Senterpartiet og klimameldingen: Hvilken linje velger Slagsvold Vedum? - Energi og Klima

Senterpartiet og klimameldingen: Hvilken linje velger Slagsvold Vedum?

Det politisk mest spennende i Stortingets behandling av klimameldingen er spørsmålet om hvor Senterpartiet legger seg. At Solberg-regjeringen dropper kjøttkutt som klimatiltak fratar Sp den mest opplagte «saken» partiet kunne markert seg på.

Hvilken linje velger Senterpartiet i sentrale klimaspørsmål? Sp-ledelsen på landsstyremøte i oktober 2019: F.v. 2. nestleder Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim, 1. nestleder Ola Borten Moe og partileder Trygve Slagsvold Vedum. (Foto: Ragne B. Lysaker, Senterpartiet).

Nyheten: Det blir ingen kjøttavgift eller andre drakoniske grep for å redusere forbruket av rødt kjøtt. «Tiltaket ville gjort tusenvis av bønder overflødige – regjeringen dropper kjøttkutt som klimatiltak», er tittelen i Nationen.

Min analyse: Sp ligger skyhøyt på meningsmålingene og vil etter alt å dømme få betydelig økt innflytelse etter høstens valg. Derfor er det viktig hvordan partiet plasserer seg i klimapolitikken.

  • Vil Sp overlate til Fremskrittspartiet å være det eneste partiet som stiller seg utenfor en bred enighet om hovedgrepene i klimapolitikken?
  • Vil Sp protestere mot at en høy og stigende CO2-pris til 2000 kroner tonnet i 2030 er den viktigste byggesteinen i «lappeteppet» norsk klimapolitikk uansett kommer til å være?

#Klimavalg21 – et nyhetsbrev om norsk klima- og energipolitikk

I nyhetsbrevet #Klimavalg21 kommenterer Energi og Klima-redaksjonen klima- og energispørsmål som blir viktige ved neste stortingsvalg. #Klimavalg21 sendes ut tirsdager og har ekstrautgaver ved behov. Energi og Klima er Norsk klimastiftelses nettavis.

Abonner på #Klimavalg21:

Reaksjonene fra partiets talspersoner i dagene siden klimameldingen kom, tyder på at man er litt i villrede. Med innføring av kjøttavgift og sterk vekt på endret kosthold som klimatiltak, ville klimaballen ligget klar på straffemerket for Trygve Slagsvold Vedum. Sp har kjørt en kraftig kampanje mot klimakur-utredningens kjøttkapittel. Budskapet i sosiale medier og lokalaviser har vært at klimapolitikken vil legge distriktslandbruket øde. Men her har tydeligvis Erna Solberg, assistert av KrFs statsråder, bestemt seg for å frata Sp en kampsak med betydelig symbolkraft. Kuttene i landbrukssektoren skal skje i samarbeid med næringsorganisasjonene og endringer i kostholdet «dultes» forsiktig frem.

To av Sps talspersoner, nestleder Ola Borten Moe og parlamentarisk leder Marit Arnstad, har markert motstand mot enkeltelementer i klimameldingen. Arnstad protesterer mot at kommunene skal bli påtvunget krav om å kjøpe elbiler, mens Borten Moe er bekymret for at høye CO2-kostnader vil drive oljeinvesteringer vekk fra norsk sokkel og sende dem i retning av «Venezuela, Russland og Saudi-Arabia». Arnstads kritikk er et eksempel på at det kan oppstå utfordringer i overgangen til nullutslipp i transportsektoren, men at de ofte vil være overkommelige å håndtere. Det finnes stikk-kontakter ved alle norske rådhus, og om det skulle være behov for noen få dieselbiler hist og pist, ja så får vi leve med det noen år til – gjennom godt begrunnede unntaksregler.

Borten Moes kritikk er mer fundamental, fordi den går på kjernen i klimameldingen, nemlig at det er riktig og fornuftig å øke utslippskostnadene gjennom CO2-prising. Med høye og økende CO2-priser så sendes det styringssignaler tvers igjennom økonomien, enten det er i oljesektoren eller i ulike næringer på land.

Hvis Senterpartiet stiller seg utenfor et flertall i Stortinget som støtter hovedgrepet i Solberg-regjeringens klimapolitikk – en høy og økende CO2-pris – så varsler det usikkerhet om den viktigste rammebetingelsen for norsk næringsliv de kommende årene. Det for tiden største opposisjonspartiet kan velge å innta en slik posisjon, men det vil ikke være uten kostnader. Næringslivet er stort sett innforstått med at det er virksomheter som kan trives og vokse med høye CO2-priser og tydelig retning mot nullutslipp, som har fremtiden for seg. Et parti med ambisjon om regjeringsmakt må ha en troverdig og gjennomtenkt klimapolitikk. Forutsigbar økning i kostnadene ved CO2-utslipp vil være forventningen, enten regjeringspartiene er grønne, blå eller røde.

Det er fullt mulig å motvirke uønskede fordelingsvirkninger av økte CO2-priser, men dette vil gjerne være pragmatiske, tekniske grep – som det er vanskelig å mobilisere velgere rundt.

Vi støtter Energi og Klima:

Hvis Sp velger samme hovedlinje som de borgerlige regjeringspartiene, Ap, MDG og SV når det handler om CO2-prising, så legges en flanke åpen for Fremskrittspartiet. Frps klimatalsmann Jon Georg Dale kan, også om han holder seg langt unna Carl I. Hagens klimafornektelse, få Frp til å fremstå som det eneste reelle opposisjonspartiet i klimapolitikken.

Det er altså ikke helt enkelt for Senterpartiet dette, og det blir spennende å se hvor partiet går. Partiets program har mye offensiv klimapolitikk, og det er interessant at det er dissens i programkomiteen nettopp knyttet til bruken av avgifter i klimapolitikken og forurenser betaler-prinsippet. Det er ulike syn i partiet, og en hard strid om klimapolitikken på partiets landsmøte – i forkant av Stortingets håndtering av klimameldingen – er neppe det Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum ønsker seg.

Hva skjer fremover? Klimapolitikken kommer til å bli viktig på Stortinget i vår. Både behandlingen av Klimameldingen, Perspektivmeldingen og Energimeldingen vil gi gode anledninger til markeringer – og til å finne brede kompromisser.

Vil du gå dypere? Lytt til Energi og Klima-podkasten der Martin Hirth intervjuer klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn om klimameldingen. Les Anne Jortveits grundige sak om Senterpartiets klimapolitikk fra i fjor sommer.

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.