I nyhetsbildet:

• EU klarer seg igjennom neste vinter selv om russisk gass uteblir. EU-korrespondent Alf Ole Ask rapporterer fra hastemøtet for EUs energiministre 28. februar.
• EUs klimakommissær Frans Timmermans skal 8. mars legge frem nye energitiltak under overskriften «Joint European Action for more affordable, secure and sustainable energy». Alf Ole Ask har sett utkastet – les hans artikkel: Midt under Ukraina-krisen vil EU lansere tung fornybarsatsing.

Tror ikke EU klarer å frigjøre seg fra Russlands gass

Nyheten: – Det er neppe mulig for EU å gjøre seg uavhengig av gassimport fra Russland på mange år. Det de kan håpe på de nærmeste årene, er at den ikke øker, sier professor Jonathan Stern til Energi og Klima.

Bakgrunn: Stern er en av de fremste ekspertene på gassmarkedet. I intervjuet peker han på at EU også etter annekteringen av Krim i 2014 skulle gjøre seg uavhengig av gass fra Russland.

– Det som skjedde, var at importen fra Russland økte i årene fra 2015 og fremover, sier Stern.

En viktig del av EUs løsning er å bygge ut fornybar energi. Men Stern tror ikke at EU har klart å skaffe alternativ gass eller bygge ut fornybar i den grad at de kan dekke inn 40 prosent av sitt forbruk i løpet av noen få år.

• Les hele intervjuet med Stern.

Tyskland: Bare fornybar strøm innen 2035

Nyheten: Den tyske regjeringen vil lovfeste at all kraft skal være fornybar innen 2035, og øker utbyggingstakten dramatisk. Samtidig varsles det strakstiltak for å sikre energitilgangen.

Bakgrunn: Under søndagens Ukraina-debatt i nasjonalforsamlingen slo forbundskansler Olaf Scholz fast at en «ansvarlig, fremoverskuende energipolitikk» ikke bare er avgjørende for økonomien og klimaet, men også avgjørende for sikkerheten. «Derfor: Jo hurtigere vi kan drive frem utbyggingen av fornybar energi, jo bedre.» Finansminister Christian Lindner kalte i samme debatt fornybar energi for «frihetsenergi».

Forberedelsen av dette var allerede igangsatt. Et utkast til lovforslag som nå behandles i regjeringen, vil mer enn doble dagens landbaserte vindkapasitet og firedoble solcelle- og havvindkapasiteten, melder tyske medier. Resultatet skal bli at Tysklands politikk er på linje med målet om å begrense global oppvarming til 1,5 grader over førindustriell tid.

Tyskland er sterkt avhengig av russisk gass, olje og kull. Økonomi- og klimaminister Robert Habeck sier landet vil se på alle muligheter for å redusere avhengigheten. Til og med utfasingen av de siste atomkraftverkene blir vurdert – Habeck sier han ikke vil «avvise ideologisk» å la dem drives lenger enn den planlagte stengingen ved utgangen av 2022. Foreløpige undersøkelser viser imidlertid at det blir teknisk svært vanskelig å forlenge levetiden.

Tyskland vil bygge to terminaler for LNG (flytende gass), prosjekter som lenge har vært utsatt. Habeck varsler at regjeringen snart kommer med en plan for reduksjon av gassforbruket.

Vil du gå dypere? Clean Energy Wire har en grundig gjennomgang av tyskernes handlingsalternativer.

Danmark: Bedre, men ikke helt på sporet

Nyheten: Det er fremskritt å spore, men fortsatt mangler det noe før den danske regjeringen ligger an til å nå det ambisiøse klimamålet på 70 prosent innen 2030, melder det uavhengige Klimarådet.

Bakgrunn: Klimarådet gjør i sin årlige statusrapport en grundig evaluering av de danske klimatiltakene, og foreslår forbedringer. Utslippsgapet er nå på 10 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, som er en halvering fra i fjor. I rapporten som ble publisert 25. februar er landbruket en av sektorene som vies spesiell oppmerksomhet. Les mer om rapportens konklusjoner.

Norge og EU: Gass og kraft

EU-beslutninger på energi- og klimafeltet påvirker Norge fortløpende. Energi og Klimas EU-korrespondent Alf Ole Ask dekker disse sakene. Her er noen av de viktigste fra de siste ukene:

EU tror på høye energipriser ut 2023 – trenger desperat mer gass: Ukraina-krisen og høye energipriser var tema på toppmøte mellom Norge og EU sist uke. Statsminister Jonas Gahr Støre og klima- og miljøminister Espen Barth Eide var på speed-dating med kommisjonspresident Ursula von der Leyen og andre EU-topper.

Den belgiske statsministeren ønsker seg strømkabel fra Norge: Norge og Belgia har undertegnet en avtale om energisamarbeid som omfatter blant annet havvind, karbonfangst og -lagring og produksjon av hydrogen.

Åpner for mer statsstøtte for å gjennomføre det grønne skiftet: EØS-tilsynet Esa har vedtatt nye og mer romslige retningslinjer for statsstøtte til klima-, miljø- og energitiltak.

EU vil styrke retten til å få ting reparert: Reparere heller enn å få en ødelagt vare erstattet. Det kan bli lovfestet i EU og innført i Norge med EØS-avtalen.

EU-forslag om karbontoll kan ramme eksport til land utenfor EU og EØS: EU-landene er dypt splittet om Kommisjonens forslag til karbontoll. Grunnen er at kraftkrevende industri mister frikvoter for produkter som eksporteres ut av EU-EØS. LO og NHO ber regjeringen komme på banen.

Europaparlamentet kan skjerpe utslippskrav for skipsfart – sukrer med penger til klimafond: EU-kommisjonen har foreslått å inkludere skipsfarten i EUs kvotesystem fra 2026. Nå kan Europaparlamentet fremskynde dette med et år. Men det skremmer ikke norsk rederinæring.

Også verdt å få med seg: Klima- og miljødepartementet redegjør for hvilke saker det vil prioritere i «påvirkningsarbeidet» overfor EU.

Nye data: Grønn dataoffensiv

Data for den grønne given: Eurostat skal publisere ny og mer detaljert statistikk for å følge fremdriften i EUs grønne giv. Fra og med 2022 kommer det data på hydrogen (skiller bl.a. på produksjonsmåte), desentralisert kraftproduksjon (som solceller, biogass), storskala batterier, varmepumper, bruk av fornybar energi på områder som materialer, kjemikalier m.m, energiforbruk i datasentre og energiforbruk i landbruk og skogbruk.

Leverer den tyske regjeringen? Tysklands regjering mangler ikke ambisjoner på klima- og energifeltet, som vi har skrevet om før. Men leverer den? En nettside fra forskningsinstituttet DIW følger utviklingen på noen nøkkelområder – sol- og vindkraft, elektrifisert trafikk, hydrogen, varme – og sammenligner med målene regjeringen har satt seg.

Utslippene opp igjen: Samlet ble det i EU sluppet ut 881 millioner tonn CO₂-ekvivalenter klimagasser i tredje kvartal 2021. Dette var 6 prosent høyere enn i samme kvartal i 2020, og nesten på samme nivå som i 2019, før pandemien. Hovedgrunnen er gjeninnhentingen etter koronakrisen. Den prosentvise økningen var størst i Bulgaria og Latvia.

Mer fornybar kraft, men …: Fornybar kraft fortsetter å vokse i EU, viser en rapport fra tankesmien Ember. Særlig solenergi vokser hurtig, og produserte 27 prosent mer kraft i 2021 enn i 2019. Samtidig er det skjedd et uønsket skifte: Ny fornybar energi erstatter ikke lenger kull, men gass i EU. Mer enn halvparten, hele 52 prosent, av ny fornybar energi i perioden 2019 til 2021 erstattet gass. Bare 6 prosent erstattet kull, 30 prosent erstattet atomkraft som flere EU-land også ønsker å fase ut. Til sammenligning: I perioden 2011 til 2019 var det hele 80 prosent av ny fornybar energi som erstattet kull. I landene hvor det ble produsert mindre kullkraft, skjedde det fordi kullkraftverk ble lagt ned, som i Spania og Hellas.

2020-mål nådd: Andelen fornybar energi av totalt energiforbruk i EU nådde 22 prosent i 2020. Dermed ble målet på 20 prosent nådd. Fornybar energi inkluderer her bioenergi (bl.a. biomasse som trevirke, biodrivstoff), som til sammen står for nær 60 prosent av den fornybare energibruken. Fornybarandelen var ett av de tre 2020-målene for EU. De andre var 20 prosent lavere klimagassutslipp og 20 prosent mer effektiv energibruk – og også disse ble nådd, som vi har meldt tidligere.

Tre milliarder trær: Et av de mange initiativene i EUs grønne giv er å plante 3 milliarder trær innen 2030 (sammenlignet med hvor mange som ville blitt plantet i et «business as usual»-scenario). En egen nettside holder oppsyn med treplantingen.

Nytt siden forrige utgave

Ønsker massiv satsing på havvind: Europaparlamentet vedtok i februar en havenergistrategi som går inn for minst en femdobling av EUs havvindkapasitet fram mot 2030 til minst 60 GW. Les mer om saken i nyhetsbrevet Fem på fredag.

Skotsk havvind i støtet: Det vakte oppsikt da Skottland tildelte havvindlisenser på hele 25 GW i januar. Sist uke fulgte Crown Estate Scotland opp med nye planer: Fra juni kan selskaper by på nye lisenser på over 6 GW. Utlysningen blir øremerket prosjekter som bidrar til avkarbonisering av olje- og gassproduksjon, og til innovasjonsprosjekter som produksjon av grønt hydrogen. Storbritannia er klart størst på havvind i Europa.

– En tredel av Europas kraftbehov kan dekkes av havvind i 2050: Raskere utbygging av havvind kan kutte utslipp og gjøre EU mindre avhengig av gassimport. Kraftanalytiker og partner i Thema Consulting, Marius Holm Rennesund, anslår at det produseres 2000 TWh fra havvind i Europa i 2050. Havvind kan da dekke en tredel av Europas kraftbehov. Hør podkast med Rennesund.

Ekstrem tørke i Portugal og Spania: Den iberiske halvøy har vært rammet av tørke i vinter. Januar var den nest tørreste siden 2000. Portugal har stoppet kraftproduksjonen fra fem vannmagasiner – drikkevann prioriteres. Spania må styre vannforbruket på en mer bærekraftig måte, sier forsker Jorge Olcina.

Du nucléaire? Oui merci!: Frankrike vil igjen satse stort på atomkraft. Minst seks nye reaktorer skal bygges. Levetiden til eksisterende atomkraftverk skal forlenges fra 40 til over 50 år hvis sikkerheten kan ivaretas. Frankrike skal også satse på solenergi (tidobling til 100 GW innen 2050) og havvind (50 havvindparker på minst 40 GW). Landbasert vind møter motstand også i Frankrike, og her skal dagens kapasitet bare dobles innen 2050. Les vår dekning av saken i nyhetsbrevet Fem på fredag.

Energiskatter og -subsidier brukes feil: EUs skatteregler for energi støtter ikke godt nok opp under klimapolitikken, konkluderer EUs revisjonsorgan ECA i en rapport. Subsidier av fossil energi på til sammen 55 milliarder euro i året hindrer en effektiv omstilling til bærekraftig energi. 15 medlemsland bruker mer penger på fossil-subsidier enn på å subsidiere fornybar energi. EU arbeider med en overhaling av energiskattedirektivet som del av den grønne given.

Status for gjenreisingsplanene: Europaparlamentets analyseavdeling har laget statusrapporter om de nasjonale planene for bruk av EUs store gjenreisingsfond etter pandemien.

På dagsordenen fremover

• Last ned vår årsoversikt: EU og klima – dagsorden i 2022.

7.–8. mars: Nantes: Europeisk klimakonferanse i regi av det franske EU-formannskapet.

8. mars: Brussel: Klimakommissær Frans Timmermans legger frem «Felles europeisk handling for rimelig, sikker og bærekraftig energi».

8. mars: Bransjeorganisasjonen Wind Europe med seminar om statistikk for 2021 og utsyn for 2022-26.

10.–11. mars: Uformelt EU-toppmøte i Frankrike.

15. mars: Wind Europe legger frem statistikk for havvind i Europa 2021.

17. mars: Brussel: EUs miljøministre møtes.

23. mars: Brussel: EU-kommisjonen legger frem pakke med naturverntiltak. Revisjon av EU-regler om bærekraftig bruk av plantevernmidler, og mål for vern av biologisk mangfold.

24.–25. mars: Brussel: EU-toppmøte

29. mars: Brussel: Clean Energy Summit, konferanse. Foregår både fysisk og digitalt.

29.–30. mars: Berlin: Energy Transition Dialogue, konferanse.

30. mars: Brussel: EU-kommisjonen legger frem en pakke med tiltak for sirkulærøkonomi:

• Sustainable products policy initiative, including a revision of the Ecodesign Directive
• Review of the Construction Product Regulation
• Strategy on sustainable textiles
• Empowering consumers for the green transition

(Red. anm.: Artikkelen er oppdatert 1. mars med nyhetssak fra EUs ministermøte, og 3. mars med nye detaljer om EU-kommisjonens energitiltak).