Olaf Scholz leder, men uansett hvem som vinner: Tysklands neste kansler må handle raskt i klimapolitikken. Også om: Neste skritt for «Fit for 55»-pakken i EU-systemet.
Armin Laschet (CDU, til v.) og Olaf Scholz (SPD) kjemper om å bli Tysklands neste forbundskansler, med Scholz i teten i målingene. Her er de under et besøk i flomrammede Vichtbach 3. august. (Foto: Marius Becker, DPA via AP/NTB)
Velkommen til høstens første utgave av nyhetsbrevet EUklima.
Klimavalgkamp ble kanslervalgkamp
Nyheten: Den tyske valgkampen har utviklet seg til et personvalg: Hvem har velgerne mest tillit til som Angela Merkels etterfølger? Klimapolitikken dominerer ikke så mye som ventet, men vil garantert bli noe av det viktigste etter valget: Tyskland kommer ikke utenom å øke tempoet i energiomstillingen.
Bakgrunn: Sosialdemokratene (SPD) har truffet blink med sin profilering av finansminister Olaf Scholz som den stødige, rolige ledertypen som kan føre Merkel-arven videre. På snittet av meningsmålingene ligger partiet nå rundt 25 prosent, med CDU-CSU på 21 prosent og De grønne på 17. Scholz leder klart foran konkurrentene Armin Laschet (CDU-CSU) og Annalena Baerbock (De grønne) på målinger om hvilken kandidat folk ønsker som kansler.
Fortsatt er det uvanlig jevnt, og et slikt resultat i valget 26. september vil åpne for mange potensielle regjeringskoalisjoner, vanskelige forhandlinger og mye uvisshet. For CDU-CSU er dagens oppslutning en katastrofe, og historisk er 25 prosent svakt også for SPD.
Tross flomkatastrofen i juli har De grønne ikke klart å få klimapolitikken til å prege valgkampen. Sjefen for meningsmålingsinstituttet Forsa, Manfred Güllner, sier han ikke ser noen sjanse for partiet til å få markant mer enn 20 prosent og bli størst. De grønne er imidlertid fortsatt høyaktuelle som regjeringsparti, og kan samarbeide både til venstre og høyre.
Hva vil en kansler Scholz gjøre i klimapolitikken? Dette er hva han har vektlagt i valgkampen:
Hva skjer etter valget? Den neste regjeringen får hendene fulle med å levere på de nye, skjerpede EU-klimamålene og Tysklands eget mål om 65 prosent utslippskutt innen 2030. Tre tankesmier pekte sist uke på hva som må til: Tyskland må tredoble utslippskuttene per år i forhold til tempoet de siste årene. I løpet av de første 100 dagene må regjeringen legge frem det mest ambisiøse klimapolitiske programmet i forbundsrepublikkens historie:
Dømt til å bli klimakansler
"Det kommende tiåret til 2030 må bli et investeringenes tiår: I klimanøytral energiforsyning, industrianlegg, trafikk, i renovering av bygninger og hydrogeninfrastruktur. Ved siden av private midler trengs det også omfattende offentlige midler, som kan stilles til rådighet gjennom nye investeringsfond," sier Patrick Graichen, leder for tankesmien Agora Energiewende.
Europaparlamentet posisjonerer seg for «Fit for 55»
Nyheten:Etter at EU-kommisjonen la frem den omfattende klimalovpakken 14. juli, har EU-systemet hatt ferie i hele august. Først nå er arbeidet i Europaparlamentet startet.
Bakgrunn: Det kan ta hele september før parlamentet har utpekt saksordførere og før man får et slags overblikk over tidsplanen for behandlingen i parlamentet, melder Energi og Klimas Brussel-korrespondent Alf Ole Ask. Akkurat nå pågår det dragkamper om å bli saksordførere, og det er en diskusjon om hvilke komiteer som skal ha hvilke saker. I likhet med Stortinget er Europaparlamentet inndelt i komiteer.
Det vil særlig være miljøkomiteen (ENVI) og industri- og energikomiteen (ITRE) som blir de sentrale, men også landbrukskomiteen (AGRI) og transportkomiteen (TRAN) kan spille en rolle.
Etter hvert som ting blir klart, kan man følge dette via parlamentets hjemmeside. Ifølge Bloomberg ligger det an til at EPP (sentrum-høyre-partiene) får saksordføreren for reformen av kvotemarkedet.
Parlamentet er den mest åpne av EUs institusjoner. Ministerrådet, som utgjøres av medlemslandene, skal også behandle disse sakene. Men her er det mer som skjer bak lukkede dører. De nasjonale parlamentene spiller en rolle her og kan også være en god kilde til å følge med på dragkampen.
Vil du gå dypere? Dersom du vil ha en oversikt over EUs komplekse lovgivningsprosess rundt klimapakken, kan du lese om den her.
Mange av forslagene blir også lov i Norge gjennom EØS-avtalen. Men vi har ingen formell plass i EUs lovgivningsprosess.
Klimapakken på høring. NB! Kort norsk tidsfrist
Nyheten:EU-kommisjonens mange klima- og energiforslag er ute på høring både i EU-systemet og i Norge. Fristen går snart ut for flere av de norske høringene, mens EU har satt en felles frist til 2. november.
Bakgrunn: "Fit for 55"-pakken inneholdt en rekke forslag til ny og/eller oppdatert klima- og energilovgivning.
Hele denne pakken er nå ute på høring, stykkevis og delt. I EU-systemet finner du høringene på kommisjonens feedback-side. Høringsfristen for samtlige forslag, for eksempel reformen av kvotemarkedet, er 2. november.
Den norske regjeringen avholder sin egen høring, og fristene er altså i ferd med å løpe ut for flere av sakene:
Nyheten: Blir det CO₂ nok til alle de europeiske prosjektene som vil lagre karbon?
Bakgrunn:Norge får nå økt konkurranse om å bruke Nordsjøen som lager for CO₂ fra Europa, skriver Alf Ole Ask fra Brussel. Danmark, Storbritannia og Nederland satser alle tungt på å håndtere egen CO₂ – og i tillegg bli lagringsplass for CO₂ fra andre land.
Karbonnøytralt Norden kan bli storeksportør av energi
Nyheten:De nordiske landene kommer ikke utenom massiv utbygging av vindkraft for å klare målet om å bli karbonnøytrale innen 2050. Men det er flere ulike utviklingsveier å ta, ifølge ny scenariorapport.
Bakgrunn: Nordisk Energiforskning, et organ under Nordisk ministerråd, har utarbeidet tre scenarioer for karbonnøytralitet. Samtlige forutsetter sterk økning i kraftproduksjonen i Norden, og det bør hovedsakelig skje med en blanding av landbasert vind og havvind.
Et av scenarioene, Nordic Powerhouse, beskriver en offensiv satsing på Norden som eksportør av ren energi i form av kraft, syntetiske drivstoff og hydrogen, og som lagerplass for karbon. Scenarioet krever en virkelig stor satsing på vindkraft og infrastruktur. Det ville bety store inntekter til nordiske energiselskaper, og Norden ville slik potensielt bidra betydelig til å kutte europeiske klimagassutslipp, heter det i rapporten.
Kvoteprisen til nye høyder: Det settes stadig nye rekorder i prisen på CO₂-kvoter i EUs kvotemarked. Onsdag 8. september var den oppe i 63,35 euro, skriver Montel. Stadig høyere gasspriser er en viktig driver. Prisnivået nærmer seg en dobling bare siden nyttår.
Koronamilliarder ruller: 18 land har til nå fått godkjent sine planer for bruken av EUs gjenreisningspakke etter korona, senest Tsjekkia og Irland. Overføring av pengene til de første medlemslandene er i gang. Minst 37 prosent skal gå til klimaformål.
NordStream 2 ferdig: Byggingen av den omstridte gassrørledningen Nord Stream 2 gjennom Østersjøen fra Russland til Tyskland er ferdig - den siste biten ble sveiset fast mandag. Oppstarten kan bli utsatt på grunn av en rettsstrid om EU-regler.
Norge droppet høringsuttalelse om gassdirektivet: I slutten av mars ba EU-kommisjonen om innspill i sluttarbeidet med en revisjon av gassmarkedsdirektivet. Olje- og energidepartementet kunne ha kommet med innspill, men fant det «ikke hensiktsmessig».
Tyskland foreslår internasjonal klimaallianse:De store utslippslandene bør gå sammen i en «klimaklubb» med felles CO₂-pris, foreslår den tyske regjeringen. Målet er avkarbonisering av økonomien slik at verden begrenser global oppvarming i tråd med Paris-avtalen.
Utslippene fra skipsfart: Skipsfarten står for 13,5 prosent av alle klimagassutslipp fra transport i EU, skriver Det europeiske miljøbyrået i en ny rapport, som også tar for seg skipsfartens øvrige miljøavtrykk.
