Europa skal omstilles til en sirkulær økonomi – henger Norge med? - Energi og Klima

Europa skal omstilles til en sirkulær økonomi – henger Norge med?

EU vil ha bærekraftig ressursbruk i alle ledd og en «right to repair». Den nye omstillingsplanen vil få stor betydning for norsk næringsliv, og det haster å få opp farten her hjemme.

Tekstiler og klesproduksjon er blant de prioriterte bransjene når Europa skal omstille seg til en sirkulær økonomi, mener Europakommisjonen. (Foto: Inditex)

Midt under koronakrisen la Europakommisjonen 11. mars fram en svært ambisiøs handlingsplan for å omstille økonomien til en sirkulær økonomi der avfall ikke lenger finnes. Mens tidligere planer om sirkulær økonomi i stor grad har handlet om avfallshåndtering er det nå mer snakk om produksjon og forbruk.

Sirkulær økonomi betyr at EUs borgere skal få tilgang på høykvalitetsprodukter som varer lenger og er designet for reparasjon, gjenbruk, ombruk og effektiv resirkulering. Samtidig skal man legge til rette for en bedre ressursutnyttelse over hele kontinentet.

EUs grønne giv – et nyhetsbrev om «European Green Deal»

Vil du følge med på EUs storsatsing på klima og omstilling? I nyhetsbrevet EUs grønne giv velger Energi og Klima-redaksjonen ut nyheter og analyser om EUs klimasatsing. EUs grønne giv sendes ut en gang i måneden og har ekstrautgaver ved behov. Gå her om du vil ha EUs grønne giv rett i innboksen.

Hvis prinsippene om sirkulær økonomi tas i bruk på bred front i økonomien, kan EU øke sitt samlede bruttonasjonalprodukt med 0,5 prosent innen 2030 og skape om lag 700 000 nye jobber i samme periode, ifølge en studie gjengitt i handlingsplanen.

Samtidig løftes sirkulær økonomi fram som nøkkelelement i å nå klimamålene og en viktig del av EUs grønne giv (European Green Deal).

Bærekraftige produkter

Initiativene i planen tar for seg hele livssyklusen til ulike produkter, fra design og produksjon til bruk, reparasjon, gjenbruk og resirkulering.

Det overordnede målet er at ressurser skal utnyttes på en bedre og mer langsiktig måte. Derfor legger planen opp til at levetiden på produkter skal økes, og de må være enkle å reparere. Når et produkt har utspilt sin rolle, skal ressursene det er laget av tilbake i det økonomiske kretsløpet og brukes til å lage nye produkter.

Planen legger opp til å:

  • Gjøre bærekraftige produkter og forretningsmodeller til normen i Europa.
  • Innføre lovgivning som sikrer at produkter på det europeiske markedet er utformet og produsert slik at de varer lenger, er enkle å reparere, kan oppgraderes, gjenbrukes og til slutt resirkuleres.
  • Legge til rette for nye restriksjoner på salg av engangsprodukter.
  • Forby destruksjon av overskuddsvarer.
  • Utvide holdbarheten på produkter der dette er mulig.
  • Gjøre det vanskelig å produsere og selge produkter med planlagt foreldelse.

Bevisste forbrukere

Forbrukermakten står sentralt i arbeidet med å etablere en sirkulær økonomi. Derfor ønsker Europakommisjonen å gi forbrukerne tilgang på mer informasjon om produkters forventede levetid og muligheter for reparasjon, før de bestemmer hvilket produkt de ønsker kjøpe. Slik vil man legge til rette for at den enkelte forbruker kan ta mer miljøbevisste valg, og dermed gi produsentene et insentiv til å produsere mer miljøvennlige produkter.

Planen legger opp til å:

  • Innføre en «right to repair» i EUs forbruker- og produktpolitikk innen 2021.
  • Innføre regler som forhindrer såkalt grønnvasking av produkter.
  • Sette søkelys på miljø- og bærekraft ved offentlige anskaffelser, for eksempel ved å utforme grønne minimumskriterier som gjelder i hele Europa.

Avfallsreduksjon og resirkulering

Det mest effektive tiltaket for å redusere den totale mengden avfall er å kaste mindre. Noe avfall vil uansett oppstå, også i en sirkulær økonomi. Da er det viktig at avfall kan gjøres om til produkter av høy kvalitet, og at ressursene ikke går til spille. Derfor varsler Kommisjonen at den vil lansere ny lovgivning som reduserer avfallsmengden og stiller strengere krav til resirkulering.

Planen legger opp til å:

  • Utforme ny lovgivning som regulerer avfallsforsendelser på en måte som fremmer gjenvinning og gjenbruk.
  • Vedta begrensninger på avfallstransport som fører til negative helse- og miljøkonsekvenser i tredjeland.
  • Vurdere en harmonisering av modellen for resirkulering og innsamling av avfall i hele EU-området.

Utvalgte bransjer

Kommisjonen har valgt å rette søkelyset mot de bransjene som bruker mest ressurser, og hvor potensialet ved sirkulære tiltak er størst. Disse er også sentrale verdikjeder som står for en stor andel av EUs totale avfallsproduksjon og klimagassutslipp.

Om artikkelforfatteren

Camilla Skjelsbæk Gramstad er bærekraftansvarlig i Virke, hovedorganisasjonen for handels- og tjenestenæringen.

De utvalgte bransjene er i første rekke elektronikk og kommunikasjonsteknologi, tekstiler, plastikk, bygg og anlegg, forpakning, batterier, kjøretøy og næringsmidler.

Planen legger opp til å:

  • Elektronikk: Etablere et «Initiativ for sirkulær elektronikk» for å øke levetiden på elektriske produkter. Mobiltelefoner vil være et prioritert område, og man vil intensivere arbeidet med å etablere en felleseuropeisk standard for mobiltelefonladere.
  • Tekstiler: Styrke konkurranse- og innovasjonskraften til aktører som produserer og selger bærekraftige tekstiler i Europa. Dette inkluderer markedet for reparasjon av tekstiler.
  • Plastikk: Innføre minstestandarder for innhold av resirkulert plastikk i en rekke produkter innen blant annet forpakning, kjøretøy og byggematerialer.
  • Mikroplast og bioplast: Begrense lovlig innhold av mikroplast i produkter, og fremme bruken av bioplast.
  • Bygg og anlegg: Lansere en strategi for en bærekraftig bygg- og anleggsbransje med mål om å gjøre bygningers livsløp sirkulære.
  • Forpakning: Gjøre all forpakning som finnes på EU-markedet resirkulerbar eller gjenbrukbar.
  • Batterier: Innføre tiltak for å øke resirkuleringsgraden av batterier, sikre gjenbruk av viktige råmaterialer og innføre nye krav til bærekraftige batterier.
  • Kjøretøy: Legge frem nye regler for vraking av kjøretøyer, med mål om å resirkulere en større andel av råmaterialene.
  • Næringsmidler: Lansere nye tiltak for å redusere matsvinnet i hele næringsmiddelkjeden. Det vil også motiveres til å unngå forpakning av mat i engangsemballasje til fordel for emballasje som kan gjenbrukes.

Hva betyr dette for Norge?

Det norske markedet er tett sammenvevd med det europeiske. Når EU-markedet endrer karakter, må Norge henge med. Om vi ikke er tidlig ute med å ta inn over oss signalene i EUs handlingsplan for sirkulærøkonomi, havner vi bakpå.

Virke har lenge ment at Norge kjører på et for lavt gir i omstillingen til en sirkulær økonomi. Regjeringen har sagt at den vil vente helt til jul med å lansere vår nasjonale strategi for sirkulær økonomi. Det er altfor lenge, og gir signaler om at dette har lav prioritet.

Når EU lanserer sin pakke bør derfor norske myndigheter kjenne sin besøkelsestid, og få fortgang i arbeidet. EYs gjennomgang av status på grønn omstilling i norsk næringsliv i 2019 pekte på manglende fokus på sirkulær økonomi.

Virke peker derfor på følgende tre tiltak:

  1. Virke ber om at regjeringen innretter FoU-virkemidlene til den miljøvennlige omstillingen. Forskningsrådet og Innovasjon Norge bør ha sirkulær økonomi og miljøvennlig omstilling som sin hovedoppgave.
  2. En gjennomgang av avgifter og avskrivningsregler, slik at dette ikke blir en barriere mot å holde ressurser i kretsløp. Bedriftene trenger økonomiske insentiver for å gjøre miljøvennlig omstilling lønnsomt.
  3. Et samarbeid mellom offentlig sektor og næringslivet om kompetanseheving, både i bedriftene og blant offentlige innkjøpere. Virke ber om et grønt kompetanseprogram i varehandelen, og et samarbeid for mer bærekraftige offentlige anskaffelser.

a

Ad

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.