Denne uken vedtok EUs medlemsland å godkjenne avtalen med Europaparlamentet om innføring av EUs «karbontoll,» CBAM (Carbon Border Adjustment Mechanism.) Denne skal starte med en prøveperiode fra 1. oktober i år, men ikke tre fullt i kraft med innkreving av avgift før 1. januar 2026.

CBAM er en avgift på en rekke varer fra land som ikke har like strenge klimaregler som Norge og EU. Målet er å hindre at en rekke energiintensive produkter kommer inn i Europa og utkonkurrerer klimavennlig europeisk produksjon.

Norge kommer ikke til å rekke å være med fra starten, det bekrefter statssekretær Erlend Grimstad i Finansdepartementet.

• Dette er prinsippene for CBAM.

Det tok nesten to uker og flere purringer før Finansdepartementet svarte på Energi og Klimas spørsmål om CBAM. Hverken i svaret til Energi og Klima, eller da finansminister Trygve Slagsvold Vedum møtte i Europautvalget i Stortinget fredag 21. april, svares det på spørsmålet om CBAM ansees som EØS-relevant. Dette skal avgjøres når de formelle vedtakene er gjort i EU.

Det kom på plass tirsdag 25. april.

Strid og EØS-relevans

I en uttalelse fra Utenriksdepartementet konkluderes det med at CBAM ikke er EØS-relevant, men at det kan være i Norges interesse å slutte seg til ordningen likevel.

Finansdepartementet har bedt om innspill fra en rekke departementer i en vurdering av EØS-relevansen. Men alt dette har Finansdepartementet unntatt offentlighet og spørsmål om CBAM treneres fra departementets kommunikasjonsavdeling.

Det er kjent at det er sterke motsetninger innad i regjeringen om dette. Det Sp-styrte Finansdepartementet og det Ap-styrte Klima- og miljødepartementet står mot hverandre.

Det er Finansdepartementet som har ansvaret for CBAM.

Norge klarer ikke timeplanen

Statssekretær Erlend Grimstad i Finansdepartementet svarer slik, via kommunikasjonsavdelingen, på spørsmålet om når EØS-relevans blir avgjort: «Drøftingene med EU vil starte etter at regelverket er endelig vedtatt og oversendt til Norge og de andre EFTA-landene. Regjeringen har ikke tatt stilling til om forordningen bør anses som EØS-relevant.»

Men med denne prosessen, som tar tid, vil CBAM «ikke kunne innføres i Norge med virkning fra 01.10.2023,» konkluderer Grimstad.

Liten virkning?

På spørsmål fra Energi og Klima om hvilke virkninger dette vil få for norsk næringsliv skriver statssekretæren: «Under prøveperioden vil det i praksis kun vil være krav om rapportering, men ingen krav til kjøp eller levering av sertifikater. Utfasingen av gratiskvoter starter også først fra 2026.»

Han legger til at «forordningen trer i kraft i EU 1. oktober uten at den samtidig iverksettes i Norge anses ikke å ha noen konsekvenser for norsk næringsliv.»

Dette er ikke det eneste klimatiltaket der Norge ikke klarer tidsfristene i EU. Klima- og energiminister Espen Barth Eide varslet tidligere i år at Norge ikke klarer å innlemme skipsfarten i EUs kvotesystem samtidig med EU.

Hydro: Naturlig å delta

Norsk Hydros Europa-direktør Jostein Røynesdal svarer slik på konsekvensene av at norske bedrifter eventuelt blir stående utenfor CBAM:

«EU er vårt største marked og CBAM-ordningen vil påvirke Norge og norske bedrifter uavhengig av om denne er EØS-relevant eller ei. Det er derfor viktig at Norge aktivt tar del i utviklingen av rammeverket for CBAM.»

Han viser videre til at «samlet sett mener vi derfor at det vil være naturlig at Norge tar aktiv del i dette samarbeidet og utformingen av CBAM for å sikre norske interesser.»

• Les mer om Hydros innvendinger her.

Omfattende reform

CBAM er kanskje den mest omfattende loven som er en del av pakken «Fit for 55.» Den skal sørge for at EU når målet om å kutte 55 prosent av utslippene innen 2030. Ordningen vil ilegge en importavgift på sement, kunstgjødsel, aluminium, jern og stål, hydrogen og elektrisitet i tillegg til noen enkeltprodukter. Avgiften vil øke gradvis og i samme periode, mellom 2026 og 2034, skal frikvoter for disse områdene fases ut.

CBAM er en del av en stor reform av EUs system for handel med utslippskvoter. Et system som Norge er med i og som er det mest effektive klimatiltaket EU har innført.

Gjennom EØS er Norge en del av EUs indre marked, og Norge er med i EUs kvotehandel for CO₂ (ETS). EU-kommisjonen merket forslaget om CBAM-regelverket som EØS-relevant da det ble lagt frem i juli i 2021. Derfor haster det for norske myndigheter og de to andre EFTA-landene Island og Liechtenstein å få avgjort om de mener dette er EØS-relevant.

Skulle EFTA-landene mene at det ikke er EØS-relevant og Kommisjonen komme til det motsatte, kan dette bli en av de mer alvorlige stridssakene mellom Norge og EU i EØS-avtalens historie.