EU-landene avviser nytt ambisiøst mål for fornybar energi

Kan bli kompromiss?

Noen av medlemslandene som stemte for 40 prosent, er åpne for at de kan godta en forhandlet løsning som betyr at en setter mer ambisiøse mål. Men dette blir tøffe forhandlinger mellom EU-institusjonene og blant medlemslandene.

EUs energikomissær Kadri Simson var åpenbart ikke fornøyd med at medlemslandene før jul ikke stilte seg bak Kommisjonens forslag. Hun ga på pressekonferansen 19. desember uttrykk for at hun håpet medlemslandene ville øke sine ambisjoner under forhandlingene med parlamentet.

Sist det var en slik strid mellom Ministerrådet på den ene siden og Europaparlamentet på den andre sto striden om å øke fra 30 til 35 prosent. Da, i 2018, endte de med et kompromiss på 32,5 prosent.

Flere kontroversielle forslag

En økning av fornybarkravet er ikke den eneste delen av «Repower EU-pakken» som er kontroversiell. Her ligger det også forslag om å forenkle konsesjonsbehandling for fornybar energi. Det mest omstridte er at det skal pekes ut egne områder (to-go areas) spesielt egnet for utbygging av for eksempel vindkraft. I slike områder skal utbyggingen godkjennes raskere og i noen tilfeller uten krav til miljømessig eller annen konsekvensutredning. Kommisjonen foreslo at det i slike områder skal settes en grense på seks måneder for konsesjonsbehandling. Rådet ønsker ett år for landanlegg og to år for havvind.

Kommisjonen får mye igjennom

Kommisjonen har i grove trekk fått tilslutning til sine forslag, men det gjenstår viktige avklaringer av detaljer som det skal forhandles om i trilogen. Generelt ønsker medlemslandene litt mer tid til å gjennomføre endringene enn det Kommisjonen legger opp til.

De reglene som nå legges frem i «Repower EU-pakken» er EØS-relevant. Endrede konsesjonsbetingelser har allerede vakt sterke reaksjoner i Norge. Olje- og energiminister Terje Aasland har uttrykt skepsis til å endre reglene for konsesjonsbehandling av vind- og solkraft. Her kan det ligge an til dragkamp med EU for Ap-Sp-regjeringen.