Det var tirsdag at EUs finansministre med overveldende flertall sluttet opp om prinsippene om å innføre en karbontoll. Vedtaket møter en betydelig skepsis i den kraftkrevende industrien. Mange av de innvendingene som norske bedrifter, NHO og LO hadde mot ordningen, er der fortsatt. Disse kom frem i en omfattende høringsrunde i fjor høst.

For raskt – for mye

Vedtaket betyr at det legges en avgift som importører av aluminium, jern og stål, kunstgjødsel, sement og elektrisitet må betale. Avgiften skal tilsvare det bedrifter i EU betaler for å slippe ut CO₂.

Ordningen kalles CBAM  (Carbon Border Adjustment Mechanism)   Denne skal innføres gradvis fra 2026. Men noen av de mest omstridte spørsmålene skal løses separat, og det er det som bekymrer Hydro og en rekke andre kraftkrevende bedrifter i Norge.

• Les Energi og Klimas sak om vedtaket her.

–Det er særlig to sider ved vedtaket i Ministerrådet som bekymrer Hydro, forklarer kommunikasjonsdirektør Halvor Molland i Hydro til Energi og Klima.

Problemer for eksporten

Det første er en sak som ministerne har slått fast skal løses for seg. Når CBAM innføres skal frikvotene for industrien fases ut parallelt med at avgiften på import øker. Men det betyr at for eksempel Hydro ikke får frikvoter for den produksjonen som selges utenfor EU eller EØS. Dette vil gi Hydro og andre selskaper en vanskeligere stilling på markeder i Asia, Afrika eller Amerika der de for eksempel møter produkter fra Kina som ikke betaler for sine utslipp.

­–Det kan bety karbonlekkasje, det vil si at bedrifter heller investerer i produksjon utenfor enn i Europa, sier Molland.

Hele meningen med CBAM er å hindre karbonlekkasje og sørge for at de som betaler for utslipp ikke taper i konkurransen.

• Les Energi og Klimas sak: Slik kan CBAM ramme eksport fra EU/EØS

Støtteordning i fare

Det andre punktet er at finansministerne åpner for at man kan starte utfasingen av CO₂-kompensasjon alt i fra 2026.

I dag får norsk kraftkrevende industri i Norge og EU-land såkalt CO₂-kompensasjon. Denne ordningen kompenserer det strømprisen øker med som følge av kvotehandel og prisdynamikk i kraftmarkedet. Kostnadene kan ikke veltes over på kundene, derfor får de kompensasjon fra staten etter regler fastsatt av EU.

Molland understreker at utfasingen eller avviklingen ikke må skje før en vet at CBAM virkelig fungerer. Dersom det skjer for tidlig vil det også kunne føre til at industri forlater EU og EØS-området.

Milliarder i spill

Dette handler om store milliardbeløp for industrien. I hele perioden 2013-2020 ble det utbetalt omkring 7 milliarder kroner til norsk industri fra statskassen i CO₂-kompensasjon. Men det er ventet at ordningen vil koste mellom 50 milliarder og 85 milliarder kroner i perioden 2021-2030, blant annet som følge av høye kvotepriser.

–Begrunnelsen for CO₂-kompensasjon er at den skal motvirke karbonlekkasje, altså at kraftkrevende industri forlater EU- og EØS-området til fordel for land som ikke fører like streng klimapolitikk. Det er også begrunnelsen for CBAM. Men dersom en avvikler denne ordningen for tidlig, vil en kunne å den uønskede effekten at investeringer flyttes, sier Molland.

Regjeringen bekymret

Industrien har presset på den norske regjeringen som har fremført de samme innvendingene om CO₂-kompensasjonen i et brev til EU. Brevet, som var signert finansminister Trygve Slagsvold Vedum, sier at Norge støtter intensjonene i ordningen, men deler industriens innvendinger.

EUs ministermøte ønsker også å innlemme noen flere produkter innenfor stål, jern og aluminium i ordningen. Det synes Hydro er bra, fordi jo flere aluminiumsprodukter som omfattes, jo vanskeligere blir det å omgå reglene.

Vedtaket i Ministerrådet skal nå danne utgangspunkt for forhandlinger med Europaparlamentet som nå snekrer på sitt vedtak. Når disse to institusjonene blir enige, med hjelp fra Kommisjonen, vil den endelige ordningen bli vedtatt. Det vil trolig ikke skje før til høsten under Tsjekkias formannskap.