Skal Norge si ja til EUs karbontoll, den såkalte CBAM, skal vi skjerpe utslippskravene til den delen av næringslivet som ikke er forpliktet til å kjøpe utslippskvoter, og til sist: Skal Norge slutte seg til EUs nye krav om at skog og landområder (Lulucf) skal ta opp mer CO₂? Det kan bety inngrep i norsk skogsdrift og utbygging av for eksempel hyttefelt.

EU klar – Norge kommer

I to år har EU behandlet de nye energi- og klimalovene. Vedtakene er for det meste klare. Dette er nye lover og endringer av lover som skal sørge for å nå målet om 55 prosents utslippskutt i 2030 målt i forhold til 1990.

Nå starter for alvor tautrekkingen med EU om hvilke av de mange nye EU-reglene som er EØS-relevante. Og hvordan de skal gjøres til lov i Norge. I siste instans vil det være Stortinget som i de mest kontroversielle eller største sakene sier ja eller nei til om en EU-lov skal inn i EØS. Men nå må regjeringen snart bestemme seg for forhandlingsposisjoner.

• Her er vår oversikt over hvor langt «Fit for 55» har kommet i EU-prosessen.

Den 29. juni er det planlagt møte mellom EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein og EU-kommisjonens klimaavdeling om hvordan klimadelen av EUs store «Fit for 55»-pakke skal innarbeides i EØS-avtalen.

Dette er et oppfølgingsmøte etter at partene møttes i Brussel i mars. Møtet var planlagt til i mai, men dette er åpenbart vanskelige saker for møtet er utsatt med en måned. Norge og de to andre Efta-landene har dårlig tid. Mange av de nye EU-lovene trer i kraft fra i høst og inn i neste år.  

Dersom Efta-landene blir hengende etter, vil det kunne få betydning for adgang til det indre markedet. De blir heller ikke omfattet av de støtteordninger og fond som EU oppretter før de har sluttet seg til de ulike lovene.

Lover posisjoner

Til møtet 29. juni er det meningen at det skal foreligge regjeringsbehandlede forhandlingsposisjoner. Det kommer frem i et delvis offentliggjort referat fra møtet i mars mellom Efta-landene og EU-kommisjonen som Energi og Klima har fått adgang til.

Det betyr i praksis at Norge skal vise kortene i kontroversielle saker:

• EUs karbontoll, kalt CBAM på EU-dialekt.
• Endringene som er vedtatt når det gjelder opptak av klimagasser i sektoren for skog og annen arealbruk (Lulucf).
• Den forsterkede innsatsfordelingsforordningen, som innebærer nasjonale utslippsmål i spennet 10 til 50 prosent fra sektorene som ikke inngår i kvotesystemet, hovedsakelig transport, jordbruk, bygg og avfall, samt ikke-kvotepliktige utslipp fra industrien og petroleumsvirksomheten. Norge vil trolig få krav om 50 prosent kutt, i likhet med de rikeste EU-landene.

Uenighet i regjeringen

Arealbruksektoren (Lulucf) handler blant annet om skogens rolle i å ta opp i seg CO₂. EU øker kravet om hvor mye CO₂ skogen skal ta opp. Det er uenighet mellom Norge og EU om beregningsmetoden for Norges del. Allerede på et møte i mars la Norge og Island frem ønsker om å endre metodene, uten at de så langt har fått et svar. Dette blir tema på møtet i slutten av juni.

Denne saken er internt plagsom for regjeringen. Nylig skrev DN at regjeringen vurderte å bryte klimaavtalen med EU, på grunn av de forsterkede kravene til skogen. Sp er på krigsstien i denne saken.

Ifølge det delvis frigitte referatet fra møtet den 14. mars er det særlig de tre nevnte områdene innenfor klimadelen av «Fit for 55» som pekes ut som de mest problematiske. I dag er Norges tilslutning til Lulucf-regelverket og innsatsfordelingsforordningen inntatt som forpliktende avtaler hjemlet i artikkel 31 i EØS-avtalen. Nå er spørsmålet om Norge skal slutte seg til de reviderte lovene.

Tause i Finansdepartementet

Karbontoll – CBAM (Carbon Border Adjustement Mechanism) – er et helt nytt initiativ. I korthet går ordningen ut på at sement, stål, jern, kunstgjødsel, aluminium, elektrisitet og hydrogen som importeres til EU/EØS, skal betale en avgift. Denne skal utligne det europeisk industri betaler for utslipp av CO₂. Ordningen skal innføres over noen år, mens frikvoter til industrien i EU gradvis trappes ned og avgiften trappes opp.

Det er også uenighet i regjeringen om denne saken er EØS-relevant eller ikke. Men selv om regjeringen kommer til at det ikke er EØS-relevant, er det trolig at Norge slutter seg til avtalen som en frivillig ordning. Det vil si at dette hjemles i artikkel 31 i EØS-avtalen og dermed blir bindende. Grunnen er at dersom Norge blir stående utenfor CBAM, kan dette få store konsekvenser for norsk kraftkrevende industri.

Finansdepartementet har tidligere opplyst at Norge ikke blir med i CBAM fra start.

Den skal prøvekjøres fra i høst, men først være virksom fra første januar 2026.

I dialog med EU

På spørsmål om departementet/regjeringen vil ha CBAM-posisjonen klar før 29. juni, svarer Finansdepartementets kommunikasjonsavdeling i en e-post at den ikke kan «gi opplysninger til offentligheten om når saker skal behandles i regjeringen.»

Statssekretær i Klima- og miljødepartementet (KLD) Ragnhild Sjoner Syrstad skriver i en e-post at Norge er i dialog med EU-kommisjonen og Efta-landene «for å avklare vilkårene for Efta-statenes deltakelse i Klar for 55-regelverket.»

Hun legger til at det er usikkert hvor lang tid prosessen vil ta.

KLD har ansvaret for de øvrige klimasakene.

Dette kan bli tøffe forhandlinger som i de vanskeligste sakene kan ende på politisk nivå mellom Efta-landene og EU. Norge eller et annet Efta-land kan legge ned veto mot å ta en EU-lov inn i EØS, dersom forhandlingene med EU ikke fører til enighet. Den muligheten har aldri vært brukt.

Ber om unntak – EU henger etter

Norge har allerede signalisert at noen av de nye «Fit for 55-lovene» ikke bør omfatte Norge. Grunnen er at Norge har klimaregler som går lenger enn det EU legger opp til. Det gjelder EUs vedtak om å lage et eget kvotehandelssystem for bygg og veitransport. Her viser Norge til, etter det Energi og Klima erfarer, at det betyr lavere kostnader for CO₂-utslipp, enn det Norge har med dagens CO₂-avgift.

EU har vedtatt at det bare skal selges utslippsfrie biler etter 2035. På dette området har også Norge strengere krav enn EU.

Norge har varslet at selv om vi ikke har problemer med at skipsfart skal omfattes av kvotesystemet, vil det være vanskelig å få dette til slik at det innføres fra 1. januar 2024.

Norge vil heller ikke delta i EUs sosiale klimafond.

Islands floke løst

Island varslet ved nyttår at det ville legge ned veto mot forsterkingen av CO₂-kvotereglene for luftfarten, fordi landet som en øy ville bli hardt rammet. Nå har Kommisjonen kommet Island i møte med en overgangsordning som skal godkjennes av EU-landene og den islandske nasjonalforsamlingen.

Dermed ble den første EØS-floken om energi- og klimapolitikken løst før saken rakk å utvikle seg til et betydelig problem mellom Efta og EU.

Og så energi ….

Energirettsaktene som fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og energibruk i bygg kan også bli krevende. Men de behandles med Olje- og energidepartementet som ansvarlig og er ikke like langt fremme i løypa som sakene som skal opp nå i juni.