Klimalederen: «The pathway has no need for investment in new fossil fuel supply» – Energi og Klima

Klimalederen: «The pathway has no need for investment in new fossil fuel supply»

Denne utgaven av Klimalederen er i sin helhet viet til spesialrapporten fra IEA om hvordan verdens energisystem kan legges om og komme til netto null i 2050 – i tråd med Paris-avtalens mål om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.

Nye toner fra IEA og Fatih Birol i rapporten som kom denne uken. Netto null i 2050 er mulig, men det er ikke plass til nye oljefelt. Foto: IEA

Klimalederen er et nytt innslag på Energi og Klima. Dette er tredje utgave. (Se boksen). Klimalederen vil det nærmeste halvåret komme annenhver uke. Du kan abonnere på Klimalederen på samme måte som på Energi og Klimas øvrige nyhetsbrev.

Vi har valgt å lage en inndeling i tre avsnitt for å skape en god struktur: Det globale bildet, Europas grønne giv og Norge i omstilling.

DET GLOBALE BILDET

Massive investeringer i fornybar energi er den aller viktigste brikken i det store puslespillet som må legges over de neste tretti årene for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.

Ledere i politikk og næringsliv har fått et nytt redskap til rådighet gjennom rapporten IEA presenterte 18. mai. IEA gir et felles kunnskapsgrunnlag som forteller hvordan overgangen til et energisystem med netto nullutslipp kan se ut.

Klimalederen er et samarbeid mellom Norsk klimastiftelses nettavis Energi og Klima og Skift – næringslivets klimaledere. Klimalederen analyserer og kommenterer viktige nyheter på klima- og energifeltet, både globalt, i Europa og i Norge.

Klimalederen er spesielt rettet mot beslutningstakere som trenger kunnskap om de viktigste nyhetene som beveger det grønne skiftet.

Energi og Klima er ansvarlig for innholdet, og Klimalederen er skrevet av Energi og Klimas redaktør Anders Bjartnes. Klimalederen vil det neste halvåret komme ut annenhver uke. Det sendes ut i Skift-nettverket og publiseres på Energi og Klima.

Abonner på Klimalederen:

Rapporten er svært viktig fordi den inngår i det politiske og diplomatiske oppspillet til Glasgow-møtet til høsten, der den britiske regjeringen er vertskap for det viktigste klimatoppmøtet siden Paris i 2015.

Oppskriften er velkjent, men budbringeren er ny. IEA, som er primærleverandør av energianalyser til regjeringer og selskaper verden over, har en helt annen autoritet i energifeltet enn forskningsinstitusjoner og grønne tankesmier.

Det er gigantiske endringer IEA foreskriver.

  • Det aller viktigste er at det må bygges ut fornybar kraftproduksjon – sol- og vindkraft – i et hittil ukjent omfang.
  • For å nå netto null i 2050 må elektrisitetsproduksjonen ifølge IEA globalt økes til 71 000 TWh i året, mot 27000 TWh i dag.
  • 2020 var et rekordår for utbyggingen fornybar energi. Det ble bygd 114 GW vindkraft og 134 GW solkraft.
  • Når vi kommer til 2030 må det årlig bygges 390 GW vindkraft (derav 80 GW til havs), 630 GW solenergi og 120 GW fornybar kraftproduksjon som kan styres, altså vannkraft eller biofyrte kraftverk.

Vindkraftanlegget på Fosen er et av Europas største landbaserte anlegg, på 1 GW. Globalt må det i 2030 åpnes et Fosen-anlegg oftere enn hver dag for å holde skjema. Det er i land utenfor OECD at veksten vil være størst. Omkring tre fjerdedeler av den nye fornybare energien vil ifølge IEA måtte bygges i utviklingsland og fremvoksende økonomier.

  • Investeringene i energisektoren må økes kraftig på tyvetallet for å nå målene i Paris-avtalen. Ifølge IEA trengs det i 2030 investeringer for $5000 milliarder årlig i fornybar energi, energisystemer og forskjellig nullutslippsteknologi som batterifabrikker og hydrogenproduksjon. Det er en betydelig økning i investeringene, men fordi driftskostnadene er lavere kommer forbrukerne rimelig godt ut.

Dette gir selvsagt store muligheter, markedene for alle slags grønne teknologier og løsninger vil se sterk vekst.

På den fossile siden av likningen fremstår IEA-rapporten som en trussel: At det ikke trengs nye investeringer i kull, olje og gass, er helt klart det mest oppsiktsvekkende utsagnet i rapporten, gitt IEAs historikk. Se denne lederen i Financial Times.

Verdiene i olje og gass vil forvitre i takt med at utslipp kuttes og nye løsninger overtar. Med fall i etterspørselen faller oljeprisene og dermed inntektene for verdens oljeland.

Men omlegging i tråd med netto null vil gi en vekstimpuls til økonomien og gi langt flere nye arbeidsplasser enn de som blir borte i fossil energiproduksjon.

  • Energi og Klima har plukket ut noen av de viktigste grafene fra IEA-rapporten.
  • Carbon Brief har en svært grundig og god gjennomgang av IEA-rapporten.
  • I denne Energi og Klima-podkasten samtaler undertegnede med kollega Kirsten Øystese om innholdet i rapporten.
  • Her kan du se opptaket fra #Klimafrokosten om IEA-rapporten Klimastiftelsen hadde fredag.

EUROPAS GRØNNE GIV

Budskapet i IEAs net-zero-rapport understøtter EUs klimamål og er en fortelling om flere jobber og grønn vekst. EUs klimasjef Frans Timmermans var raskt ute med støtte til IEAs konklusjoner.

Også Joe Bidens spesialutsending for klima, John Kerry, twitret positivt om IEA-rapporten.

IEA hadde neppe kommet med en slik rapport om det ikke var i samsvar med interessene og signalene fra USA og EU. Kerry har vært på en kjapp Europa-turné og rakk innom både paven i Rom, Berlin for møter med Tyskland og EU, og London.

Samkjøringen av EU og USAs interesser foran Glasgow-toppmøtet er viktig å følge. Hvordan handelspolitikken skal kobles til klima kan bli et stridsspørsmål, men den overordnede fortellingen er den samme, og understøttes av konklusjonene i IEAs rapport.

Tiltakene som foreskrives gir en sterk impuls til grønn vekst og nye jobber. Investeringer i fornybar energi, industri som batterifabrikker, ladestasjoner for el-biler, rehabilitering av bygningsmasse, varmepumper – alt dette gir økt økonomisk aktivitet, samtidig som utslippene går ned.

Det er den samme historien som budskapet i EUs grønne giv – en strategi for ny vekst.

  • EUs omfattende «Fit for 55»-pakke er det mest konkrete politiske prosjektet – med mål og tiltak – med sikte på å oppnå nettopp netto null.

Som netto importør av fossil energi er EU en vinner i energiomstillingen. EU-landene vil bruke mindre på å betale for importert olje og gass når både prisene og forbruket faller. Samtidig skjer investeringene «hjemme» – det er der arbeidsplassene kommer når det grønne skiftet utspiller seg.

Omstillingen har en positiv nettoeffekt på sysselsettingen, og er mer spredt utover geografisk enn tilfellet er i dag. Ifølge IEA-rapporten vil den raske veksten i etterspørselen etter nye grønne teknologier kreve at ny produksjonskapasitet etableres i alle regioner – ikke bare i Kina. For eksempel trengs det i 2030 6,5 TWh kapasitet i batteriproduksjon, sammenliknet med 0,2 TWh i 2020.

Når det grønne skiftet og klimapolitikken selges inn, kan den ikke fremstå som en kamp om fordelingen av ulemper og kostnader. IEA-rapporten har i så måte gjort det lettere for de politiske lederne i EU-landene. Her er det bare fordeler, grønn vekst, klimakutt – og nye jobber.

NORGE I OMSTILLING

Det er ikke så rart norske politikeres reaksjon på IEAs net-zero-rapport har vært litt stotrende. Den norske oljefortellingens klimapolitiske ankerfeste er brutalt revet vekk – av selveste IEA.

Inntil 18. mai 2021 gikk det an å hevde at nye norske oljefelt kunne åpnes, og leting stimuleres, fordi det også i scenarioer i tråd med Paris-avtalen var nødvendig å finne ny olje.

Men det var før og ikke nå: «The pathway has no need for investment in new fossil fuel supply», skrev IEA-sjef Fatih Birol i en tweet tirsdag morgen.

Noen av oss har i mange år snakket om at vi må stanse veddemålet mot klimapolitikken som ny olje- og gassutvinning representerer. Nå er det IEA som presenterer et slikt virkelighetsbilde.

Kommentarer i Aftenposten, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende og Dagens Næringsliv peker alle på det nye i situasjonen som har oppstått.

Hva gjør Arbeiderpartiet, Høyre, Sp, LO, NHO, Equinor og Aker – det norske «oljeindustrielle komplekset» – med kunnskapen de nå har mellom hendene?

Fortsetter vi som før, uanfektet av de nye tonene fra IEA? Eller legges det om, i tråd med anbefalingene i Klimaomstillingsutvalget?

Dette er ingen beslutning som Erna Solberg og Jonas Gahr Støre kan ta lett på. Norges internasjonale omdømme og posisjon er i realiteten i spill. Velger de å fortsette som før, med nye konsesjonsrunder og leting etter olje i nye områder, ja så vil Norge demonstrere mye tydeligere enn tidligere at vi velger å håpe på at vi kan tjene penger på at verden ikke når klimamålene.

Det vil undergrave Norges troverdighet som «good guy» i det globale klimastrevet. Tina Bru kan snakke om blå hydrogen, CCS og lave produksjonsutslipp, men det rettferdiggjør ikke lenger at det jaktes på ny olje. Vi har funnet nok, ifølge IEA-sjefen. Det holder å ta ut det som ligger i eksisterende felt.

Bru skal etter planen dele ut lisensene i 25. konsesjonsrunde om svært kort tid, nye felt langt nord i Barentshavet. Dette vil skape internasjonalt oppstyr.

Paradoksalt nok ligger det nå svært mye makt over den norske oljepolitikkens videre utvikling i Equinor-sjef Anders Opedals hender. Det burde jo vært eierne som styrte, men slik er det ikke. Hvis Opedal om noen uker sier at Equinor ikke lengre er interessert i å lete og utvikle felt i nye områder – og samtidig varsler en kraftig endring i selskapets investeringsprofil i fornybar retning, slik at behovet for fossilenergi faller, ja da kan han redde skinnet både til Tina Bru og hennes etterfølgere.

Vil du gå dypere? Energi og Klimas nyhetsbrev gir deg nyheter og bakgrunn – sammen med vår podkast der vi hver uke har nye sendinger med gjester i studio. Hvis du vil lese kommentarer om norsk klimapolitikk, les #Klimavalg21.

Kommentarfeltet er stengt.