Tunge saker som karbontoll (CBAM), reform av kvotehandelssystemet, innlemmelse av skipsfart i kvotehandelssystemet, en egen kvotehandel for bygg og veitransport, samt et grønt omstillingsfond er blant de sakene som Tsjekkia fikk på plass i siste halvår 2022.

– Vi vil gjøre dette komplett, slik at vi etter første halvår kan slå fast at «Fit for 55»-pakken er fullstendig når det gjelder selve lovgivningen, sa nestlederen for den svenske EU-delegasjonen, ambassadør Torbjørn Haak, på en briefing i Brussel denne uken.

Omstendelig prosess

Parlamentet og Ministerrådet har vedtatt sine standpunkter til Kommisjonens forslag. Nå skal det forhandles mellom Europaparlamentet og Ministerrådet med Kommisjonen som bisitter, den såkalte trilogen. Det er Sverige i kraft av EU-formannskap som skal lede disse forhandlingene med Europaparlamentet på vegne av medlemsstatene. Sveriges klima- og miljøminister, den 27 år gamle Romina Pourmokhtari, blir den yngste som har ledet ministerrådsmøter.

«Fit for 55» er en pakke med mer enn et dusin direktiver som skal sikre at EU klarer å kutte utslippene med 55 prosent i forhold til 1990-nivå innen 2030.

Etter Sverige er det Spania som leder Ministerrådet i andre halvår.

Nok arbeid igjen

Selv om mange av de antatt tunge sakene har funnet sin løsning i forhandlinger mellom Europaparlamentet og Ministerrådet (medlemslandene), står det noen igjen som kan vise seg å bli vanskelige nok.

Revisjonen av fornybardirektivet er en slik sak. I juli 2021 foreslo Kommisjonen i «Fit for 55» å øke kravet til 40 prosent andel fornybar energi i EUs energiforbruk. Etter krigsutbruddet i Ukraina la Kommisjonen frem «Repower EU» der de blant annet skjerpet fornybarkravet til 45 prosent for raskere å fase ut russisk gass.

• Energi og Klimas podkast: Dette er Repower EU.

Det venter en tøff strid når man skal revidere det nylig skjerpede direktivet. Her har Kommisjonen og Europaparlamentet ønsket å øke andelen fornybar energi til 45 prosent. Dette vil ikke et flertall av medlemslandene gå med på. De vil holde på 40 prosent, fordi de mener en først får oppfylle de målsettingene en har før en vedtar nye.

Prosentandelene her handler om hele energiforbruket, ikke bare strøm. Fornybarandelen i kraftsektoren vil være mye høyere enn henholdsvis 40 eller 45 prosent for å nå målet om en slik fornybarandel i hele energiforbruket.

Krav til infrastruktur

Infrastruktur for alternativ drivstoff er en annen sak som gjenstår.

Det samme gjelder «Refuel Aviaton» som omfatter innfasing av mer klimavennlig drivstoff i luftfarten. Her skal en bli enige om avgift for flydrivstoff. EU-kommisjonen har ønsket seg en ordning der dagens system med avgiftsfritak oppheves, men det kan synes som om dette sitter langt inne.

Fuel EU Maritime som skal stimulere til mer klimavennlig drivstoff i sjøfarten, skal det også enes om.

Effektivisering til besvær

Energieffektiviseringsdirektivet er ett av de som det knytter seg mye spenning til. Det er et område der uenigheten mellom Rådet og Europaparlamentet synes størst.

Kommisjonen foreslo i «Fit for 55»-pakken å øke kravet til energieffektivisering til 9 prosent. Det ble skjerpet til 13 prosent i den Repower EU-pakken som Kommisjonen la frem i mai i fjor. Europaparlamentet vil ha 14,5 prosent, mens medlemslandene står på Kommisjonens opprinnelige forslag om 9 prosent.

Bygg får strengere krav

Bygningsenergidirektivet skal revideres. Norge har ennå ikke innarbeidet de tidligere endringene av dette direktivet i EØS. Denne revisjonen skal sørge for å kutte energiforbruk og dermed også utslipp fra bygningsmassen. Målet er å sørge for at den er karbonnøytral i 2050.

Avgjørende for å nå målene

Å bygge ut mer fornybar energi og oppnå mer effektiv energibruk er helt avgjørende om EU skal nå målet om 55 prosent kutt i klimautslippene i forhold til 1990-nivå i 2030.

Alle disse direktivene er merket EØS-relevante, men det er først når direktivet er vedtatt av EU at det er klart om det blir det. Da starter den formelle prosessen med å innlemme dem i EØS-avtalen og eventuell behandling i Stortinget der det kreves lovendringer.

De fleste av disse direktivene er endringer i EU-lover som alt er blitt en del av EØS.

Det eneste direktivet som ikke omfattes av EØS, er energiskattedirektivet. Men deler av dette vil trolig være EØS-relevant fordi det får konsekvenser for statsstøtteordninger.