I Fem på fredag finner du hver uke internasjonale nyheter fra uken som er gått. Her er mine utvalgte:

Ukens U-sving: Rishi Sunak slakker tøylene

Midt under FNs klimaambisjonstoppmøte har Storbritannias statsminister Rishi Sunak røpet planer om å vanne ut landets netto-null-mål for 2050, meldte BBC denne uken. Opprinnelig skulle han komme med en kunngjøring i slutten av uken, men tirsdag og onsdag ble flere av tiltakene han vurderte lekket. Dermed ble kunngjøringen fremskyndet til onsdag, der Sunak bekreftet blant annet dette:

• Stans i salg av fossilbiler utsettes fra 2030 til 2035
• Krav om full utfasing av naturgass til private husholdninger innen 2035 går ut, nå skal kun 80 prosent av husstander bli gassfrie innen fristen.
• Utleiere får utsatt forbudet mot å installere nye fossilkaminer fra 2026 til 2035

Spesielt det første forslaget har møtt motbør, fra blant annet enkelte bilprodusenter, mens andre var mer positive, ifølge BBC. Det skjer for øvrig bare to måneder etter at Sunaks regjeringskollega Michael Gove blankt avslo å rokke ved fristen.

Hvilke praktiske konsekvenser får det? Carbon Brief fastslår at grepene bidrar til å gjøre det mindre sannsynlig at Storbritannia når klimamålene sine. Ikke bare Paris-målene men også nasjonale mål som er fastsatt i britenes egen klimalov.

Hvorfor driver han med dette? Sunak har lenge hevdet han står for en mer «forholdsmessig og pragmatisk» klimapolitikk, som mange har mistenkt har vært kodespråk for å ville netto-null-målet til livs, noe han avviser i tildels kraftige ordelag selv. Likevel har språkbruken hans vakt irritasjon i britisk næringsliv. Samtidig leder Labour stort på meningsmålingene, partileder Keir Starmer har en fortid som klimaaktivist, og Labour annonserte i fjor en investeringspakke i grønn industri (riktignok etter hvert i utvannet utgave).

I skvisen mellom et grønt og EU-vennlig Labour, og det populistiske høyreorienterte Reform UK, som omtaler netto-null-planen som «net stupid», gir det kanskje mening for Sunak å male et bilde av Starmer som en grønn gærning og seg selv som pragmatiker. Men det kan også føre ham utfor stupet, hevder Stephen Bush i Financial Times. Wired spekulerer i om ukens hendelser er et nytt forsøk på å importere amerikansk-inspirerte kulturkrig-argumenter. Noe Sunak har prøvd tidligere med begrenset suksess. Onsdag tvitret han en liste med dels fiktive «tiltak» han lover å ikke innføre, som «kjøttskatt», «kildesortering i syv ulike spann»eller «påbudt bildeling». Hans partifelle Zac Goldsmith var ikke nådig og stemplet statsministeren som kynisk hinsides all forstand i en tweet.

Flere andre britiske konservative, blant dem tidligere statsminister Boris Johnson, er også ukomfortable med den tilsynelatende snuoperasjonen på netto null-målet. Briter over hele det politiske spekteret er i økende grad bekymret over klimaendringene (se denne tråden fra X/Twitter av Ian Mulheirn fra TBIGC). Noen konservative politikere frykter at Sunak jager yngre velgere vekk med politikken sin. Opinionsundersøkelser tyder også på at de kan ha rett, ifølge The Guardian.

(Apropos fossilbiler etter 2030: Uansett hva Sunak finner på, får britene ikke kjøpe nye fossile Volvoer etter 2030. De annonserte tirsdag at de dropper produksjon av nye dieselmodeller fra 2024, og kun vil levere fullelektriske biler fra 2030.)

U-sving II: Sveriges statsbudsjett – klimamålene ryker og utslippene øker

Onsdag kom Ulf Kristerssons regjering sin budsjettproposisjon. Et dokument som av opposisjonen betegnes som «nattsvart» for klima, ifølge SVT. 2030-sekretariatet omtaler det som «bensindränkt». Regjeringen selv foretrekker betegnelsen «ambisiøs og effektiv», melder Svenska Dagbladet (betalingsmur). Samtidig erkjenner de i budsjettproposisjonen at de flere av klimamålene er utenfor rekkevidde med dagens politikk, blant annet flere sektormål for 2030. Flere detaljer på supermiljöbloggen.se.

Regjeringen foreslår blant annet 4 milliarder svenske kroner i nye klimasatsinger, men vil totalt bruke 259 millioner mindre enn årets budsjett på klima og miljø. Samtidig legger den opp til en skattelette på fossile drivstoff verdt 6,5 milliarder. Dermed styrer de mot en kraftig økning av CO₂-utslipp, opptil 10 millioner tonn frem mot 2030. Det kan føre Sverige på kollisjonskurs med EUs mål, som i seg selv kan bli dyrt for Sverige: Se blant annet Aktuell Hållbarhets intervjuer med flere eksperter om de praktiske konsekvensene av den foreslåtte politikken.

Ukens positive: Vi er kanskje ikke helt på feil kurs

Dersom dagens politikk og erklærte klimamål slår til, viser en ny analyse at verdens land kan nå hovedmålet i Paris-avtalen om å begrense oppvarmingen til «godt under». Energy Monitor melder at The Inevitable Policy Response (IPR) står bak analysen, et konsortium som investorkoalisjonen PRI står bak (mer om IPR og PRI her).

IPR har utviklet et verktøy du kan utforske selv, som er bygget på både vedtatt klimapolitikk og klimamål, pluss innspill fra 100 ulike eksperter. Full pressebrief (som PDF) er tilgjengelig her, med litt mer detaljer om metodikken.

Dersom dette ble i overkant optimistisk til at du våger å tro helt på det: Climate Action Tracker slapp også en ny rapport tirsdag om hvordan 16 land ligger an med tanke på å etablere fossilfri kraftproduksjon i tråd med halvannengradersmålet. Mer nøktern i konklusjonene, men også en del positivt. Analysen deres viser blant annet at Storbritannia ligger an til å fase ut kull innen 2024, godt innenfor målet. 2035-målene deres for kraftsektoren harmoniserer også bra med halvannengradersmålet. Det samme gjelder for USAs kraftsektormål for 2035. Ellers ligger Tyskland og Chile nokså greit an, Sør-Afrika er på rett vei og Brasil kan komme på rett vei igjen, dersom de får nappet ut restene av Bolsonaro i klimapolitikken sin.

Samtidig er det mer enn nok å bekymre seg over. Hvis du vil gå dypere kan du laste ned rapporten her. For bare en litt grundigere gjennomgang, se sammendraget her.

EU: – Klimanøytral, sier du? Bevis det!

Lei av etiketter som på syltynt grunnlag hevder at produktet de pryder er «miljøvennlig», «økologisk» eller «biologisk nedbrytbart»? Fra 2026 kan slike merkelapper bli forbudt i EU unntatt i de tilfellene der produsenten kan dokumentere at de har belegg for det, melder Financial Times. Det vil slett ikke holde om produsenten kjøper seg fri gjennom ulike karbonkompensasjonsordninger, såkalte «offsets», melder Footprint. Tvert om er det blant praksisene EU håper å luke ut med det nye regelverket.

Forslaget skal en siste runde gjennom Europaparlamentet og Ministerrådet i november før det blir endelig vedtatt. Denne uken publiserte for øvrig også The Guardian en omfattende analyse av 50 tidligere nevnte karbonkompensasjonsordninger. De finner at de klart fleste av dem, 39 i tallet, er «verdiløse», mens åtte av de resterende karakteriseres som «problematiske».

Ukens tordentale: California-guvernøren i FN

På FNs klimaambisjonsmøte i New York fikk kun de som hadde noe å melde taletid. Derfor måtte altså Norge sammen med verdens største forurensere, USA, Kina og India, sitte og lytte. Men utover 34 land var det syv andre talere som hadde noe å melde, blant dem Californias guvernør Gavin Newsom.

Han erklærte foran forsamlingen på onsdag at klimakrisen av en fossilkrise, at oljeindustriens «bedrag og fornektelse, som strekker seg flere tiår tilbake, har skapt forholdene vi opplever i dag» (Se hele talen på Youtube her). Newsom og staten California har nå også saksøkt fem av verdens største oljeselskaper, Exxon Mobil, Shell, Chevron, ConocoPhillips og BP, for å ha holdt tilbake informasjon om hvor ødeleggende virksomheten deres var. De har også saksøkt den amerikanske interesse- og lobbyorganisasjonen The American Petroleum Institute, som skal ha aktivt spredd desinformasjon om global oppvarming og koblingen til bruk av fossile brensler.

Samtidig, i Canada: I Calgary møttes denne uken flere av de Newsom nevnte i talen og søksmålet sitt til petroleumskongress. Flere av deltakerne, med den saudiarabiske energiministeren i spissen sto samlet om å kritisere Det internasjonale energibyrået (IEA) for å ha «politisert» prognosene sine, melder Bloomberg.