Da EUs klimaministre møttes i Luxembourg tirsdag 20.juni, samlet de seg med minst mulig kvalifisert flertall om forslaget til en ny lov om naturrestaurering.

Om hele eller deler av det nye regelverket blir gjeldende i Norge gjennom EØS-avtalen er ikke avklart, men EU-kommisjonen merket forslaget til forordningen (loven) som EØS-relevant. Den norske regjeringen skal i første omgang utrede hvilke deler av regelverket som kan tenkes å bli en del av EØS-avtalen.

En rekke land, deriblant Sverige, stemte ikke for forslaget. Det var oppsiktsvekkende at Sverige som formannskapsland ikke stemte for kompromisset de svenske EU-diplomatene selv hadde forhandlet frem. Dette var andre gang Sverige i sin formannskapsperiode stemte imot klima og miljøtiltak som blant annet berører skog og landbruk. Første gang var tidligere i vår da Ministerrådet i mars vedtok loven om å skjerpe kravet til opptak av CO₂ i skog (LULUCF).

Omstridt og omfattende

Flertallet blant EU-landene sluttet seg 20. juni til at innen 2030 skal 20 prosent av vann- og landområder i EU som er skadet, restaureres. Innen 2050 skal alle økosystemer som trenger det, bli tilbakeført. Dette settes klare krav om tilbakeføring for hvert enkelt økosystem, heter det i vedtaket fra Rådet.

Det betyr for eksempel å åpne bekker og elver som er bygget igjen, drenerte myrer og våtmarksområder skal helt eller delvis tilbakeføres. Det for kan handle om å gjøre om dyrket mark som opprinnelig var myr til beite eller igjen gjøre det til våtmark. I tillegg skal en sikre naturparker og friområder i tettbygde strøk. Det understrekes at dette både vil være klimatiltak og bidra til biomangfold.

Dette er tiltak som ansees å være helt nødvendige for å hindre ytterligere tap av utsatte dyre- og fuglearter. Et viktig poeng er også å berge innsekter som sikrer pollinering (bestøving) av planter.

Tilbake til naturen

Her vil ikke minst landbruksinteresser stå imot klima og ønsket om bedret biologisk mangfold.

Eller som en EU-diplomat oppsummerte det for Energi og Klima: «Dette handler blant annet om kortsiktige landbruksinteresser for å sikre matforsyning nå, eller mer langsiktige som sikrer at du har bærekraftig natur og dermed også bærekraftig landbruk lenger frem i tid.»

Men dette kan også ramme fiskeoppdrett, kraftutbygging og andre næringer som griper inn i naturen.

I vedtaket fra Rådet er det unntak for kravet om restaurering om området er viktig av militære hensyn, men også i visse tilfeller når det gjelder å sikre fornybar energi. Ved nybygg vil også disse to områdene kunne sette almene interesser foran natur.  Det vil si at de kan få unntak for å bruke de mest naturvennlige løsningene. Men medlemslandene henstilles om å legge utbygging av fornybar energi og nett til ikke sårbare områder.

Inn i EØS?

Kommisjonens forslag til forordning (lov) om naturerestaurering er merket EØS-relevant.

Utredningsleder Bjørn Bugge i Klima- og miljødepartementet skriver i en e-post til Energi og Klima: «Naturforvaltning er ikke omfattet av EØS-avtalen. Vi legger derfor til grunn at det meste av forordningens innhold ikke er EØS-relevant og at Norge ikke er forpliktet til å gjennomføre dette.»

Men han legger til at deler av forordningen kan være EØS-relevant, men at departementet må «ha en nærmere gjennomgang av forordningens innhold» før det kan konkludere om hvilke deler «som eventuelt er EØS-relevante.»

44 for 44 imot

Det kan være langt frem til at loven vedtas i EU. Ministerrådet og Europaparlamentet skal til slutt forhandle om hva som blir de endelige reglene. Parlamentet er dypt splittet. I Miljøkomiteen som behandlet saken tidligere i juni, var det i voteringen dødt løp, 44 for og 44 imot. Det er de konservative (EPP) som er fører an motstanden. EPP er Europaparlamentets største gruppe.

I mange EU-land er dette omstridt, fordi en rekke EU-land mener at regelverket som ligger på bordet ikke tar hensyn til deres spesielle utfordringer. I tillegg til at det vil begrense eiernes råderett over eiendom eller bruksrettigheter.

Kan bråstoppe i Europaparlamentet

Miljøkomiteen klarte ikke å bli ferdig med voteringer over alle endringsforslagene 15. juni og vil fortsette 27. juni. Derfor er det ikke klart om saken kommer opp på det siste plenumsmøte før sommeren som holdes i midten av juli. Miljøkomiteen er ofte «grønnere» enn resten av parlamentet. Det betyr at hele loven kan bli avvist av Europaparlamentet og sendt tilbake til Kommisjonen. Dersom parlamentet fatter vedtak om en lovtekst, skal det altså forhandles med Ministerrådet.

Det betyr at det spanske formannskapet får jobben med å lose denne loven i havn. Noe som kanskje bli en av spanjolenes største utfordringer i deres formannskapsperiode som ender ved nyttår.

Flere naturfloker

Sverige som formannskap stemte heller ikke for da EUs ministre i mars endelig behandlet LULUCF-forordningen. Dette handler også om arealbruk og råderett over eiendom.

LULUCF (land use, land use change and forestry) er forkortelsen for utslippskategorien Skog- og arealbruk. Det spiller en viktig rolle for klima, og kan både gi utslipp og opptak av klimagasser. EU har vedtatt å skjerpe kravet til opptak av CO₂ i skog, noe som ikke minst svenskene mener vil gripe inn i nasjonalstatens selvråderett og mulighet til å drive dagens skogsbruk. Totalt skal skog og utmark i EU øke opptaket av CO₂ til 310 millioner tonn pr. år, ifølge vedtaket.

Noe som betyr mindre hugst og kanskje mindre hyttebygging eller veibygging i skog.

Klimaavtalen med EU

Norge har gjennom klimaavtalen med EU sluttet seg til LULUCF-regelverket. Men det er uenighet i regjeringen om Norge skal slutte seg til de skjerpede kravene som EU nå har vedtatt.

Den LULUCF-forordningen som er vedtatt i EU, vil slå hardt ut for Norge. Grunnen er at referanseperioden (2000-2009) sammenfaller med da den norske skogens CO₂-opptak var på topp som følge av skogplanting etter krigen og at avvirkningen var liten under finanskrisen.

Det betyr at i de nærmeste årene vil det kunne hugges mindre – eller bygges lite – i norske skogsområder, dersom en skal følge EUs nye regler.

Dette blir tema når EFTA-landene i EØS og EU-kommisjonen møtes i Brussel 29. juni. Møte er et ledd i prosessen med å avklare EØS-relevans.  På det møtet skal Norge etter planen vise kortene i en rekke av de såkalte «Fit for 55-lovene.»  Lovpakken skal sikre at EU kutter 55 prosent av utslippene i 2030, målt i forhold til 1990 nivå. LULUCF er en viktig del av «Fit for 55.»

Klima- og miljødepartementet vil ikke si noe om de posisjoner Norge skal legge frem i Brussel 29. juni.