet at den vil bygge nye reaktorer i Sverige.
Danner atomkraftklubb
Denne uken var EUs energiministre samlet til uformelt møte i Stockholm. Frankrike benyttet anledningen til å samle atomkraftlandene i EU til et lite særmøte. Bakgrunnen var nettopp å sørge for at atomkraft sikres en rolle som en energiform som kan regnes som lavutslipp, selv om den ikke er fornybar.
De landene som Frankrike har invitert inn i atomkraftalliansen, er Bulgaria, Kroatia, Tsjekkia, Finland, Ungarn, Italia, Nederland, Polen, Romania, Slovakia, Slovenia og Sverige.