I Fem på fredag finner du hver uke internasjonale nyheter fra uken som er gått. Her er mine utvalgte saker:

Ekstraordinær september – El Niño bidrar til at 2023 blir varmeste år

Det er over 99 prosent sannsynlighet for at 2023 blir det varmeste året siden systematiske temperaturmålinger tok til rundt midten av 1800-tallet. Det er konklusjonen til klimaforsker Zeke Hausfather i en analyse i Carbon Brief. Han har estimert hvor fire av de fem mest sentrale globale temperatur-datasettene vil ende opp i 2023, og alle peker mot ny rekord med god margin. Det amerikanske forskningsinstituttet NOAA beregner også sannsynligheten for et rekordvarmt 2023 til over 99 prosent.

Grunnet noen metode-ulikheter varierer temperaturøkningen sammenlignet med førindustriell tid i de ulike datasettene, fra 1,29 °C hos NOAA til 1,53 °C hos Berkeley Earth. Sistnevnte estimerer at referanseperioden 1850–1900 er noe kaldere enn de andre, derfor blir også økningen større hos dem.

2023 begynte relativt kjølig, men de siste fire månedene er det registrert ekstraordinært høye temperaturer. September gikk helt bananas:

• Den varmeste september som er målt, 0,93 °C over snittet for perioden 1991–2020, melder Copernicus.
• 1,44 °C over snittet for hele 1900-tallet, melder NOAA.
• Og ikke mindre enn 0,5 °C varmere enn den forrige september-rekorden (se grafikk).

Årsakene til at 2023 blir rekordvarm: Den langvarige trenden forårsaket av menneskeskapte klimagassutslipp. En sterk El Niño-hendelse i Stillehavet under utvikling – det hittil varmeste året, 2016, hadde en markant El Niño. I tillegg bidrar trolig andre faktorer, skriver Hausfather: Redusert luftforurensning gir mindre kjøling, en naturlig topp i solens intensitet, og vanndamp sendt ut i atmosfæren fra det store utbruddet av en undervannsvulkan på Tonga i 2022.

• Les også: Slik beregnes temperaturøkningen – klimaforsker Helge Drange om datasett og metoder.

Katastrofal tørke i Amazonas

El Niño pekes også på som noe av årsaken til tørken Amazonas-regionen nå opplever, sammen med global oppvarming og avskoging. Vannstanden i Amazonas-floden er på sitt laveste på over 100 år.

Med tørke kommer flere og intense skogbranner. Manaus er forvandlet til en klimadystopi med verdens nest dårligste luftkvalitet og den laveste vannstanden siden 1902. Båter ligger på land, landsbyer i jungelen får ikke levert vann og mat, og over 100 elvedelfiner er døde, muligens på grunn av for høy temperatur i vannet.

Foreslår eget kvotesystem for transport og bygg i Sverige

EUs skjerpede klimapolitikk mot 2030 (Fit for 55) fører til at Sverige må forsterke og forbedre klimapolitikken på en rekke områder, skriver økonomiprofessor John Hassler i en utredning bestilt av den svenske regjeringen. Bedre styringsinstrumenter trengs, og klimamålene må oppdateres. Det er ikke rom for å slakke på ambisjonene, konkluderer Hassler.

Blant hans 46 forslag er å opprette et eget nasjonalt kvotehandelssystem for sektorene som ikke er dekket av dagens EU-kvotesystem. Dette gjelder særlig transport og bygg. Hassler vil også droppe dagens sektormål for transport (70 prosent utslippskutt innen 2030) og erstatte det med mål for elektrifisering av transport.

Regjeringen skal innen årsskiftet presentere en klimahandlingsplan som skal gi tydeligere svar på hvordan svensk klimapolitikk vil se ut fremover.

• Les omtale hos Tidningen Energi og Supermiljöbloggen.
• Alle våre saker om Fit for 55.

Kina lover grønnere infrastruktursatsing i utlandet

Investeringer i grønn energi skal prioriteres når Kina finansierer store infrastrukturprosjekter i utlandet heretter, sier president Xi Jinping. Delegater fra minst 90 land er i Beijing denne uken til samtaler om Kinas Belte- og vei-initiativ (BRI), samlebetegnelsen for utenlandssatsingen som skal utvikle handelsveiene mellom Kina og resten av verden.

Av 235 milliarder dollar avsatt til energiprosjekter mellom 2008 og 2021 gikk to tredeler til infrastruktur for fossil energi og kullkraftverk, noe Kina har fått kritikk for, skriver Bloomberg. Avtaler for nær 100 milliarder dollar skal ha blitt inngått denne uken, men det er foreløpig få detaljer om hva slags prosjekter det dreier seg om.

Hetere somre, tregere økonomi

Ekstremvarme har redusert bruttonasjonalproduktet i Texas med ett prosentpoeng i år, eller 24 milliarder dollar, ifølge beregninger fra økonomer ved sentralbanken Federal Reserves avdeling i Dallas.

Heten får folk til å bli hjemme istedenfor å gå ut og handle eller spise, og til å ta ferien på kjøligere steder enn hjemstaten, skriver Texas Tribune. For hver grad høyere temperatur om sommeren kappes 0,4 prosent av den økonomiske veksten, finner økonomene. Somrene i Texas er blant de varmeste i USA, så delstaten rammes dobbelt så hardt som resten av landet. Den negative effekten blir større jo varmere det blir. Noe av effekten kan imidlertid motvirkes av at høyere temperaturer om våren og høsten er positivt for økonomien.