Skisse av nye Sjøgata i Bodø. Kommunen har fått støtte fra Klimasats til utslippsfri byggeplass. (Kilde: Link arkitekter/Bodø kommune).
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
Artikkelen er skrevet av Simen Windheim (Klimapartnere), Kim Gabrielli (UN Global Compact Norge), Ingunn Lie (Næring for klima) og Helge Eide (KS).
Klimasats er en støtteordning hvor kommuner og fylkeskommuner som vil kutte utslipp av klimagasser, kan søke om tilskudd. I praksis er også Klimasats den eneste statlige ordningen som sikrer gjennomføring av klimatiltak i kommunene.
Siden starten i 2016 har ordningen vært et av de mest håndfaste tiltakene for klimagassreduksjon innen offentlig sektor. Regjeringen øker i det nye statsbudsjettet bevilgningen til viktige tiltak som Enova og Nysnø, som i større grad handler om innovasjon og teknologiutvikling. Klimasats skiller seg ut. Den er spisset og målrettet mot faktisk omstilling i kommuner og fylkeskommuner.
Derfor var det med optimisme vi i fjor leste regjeringens egne ord i Hurdalsplattformen: «Regjeringen vil: Styrke ordningen med «klimasats» for kommuner og fylkeskommuner.»
Vi er skuffet over denne helomvendingen vi nå ser fra regjeringen i statsbudsjettet for 2023, der den foreslår å avslutte ordningen i sin helhet.
Klimasats har bidratt til at mindre kommuner har fått mulighet til å elektrifisere sine bilparker, utslippsfrie anleggsplasser i Nord-Norge, målrettede tiltak mot matsvinn i kommunene, bidra til innføring av sirkulære verdikjeder, arbeide med klimavennlig håndtering av overskuddsmasser og jobbe systematisk med grønne krav i anbudsprosesser.
Listen kunne vært mye lenger. Heldigvis ligger alle de 1841 prosjektene åpent hos Miljødirektoratet.
Dette er tunge prosjekter som verken kommuner eller fylkeskommuner hadde hatt mulighet til å gjennomføre uten Klimasats-midler. En gjennomgang av støtteordninger i klimapolitikken fra 2018 fant også at over 60 prosent av Klimasats-prosjektene som fikk tilsagn, hadde god effekt (høy addisjonalitet på fagspråket). Avvikles ordningen, risikerer vi å bremse den lokale og regionale, grønne omstillingen.
CICERO peker i sin gjennomgang av statsbudsjettetpå at Klimasats-ordningen har fått til mye, til tross for begrensede midler. Derfor er det oppsiktsvekkende at regjeringen velger å kutte en ordning med godt synlige og dokumenterte klimaresultater. Særlig har ordningen bidratt til forankring av klimaarbeid og sosial innovasjon. Alt fra andre kommuner til næringslivsaktører, og regjeringen, har også nytt godt av kunnskapsdelingen fra prosjektene. Noe også CICERO påpeker.
Departementene har selv meldt inn totalt 87 budsjettendringer som kan ha en klimaeffekt. Flertallet av tiltakene har ukjent klimaeffekt, mens nesten halvparten av de med kjent klimaeffekt har en negativ effekt, i form av økte utslipp eller redusert karbonlagring. Da virker det rart at man velger å ikke videreføre et tiltak som beviselig har hatt en betydelig klimaeffekt over hele landet.
Vi i Klimapartnere, som et nettverk eid av fylkeskommunene, har selv erfart verdien av Klimasats. Klimapartnere har med støtte fraKlimasats vokst til å være et offentlig samarbeid med næringslivet, til stede i alle fylkene, og har i dag 400 partnere fra hele landet. Disse jobber med å kutte egne utslipp, og utvikler produkter og tjenester med lavere fotavtrykk. Denne veksten ville vært umulig uten en solid og spisset tilskuddsordning. Og dette er bare ett eksempel på hvordan Klimasats også kommer næringslivet til gode.
Vi vil derfor på det sterkeste oppfordre regjeringen og deres samarbeidspartier til å verne om Klimasats-ordningen. Vi heier på alle klimaprosjekter regjeringen har valgt å prioritere, men suksessoppskriften til Klimasats er unik. Ordningen stimulerer til lokal omstilling, innovasjon og kultur- og kompetansebygging. Dette må ikke undervurderes!
