Koronakrisen ryster energimarkedene - Energi og Klima

Koronakrisen ryster energimarkedene

Energimarkedene rystes. I USA er oljelagrene overfylte. De nordiske og europeiske kraftprisene er rekordlave. Norske politikere kan ikke overse de strukturelle skiftene i energimarkedene som koronakrisen avdekker og forsterker.

Oljeprisene i USA har gått rett til bunns. Her fra Equinors anlegg for skifergass ved Williston, North Dakota. (Foto: Ole Jørgen Bratland, Equinor)

Nyheten: I Texas gikk oljeprisene over i negativt terreng mandag kveld. Lagrene er fulle, det er ikke plass til mer olje. Derfor gikk prisen på oljekvaliteten WTI under null. Også prisen på Nordsjø-oljen faller. I Tyskland ble det samtidig notert negative strømpriser.

Det store bildet: Energisektoren er inne i et fundamentalt skifte, fra fossilt til fornybart. Koronakrisen avdekker sårbarheter og forsterker allerede eksisterende trender.

  • Oljesektoren var i trøbbel fra før, men koronakrisen har skapt en krise av hittil uante dimensjoner. Den globale oljesektoren er i langsiktig nedgang, presset av klimapolitikk og teknologisk endring.
  • Kraftsektoren er inne i et dyptgripende strukturelt skifte, der stadig mer vind- og solenergi driver markedsprisene nedover. Dette rammer vannkraftens verdi, men gir nye industrielle muligheter og viser styrken i argumentet for mer krafthandel i Europa.

#Klimavalg21 – et nyhetsbrev om norsk klima- og energipolitikk

I nyhetsbrevet #Klimavalg21 kommenterer Energi og Klima-redaksjonen klima- og energispørsmål som blir viktige ved neste stortingsvalg. #Klimavalg21 sendes ut tirsdager og har ekstrautgaver ved behov. Energi og Klima er Norsk klimastiftelses nettavis. Gå her om du vil ha #Klimavalg21rett i innboksen.

Min analyse: Forandringene både i oljemarkedet og i kraftmarkedene treffer noen av norsk politikks viktigste akser.

  • Vil regjeringen og Stortinget svare ja eller nei til korona-kravet fra Norsk olje og gass om skatteendringer for å stimulere mer aktivitet i et oljemarked som er i langsiktig nedgang?
  • Og hvordan går det med iskanten? Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn vil snart legge frem sitt opplegg. Fremskrittspartiet truer Erna Solberg med å trekke støtten til regjeringen hvis hun går med på å flytte grensen sørover. Aps ordfører i Stavanger, Kari Nessa Nordtun, støtter oljeindustrien og advarer mot å skape usikkerhet om rammebetingelsene.

I begge disse sakene må politikerne ta stilling til om oljenæringen – som altså er i langsiktig strukturell nedgang – skal stimuleres og støttes med sikte på at den også på tyvetallet skal være navet i norsk økonomi.  

Endringene i kraftmarkedet er knyttet til det teknologiske skiftet fra kull- og gasskraft til vind og sol. De lave prisene i Norge nå har delvis sin årsak i at det er store snømengder i fjellet, men den fundamentale forandringen er viktigere på lengre sikt: Mer vind og solenergi gjør at kraftprisene til tider vil gå mot null. Dette kan motvirkes gjennom mer handel, og bedre utnyttelse av kraften på tvers av landegrenser. Da trengs kabler, som sender strømmen dit det fortsatt er kull og gass som kan erstattes. Tilgangen på rikelige mengder fornybar energi gjør det også mulig å etablere hydrogenproduksjon og annen industri som kan erstatte fossile verdikjeder.

Vi støtter Energi og Klima:

Striden om NorthConnect har ført til at det for øyeblikket virker umulig å få til nye prosjekter for mer handel, men det er viktig at Stortinget ikke setter varig bom for nye kabel-prosjekter. Den norske vannkraftens fremtidige verdi er avhengig av at den brukes når den trengs – og det er i perioder hvor vind og sol trenger en fleksibel kraftkilde å støtte seg på. Store verdier kan gå tapt for samfunnet hvis ikke vannkraftens verdi blir tatt vare på, og hvis stortingsflertallet ikke klarer å se vannkraftens rolle i en europeisk sammenheng.

Utviklingen i kraftmarkedene peker i retning av større variasjoner, mellom år og årstider. Om sommeren vil solenergi også i Norden dekke betydelige deler av forbruket på dagtid. I perioder med gode vindforhold, vil sol og vind gi mer enn nok strøm. Når det samtidig sildrer og renner i alle elver og bekker, betyr det lave priser. I tørrår kan bildet være annerledes. Og om vinteren, når stadig mer av oppvarming dekkes med strøm også i for eksempel Danmark og Tyskland, kan etterspørselen og prisene i perioder bli veldig høye. Teknologi og markedsløsninger som demper ut disse svingningene vil være av det gode, både for industri og alminnelige forbrukere.

Samtidig er rikelig tilgang på rimelig fornybar energi avgjørende for å få til avkarboniseringen som er nødvendig for å bringe samfunnet til nullutslipp. Det er industrielle initiativ på gang for å få til hydrogenproduksjon basert på fornybar energi i Norge. Dette er ideer regjeringen og Stortinget bør gripe med begge hender, og hjelpe frem verdikjeder som utnytter kraften, skaper arbeidsplasser, og erstatter fossil energibruk både hjemme og ute.

Ad

Både iskanten, skattelette til oljenæringen, synet på krafthandel med Europa, og spørsmål om politisk støtte til etablering av ny industri basert på fornybar energi, griper inn i diskusjonen om retningen på politikken i lys av koronakrisen.

Hva skjer fremover? Som jeg har vært inne på i flere tidligere #Klimavalg21-kommentarer, så trengs det tydelige retningsvalg og evne til å kombinere det langsiktig og kortsiktig riktige når politikken skal utvikles i etterkant av koronakrisen.

  • Oljeforbruket kan være forbi sin historiske topp, og vil falle langsiktig i takt med klimapolitikken biter hardere.
  • Skal vi i denne situasjonen støtte oljenæringen gjennom ekstraordinære tiltak, skattelettelser og åpning av nye områder i Barentshavet nord?
  • Eller skal vi sette ressursene inn i sektorer som vil ha vekst i overgangen mot nullutslippssamfunnet, og som peker riktig langsiktig retning?

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.