EUs oljeembargo av Russland vil få smutthull
Det er ventet at EU-kommisjonen alt neste uke legger frem forslag om å stanse import av olje fra Russland. I tillegg vurderer Kommisjonen å foreslå at EU skal ha 45 prosent fornybar energi i 2030, mot 40 prosent i de nåværende planene.
Presset øker mot EU-landene om å utvide sanksjonene av Russland til å omfatte olje og gass. Det er ventet at Kommisjonen vil legge frem et forslag om å kutte ut importen av olje neste uke. Gassimporten vil ikke bli berørt av sanksjoner før senere, kanskje ikke før neste år.
Mer fornybart?
Kommisjonen ser også på hvordan man konkret kan redusere avhengigheten av import fra Russland. Vise-generaldirektør for energi, Mechthild Wörsdörfer, sa i en høring i parlamentet onsdag at EU-kommisjonen vurderer et forslag om å øke andelen fornybar energi fra 40 til 45 prosent innen 2030. Dette vil både redusere behovet for import og bidra til mer stabile energipriser.
Plan i mai
Dette er et av flere forslag om å styrke EUs egenproduksjon av energi som nå vurderes i Kommisjonen. Målet for Kommisjonen er i mai å legge frem en plan for hvordan EU skal frigjøre seg fra russisk olje og gass innen 2027. Her vil en styrking av denne lovgivningen være et element. En slik skjerping av fornybarkravet har allerede bred støtte i Europaparlamentet, der en behandler endringer i fornybardirektivet som en del av lovpakken «fit for 55.»
11 EU-land har alt bedt om at enigheten og handlekraften EU har vist når det gjelder sanksjoner mot Russland, overføres til klimapolitikken.
Dypt splittet EU
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
EU-landene har vært dypt splittet i synet på en boikott av russisk olje og gass. Dette har vært tema på en rekke møter i EU siden krigen startet i slutten av februar.
Russland forsyner EU med 40 prosent av gassen og 25 prosent av oljen. Det er frykt for at stans i russisk olje og gass kan føre til tilbakeslag for EUs økonomi, særlig fordi det kan ramme EUs økonomiske lokomotiv Tyskland hardt. Tyskland har da også vært det landet som har holdt igjen.
Men handelen med olje og gass gjør at EU sender enorme milliardbeløp inn i den russiske krigskassen. Ettersom den russiske brutaliteten i krigen øker, stiger også støtten i EU for å la sanksjonene omfatte olje og gass.
EUs utenriksministre var samlet i Luxembourg mandag i påskeuken, og signalene derfra var at Kommisjonen planlegger å komme med et forslag om oljeboikott. Dette har også Kommisjonens president Ursula von der Leyen bekreftet.
Forslag neste uke?
Etter det har det vært en mengde lekkasjer i Brussel som alle peker i retning av et forslag i neste uke, men at det blir med smutthull. Det betyr at forslaget presenteres etter det franske presidentvalget som holdes søndag. Grunnen er at høye bensinpriser er tema i den franske valgkampen. Boikott, selv en delvis en, betyr økte oljepriser.
Blant de tingene som vurderes, er å la medlemslandene få overgangstid for å fase inn sanksjonene. Lengden på den kan bli avgjørende for å få skeptikerne om bord.
Overgangsfase for kull
Da EU bestemte seg for å stanse import av russisk kull, fikk medlemslandene fire måneder på seg til å fase ut importen. Forslaget var opprinnelig på to måneder, men Tyskland vant frem med ønske om forlengelse.
Tysklands utenriksminister Annalena Baerbock sa nylig at Tyskland regner med å kunne gjøre seg uavhengig av russisk gass innen årets utløp.
Frankrike, som for tiden har presidentskapet i EU, er åpne for en oljeboikott. Sanksjoner mot gass er de mer imot.
Ungarn er et av landene som tydeligst stritter imot, men det gjør også land som Østerrike og Italia.
- Her finner du Euronews oversikt over EU-landenes avhengighet av og holdning til russisk olje og gass.
Ingen hjelp fra Opec
Kutt i oljeflommen fra Russland kan sende oljeprisen til 185 dollar fatet, mener investeringsbanken J.P. Morgan. Torsdag ble Nordsjøolje omsatt til 108 dollar fatet.
Det er en betydelig frykt for at oljeboikott vil sende oljeprisen opp og dra med seg prisen på drivstoff. Dette kan skape betydelig uro i medlemslandene.
Rett før påske møttes EU og Opec i Wien, der de oljeeksporterende landene har sitt hovedkvarter. EU har ønsket at Opec-landene skulle øke produksjonen for å dekke opp bortfallet av russisk olje.
Opecs generalsekretær Mohammad Barkindo sa i sitt innlegg på møtet at det vil være umulig i dagens situasjon å dekke opp for bortfallet av russisk olje. Han anslo, ifølge Reuters , at det vil dreie seg om 7 millioner fat olje og oljeprodukter pr dag.
Generalsekretæren advarte nettopp om at et slikt bortfall vil føre til et dramatisk prishopp på olje på verdensmarkedet.
Kutte Nord Stream 1
Ukraina har i det siste drevet lobbying for å kutte oljen og gassen fra Russland. Men gass fra Russland er også en viktig inntektskilde for Ukraina. Derfor har ukrainske myndigheter drevet lobbying for at Nord Stream 1, som leder gass fra Russland til Tyskland gjennom Østersjøen, skal stenges. Dette vil bety mer gass via rør gjennom Ukraina og vil øke Ukrainas inntekter og grep om russisk gass-strøm, skriver Reuters.
Nord Stream 2 er ferdig bygget, men blir ikke tatt i bruk som følge av Russlands angrep på Ukraina.
Atomkraft på bordet
Det er ikke bare fossil energi Russland eksporterer til EU-landene. Hele 18 av 103 atomreaktorer som er i drift i EU, er bygget med russisk teknologi. Russland er EUs nest største leverandør av uran.
I de siste ukene har Tyskland, som snart stenger sitt siste atomkraftverk, argumentert for at EU må stanse import av atombrensel (uran) fra Russland. Putin har også et grep om atomkraften.