Frankrike har sammen med åtte andre EU-land lenge argumentert for at atomkraften må sees på som en nullutslippsteknologi når det gjelder klimagasser. De har ment at denne bør kunne brukes for å produsere såkalt grønt hydrogen. Noe de delvis fikk medhold i da Kommisjonen nylig presenterte reglene for hydrogen-produksjon.

Les også: Slik skal EU nå sitt nye fornybart mål

Men atomkrafttilhengerne gikk et skritt lenger da de i uken før påske nektet å gå med på å øke EUs fornybarkrav til 45 prosent av det totale energikonsumet innen 2030. De ønsket ikke å gå lenger enn til 40, men gikk med på 42,5 etter at de fikk inn formuleringer som løfter frem atomkraften.

Mye atomkraft – mindre fornybart

Land som for eksempel Frankrike og Sverige har lave utslipp fra sin produksjon av strøm. I Frankrike fordi landets dominerende energikilde er atomkraft, Sverige fordi det har atom- og vannkraft.

«Teksten sier at land med lave karbonutslipp er pålagt å bruke mindre fornybar energi i produksjonen av hydrogen enn andre land. Dette reduserer på en effektiv måte kravene til at industrien skal skifte til fornybare ressurser», skriver politisk direktør Luke Haywood i European Environment Bureau (EEB) i en e-post til Energi og Klima.

EEB er et nettverk som består av 180 klima- og miljøorganisasjoner i mer enn 30 land.

Kompromisset som Ministerrådet og Europaparlamentet med hjelp av Kommisjonen kom frem til, var at man anser hydrogen produsert med atomkraft som lavkarbon.

Atomkraft dikterte fornybart mål

Haywood fortsetter: «Såvidt jeg vet er dette første gangen at fornybarmål på noen måte er endret av andre lavkarbonteknologier og på den måten undergraver dette målsettingen med direktivet for fornybar energi.»

I sin e-post minner han om at en rekke medlemsland sammen med Kommisjonen og Europaparlamentet argumenterte for minst 45 prosent som et mål. Men endte på 42,5 pluss 2,5 prosent som er frivillig.

«Begge disse målene vil glede de landene som håper at atomkraft skal hjelpe dem med avkarbonisering», avslutter Haywood.

Det var etter en maraton-forhandling på 14 timer at en på morgenen 30. mars kom til enighet. Atomkraftlandene var mange nok til å blokkere en avtale. Den endelige avtalen som nå er inngått, skal godkjennes av Europaparlamentet og Ministerrådet før den blir lov.  Samtidig med at EU-landene kranglet om atomkraftens rolle i fornybardirektivet, blokkerte Tyskland den allerede fremforhandlede avtalen om å stanse salg av nye biler med forbrenningsmotor etter 2035. Uten en avtale alle stilte seg bak, kunne EU risikere at et eventuelt forslag ikke ble godtatt av Rådet.

Fornøyde atomkraftvenner

Og de som argumenterte for å gi atomkraften anerkjennelse som utslippsfri, var ganske fornøyd.

Ifølge lederen for Europaparlamentets miljøkomite, franskmannen Pascal Canfin, anerkjenner kompromisset atomkraftens spesielle rolle. «Den er hverken grønn eller fossil,» skrev han på Twitter.

Bakgrunnen for dette er at hydrogen laget med elektrolyse med strøm fra atomkraftverk karakteriseres som lavkarbon.

Den franske energiminister Agnès Pannier-Runacher sa at avtalen var et viktig skritt i retning av å anerkjenne atomkraftens rolle i å redusere utslipp.

Trenger atomkraften

I forbindelse med EU-toppmøtet i slutten av mars var den svenske statsministeren, Ulf Kristersson, tydelig på atomkraftens rolle.

­– Vi deler i bunn og grunn Frankrikes oppfatning om at atomkraften er en helt avgjørende del av klimaomstillingen, sa han.

Og det var Sverige som ledet forhandlingene på vegne av medlemslandene og som snekret kompromisset.

I løpet av få år har atomkraften fått en betydelig økt anerkjennelse i EU. Den er sammen med gasskraft, på visse strenge vilkår, karakterisert som en bærekraftig investering i EU. Det er omfattet av taksonomien.

Les også: Atomkraften splitter EU i utenriks- og klimapolitikk.

Rett nok fases atomkraften ut i Tyskland og har sine svorne motstandere også i land som Danmark, Østerrike og Luxembourg.  

11 land advarte i slutten av mars mot å ha med atomkraft som endel av målet for fornybar. Det var minst ni land som før kompromisset ble inngått, ville ha dette med.

Anført av Frankrike har 13 land understreket behov for «fordelaktige industrielle og finansielle rammeverk for nye atomkraftprosjekt,» skriver Reuters.