Etter flere ukers dragkamp fikk Tyskland viljen sin. EU-kommisjonen skal legge frem lovforslag som sikrer at det i EU kan selges biler med forbrenningsmotorer etter 2035, men bare om de bruker drivstoff som er klimanøytralt. Det betyr såkalt e-fuel. Tyskland hadde støtte fra andre land som kunne hindret et vedtak om dette som har blitt et landemerke for EUs klimapolitikk.

Men nå har et overveldende flertall av EUs energiministre sluttet seg til det EU-institusjonene ble enige om, med den fotnoten at Tyskland fikk viljen sin. Men flere land kritiserte prosessen der Tyskland har fått til dette. Det var bare Bulgaria, Italia, Romania og Polen som ikke stemte for, men det holdt ikke for et blokkerende mindretall.

Den svenske energiministeren Ebba Busch ledet energiministermøtet og ble spurt om ikke dette i realiteten uthuler enigheten om å avvikle forbrenningsmotoren og dermed salget av nye fossile biler i EU etter 2035.

– Det viktige er at det ikke blir solgt biler med fossilt drivstoff etter 2035, sa Busch.

Hun la til at dette ga tysk bilindustri et pusterom, men mente at for eksempel svensk bilindustri, som satser på elektrifisering, har et forsprang.

Roper i skogen

EU, unntatt Sverige, Ungarn, Portugal og Polen, er nå enige om at målet for LULUCF-forordningen strammes inn slik at netto karbonopptak fra skog og arealer i 2030 skal være minst 310 millioner tonn CO₂-enheter. Det er 15,8 prosent mer enn gjennomsnittlig nettoopptak i perioden 2016-18.

Men de som avsto eller stemte i mot, var ikke mange nok til å utgjøre et blokkerende mindretall, dermed er den nye LULUCF-forordningen nå lov i hele EU.

Økt opptak av CO₂ fra skog kan gjøres ved for eksempel nyplanting. Ung skog tar opp i seg mer CO₂ enn gammel skog, les mer om det her.

Bra for EU – ikke Sverige

– Sverige er i en unik situasjon med sitt skogbruk, som ved sin ansvarsfulle avvirkning også binder veldig mye CO₂. Det gjør at vi avstår, men ser at det for EU er en viktig del av den store klimapakken, sa Busch.

LULUCF (land use, land use change and forestry) er forkortelsen for utslippskategorien Skog og arealbruk. Det spiller en viktig rolle for klima, og kan både gi utslipp og opptak av klimagasser. Dette regnes som en meget viktig del av EUs klimapakke som skal nå målet om 55 prosent utslippskutt innen 2030, kalt «Fit for 55.»

I EU-sammenheng er Sverige en skogskjempe og har motarbeidet at EU-kommisjonen skal få for mye makt over skogen.

• Her finner du status over EUs behandling av «Fit for 55.»

Formannskap og nei-land

Det spesielle er at Sverige holder i formannskapsklubben i EUs ministerråd dette halvåret. Det er ikke ofte at et formannskapsland bryter ut med en slik politisk markering. I denne saken gjorde Sverige det samme om skogen som Tyskland når det gjaldt spørsmålet om en kan selge biler med forbrenningsmotor etter 2035.

I begge tilfeller er det snakk om å gå imot en avtale som er inngått mellom Ministerrådet (medlemslandene), Europaparlamentet og Kommisjonen. Vanligvis er den endelige klareringen av slike avtaler bare en formalitet.

Noen praktisk betydning for selve vedtaket om skog får det ikke at svenskene avsto fra å stemme for. Den svenske energiminister Ebba Busch er alene om å avvise den oppdaterte forordningen som Kommisjonen, Europaparlamentet og Ministerrådet (medlemslandene) er enige om. Det betyr at dette er vedtatt. Sverige var langt unna å kunne skaffe seg et blokkerende mindretall, slik Tyskland hadde med bilene.

Finland støttet lenge Sverige, men stemte ja.

Begrenser skogbruket

– Det svenske skogbruket er sentralt for Sveriges klimaarbeid. Derfor prioriterer regjeringen at det svenske skogbruket ikke begrenses, men fullt ut kan bidra til å oppnå klimamålene, i tillegg til å skape jobber og økt vekst i hele landet, skrev landsbygdsminister Peter Kullgren i en pressemelding, da han sist uke presenterte den svenske beslutningen.

Den svenske regjeringens støtteparti, Sverigedemokratene, er enda tydeligere. Partiets miljøpolitiske talsperson Martin Kinnunen mener at de endringene EU har vedtatt, vil lede til «mindre klimanytte og føre til negative effekter for arbeidsplasser, landsbygda og økonomien.»

• Vil du vite mer om Norges klimamål – les denne saken her.

Norge sluttet seg til

Det EUs energiministre gjorde i dag, var å stramme inn en allerede vedtatt lov. Norge sluttet seg til LULUCF-regelverket gjennom klimaavtalen som er en såkalt frivillig avtale under paragraf 31 i EØS-avtalen. Norge vil nå gå i dialog med EU om – og på hvilke vilkår – endringene LULUCF-forordningen skal gjøres gjeldende for Norge.

Resultatet av de forhandlingene kan bli at Norge må tilpasse seg nye regler for skogbruket.

I siste runde er det Stortinget som på norsk side vil si ja eller nei til det regjeringen og EU-kommisjonen enes om.