Etter noen runder med kvalitetssikring og flikking på detaljer har regjeringen nå lagt frem en sikringsordning som gjør at staten tar en del av kostnadene som de skyhøye strømprisene betyr for forbrukerne.

Ordningen betyr at staten dekker halvparten av kostnadene på beløp som overstiger 70 øre/kWh i en måned. Blir gjennomsnittlig strømpris 120 øre/kWh dekker staten 25 øre, blir prisen 200 øre/kWh dekker staten 65 øre/kWh.

Den dekker et forbruk opp til 5000 kWh i måneden, men ikke strømforbruk ved fritidsboliger. Det siste har trolig langt viktigere fordelingspolitisk effekt enn om «taket» hadde blitt satt noe lavere. Hyttefolket på Hafjell, Beitostølen og Geilo må betale fullpris for strømmen gjennom vinteren.

Ordningen skal gjelde for månedene desember, januar, februar og mars – som er de fire månedene hvor mange bruker mye strøm til oppvarming.

Stilner ropene i kommentarfeltene? Neppe. Men grunnlaget for protestene bør være betydelig dempet, selv om strømregningen også med den nye sikringsordningen vil være mye høyere enn i et normalår.

Forhåpentligvis får hovedtrekkene i ordningen bred støtte i Stortinget.

• Det har kommet relevant kritikk mot den foreslåtte ordningen fra blant annet NBBL, fordi borettslag ikke får støtte til kostnader knyttet til felles oppvarming og varmt vann. Dette bør ordnes opp i Stortinget. (Dette kulepunktet er lagt til teksten søndag 12.12 om ettermiddagen.)

De som bekymrer seg over at prissignalene i markedet blir borte, kan ta det helt med ro. At strømprisen er høy, vil fortsatt merkes. Samtidig er det bra at det ikke gripes inn i kraftmarkedet. Ordningen tukler ikke med prisdannelsen på strøm.

• Les ekspertintervju: Slik virker kraftmarkedet

Fordi ordningen organiseres som den gjør, med en rabatt som nettselskapene kan trekke fra på regningen, kan den gjennomføres raskt. Ordninger med kontantutbetalinger til alle kan ikke staten innføre på et blunk. Systemene er ikke rigget slik at staten enkelt kan betale ut penger til alle, selv om staten har alle redskapene som trengs for å kreve folks penger inn.

Støtte kun ved høy strømpris

Dessuten hadde finansminister Trygve Slagsvold Vedum et godt poeng da han understreket at ordningen vil komme de delene av landet til gode som faktisk har hatt og har en høy strømpris, altså sør for Dovre. Det blir ingen rabatt der strømprisen ikke har vært spesielt høy, som i Nord-Norge og Trøndelag. Men skulle et eller annet inntreffe som driver strømprisen til himmels også der, vil innbyggerne i disse delene av landet selvsagt også bli omfattet.

Ordningen er derfor mer treffsikker enn en flat sum til alle.

Både Vedum, Støre og Mjøs Persen fremholdt på pressekonferansen at sikringsordningen kommer i tillegg til – og ikke istedenfor – forbedringer i bostøtten og kutt i el-avgiften som er vedtatt tidligere i høst.

De totale kostnadene for staten er umulig å beregne, fordi det vil avgjøres av hvor høy strømprisen blir utover vinteren. Jo høyere strømpris, jo dyrere for staten – men også for forbrukerne. Om staten er veldig raus, kan diskuteres. Det er halvparten av den ekstra grunnrenten en strømpris over 70 øre/kWh representerer, som på denne måten deles ut til forbrukerne.

Man kunne for eksempel tenkt seg et trinn to, der staten tok en betydelig høyere andel enn halvparten hvis prisene blir riktig høye, for eksempel over 150 øre/kWh.

Vi trenger mer fornybar og krafttak for energieffektivisering

Det har vært mange gode forslag de siste ukene til hvordan en ordning med «kraftoverskudd til fordeling» bør se ut. Enda mer treffsikre ordninger, som har bedre fordelingspolitisk profil, kan kanskje komme etter hvert.

Uansett bør det settes i gang et skikkelig krafttak for energieffektivisering, som gjør at færre blir så sterkt eksponert for høye strømpriser som tilfellet er nå.

Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen har også helt rett i at det trengs mer fornybar kraft. Statnett la fredag frem en rapport som viser at det norske kraftoverskuddet vil være spist opp i løpet av de nærmeste fem årene.

Det som er den store x-faktoren i kraftprisene fremover, er prisene på kull, gass og CO₂. Hvis råvareprisene, og da særlig gassprisen, ikke normaliserer seg, kan strømprisene varig bli liggende på langt høyere nivåer enn vi har vært vant til. Da kan sikringsordningen fort bli permanent.

• Les også: EUs energiministre krangler om strømkrisen

Uansett er det riktig politikk å sørge for at ustabiliteten i energimarkedene dempes. Det grønne skiftet representerer store omveltninger. Da er det politikkens ansvar å «bufre» svingningene, slik at folk flest henger med.

Med sikringsordningen har Jonas Gahr Støre, Trygve Slagsvold Vedum og Marte Mjøs Persen – i denne omgangen – bestått et viktig trinn i denne langvarige prøven.