Pandemien rammet med full styrke på senvinteren og våren 2020. Fasiten for hele det første koronaåret ble en historisk nedgang i klimagassutslippene. CO₂-utslippene fra fossil energi falt med 1,9 milliarder tonn sammenlignet med 2019 – hele 5,4 prosent.

Tross de spesielle omstendighetene begynte enkelte å håpe på et trendskifte. Men allerede høsten 2020 så forskere tegn på at koronaknekken i utslippene kunne bli midlertidig.

Utviklingen i 2021 bekrefter denne mer pessimistiske vurderingen. Drevet av en rask økonomisk gjeninnhenting pekte den globale utslippskurven bratt oppover igjen.

Estimater fra Global Carbon Project viser at CO₂-utslippene endte på 36,2 milliarder tonn i 2021, en økning på 1,4 milliarder tonn eller 4,2 prosent fra 2020.

De største utslippslandene

Kina står alene for rundt 30 prosent av de globale utslippene, og er det desidert største utslippslandet. For å få fart på økonomien igjen investerte Kina stort i blant annet stålproduksjon og infrastruktur i første halvår av 2021, noe som bidro betydelig til økte utslipp. I annet halvår bremset imidlertid aktiviteten opp igjen. Kina ble rammet av en energikrise, delvis på grunn av økte priser på importert kull og flaskehalser i det innenlandske markedet. Finansielle rystelser i eiendomsmarkedet bidro også til å dempe veksten noe. Dermed endte Kina med en mer moderat økning i utslippene enn først antatt, estimert til 2,8 prosent av Global Carbon Project. Det var likevel nok til å sette ny utslippsrekord på 10,9 milliarder tonn CO₂.

India hadde en kraftig nedgang i utslipp i 2020, men sterk økning i kullforbruk bidro til en utslippsvekst på snaut 12 prosent i 2021. Dermed vendte landet tilbake til sin langsiktige trend med vekst i utslippene, som nå er på samme nivå som hele EUs.

Også i USA (6,3 prosent) og EU (6 prosent) økte utslippene mye i 2021, men de ligger fortsatt under utslippsnivåene fra før pandemien.

Comeback for kullkraft

Kull sto for 40 prosent av de globale fossile CO₂-utslippene i 2021, olje for 32 prosent, gass for 21 prosent og sement for 5 prosent. Vekst i etterspørselen etter kull var en viktig grunn til utslipps­økningen globalt.

Den sterke globale økonomiske veksten på 5,9 prosent i 2021 gjorde at etterspørselen etter elektrisk kraft steg mer enn det fornybar energi klarte å dekke. Dermed økte produksjonen av kullkraft med 9 prosent i 2021 til en ny rekord, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA). Det var et tilbakeslag, siden mindre kullkraft i den globale kraftmiksen i 2019 og 2020 hadde gitt håp om en raskere nedgang i utslippene fra denne nøkkelsektoren. Høye gasspriser bidro også til å gjøre kullkraft mer lønnsomt igjen.

Asia avgjør hvilken vei det skal gå med kullforbruket fremover, siden Kina og India til sammen står for to tredjedeler av global etterspørsel. Mye spenning knytter seg til når Kina når utslippstoppen, som landet har lovet skal skje innen 2030. Eksperter har spekulert i om overgangen til en mindre utslippsintensiv økonomi kan forseres noe, slik at utslippstoppen inntreffer noen år tidligere. Men nye signaler fra myndighetene om klimapolitikken høsten 2021 vektlegger en mer realistisk og «ordnet» overgang, noe som kan tilsi at utslipps­toppen kommer først mot slutten av tiåret, ifølge sjefanalytiker Yan Qin i Refinitiv.

Utslippene fra olje falt kraftig i 2020, mye på grunn av langt mindre bruk av olje til transport. Oljeutslippene økte igjen med 3,6 prosent i 2021, men er stadig et stykke under nivåene fra før pandemien, ikke minst på grunn av fortsatt lav flytrafikk. Dersom aktiviteten i transportsektoren tar seg opp igjen til gammelt nivå, kan altså CO₂-utslippene fra olje øke betydelig fremover.

Utslippene fra gass økte med 3,2 prosent i 2021, og dermed er gassutslippene tilbake på sin gamle vekstbane.

Krisepakker – en uutnyttet mulighet?

I den tidlige fasen av koronakrisen i 2020 håpet mange på at de økonomiske krisepakkene ville få en «grønn» innretning. Dermed kunne gjenreisingen av økonomiene etter krisen øke farten på omstillingen som er nødvendig for å kutte utslippene i tråd med Paris-avtalen og klimamålene.

Resultatene til nå er i beste fall blandede. En oversikt fra IEA viser at 3 prosent av krisepakkene på rundt 17 billioner dollar har gått til investeringer i grønne løsninger som fornybar energi, energieffektivisering og lavutslipps transport.

Tallene skjuler store forskjeller mellom nord og sør, rike og fattige land. EU-kommisjonen begynte i 2021 å dele ut penger fra det store gjenreisingsfondet som ble vedtatt i unionen året før. Her skal nær 40 prosent av midlene gå til grønne investeringer og tiltak i medlemslandene. I USA la president Joe Biden frem store planer for investeringer i fornybar energi og infrastruktur, men viktige deler av disse pakkene har vist seg vanskelige å få gjennom i Kongressen.

Den fattigere delen av verden har sett lite til grønne krisepakker. Isteden må myndighetene ofte stramme inn livreimen, nettopp på grunn av det økonomiske tilbakeslaget under pandemien. Det er spesielt uheldig fordi det er disse landene som mest vil trenge store investeringer i lavkarbonteknologi i årene som kommer, skriver IEA. Et unntak er India, som har lagt frem en ambisiøs plan for investeringer i infrastruktur med vekt på grønn energi.

Mange av de grønne tiltakene i krisepakkene vil også først gi resultater som slår ut på utslipps­tallene om noen år.

Ikke på Paris-sporet

Det var ventet at de globale utslippene ville ta seg opp igjen i 2021, men oppgangen ble kraftigere enn mange hadde sett for seg. I 2022 knytter det seg spenning til om utslippsveksten fortsetter. I så fall kan utslippsrekorden fra 2019 bli slått.

Ideelt sett burde verden isteden nærme seg en utslippsutvikling i tråd med Paris-avtalens mål om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Slik ser det ikke ut. Ifølge analyseprosjektet Climate Action Tracker har ingen land tiltak på plass som setter det på sporet av netto nullutslipp. Hvis landene gjør alt det de lovet under klimatoppmøtet i Glasgow, vil vi i 2030 likevel slippe ut dobbelt så mye klimagasser som vi burde hvis vi vil stoppe oppvarmingen på 1,5 grader.