EU-korrespondenten

EU-toppene skyver strid om EUs kvotemarked foran seg

Hvordan skal EU finansiere sin store Repower EU-plan, uten å påføre kvotemarkedet for CO₂ varig skade? Det er et spørsmål som skyves under teppet på EU-toppmøtet i Brussel.

Møterommet Det europeiske råd i Brussel

EUs toppmøte samlet seg i Brussel mandag for å diskutere energispørsmål, boikott av Russland og hjelp til Ukraina. Foto: Rådets mediatjeneste

Energi er det det store spørsmålet på EU-toppmøtet mandag og tirsdag her i Brussel. Den saken som får mest oppmerksomhet, er oljeboikotten av Russland. Men bak de vage formuleringene om klima- og energipolitikken i utkastet til sluttdokument, skjuler det seg en dramatisk maktkamp som har EUs kvotehandelssystem i potten.

EU-kommisjonen har foreslått å selge utslippskvoter for 20 milliarder euro (ca. 200 milliarder kroner) fra markedsstabiliseringsreserven (MSR), for å delfinansiere klima- og energipakken Repower EU.  

MSR er en reserve av utslippskvoter som EU rår over.

Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen

Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.

Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.

Abonner på EU-korrespondenten:

Dette vil på kort sikt føre til økt utslipp av CO₂, og mange EU-land, anført av Sverige og Danmark, frykter at dette undergraver hele det europeiske systemet for kvotehandel (ETS). 

EUs kvotehandelssystem har vært Europas mest vellykkede tiltak for å kutte utslipp av klimagasser. I forbindelse med den store klimapakken «Fit for 55» er det forslag om å utvide kvotehandel til å omfatte landtransport og bygninger.

Kan gå bra, men …

Fagsjef Stig Schjølset i Miljøstiftelsen Zero sier at det EU-kommisjonen foreslår, kan undergrave EUs kvotehandelssystem, dersom det ikke gjerdes inn på en god måte.

– Det må understrekes at dette er et tiltak i en krisetid utløst av krigen i Ukraina og ingen generell åpning for å bruke kvoter fra stabiliseringsmekanismen. Det betyr at man godtar å bruke markedet i en kort periode, der en trenger pengene, understreker han.

Mer kull?

Men debatten i EU, som også fant sted på toppmøtet denne uken, avslører at det er betydelig uenighet om bruken av kvoter fra markedsstabiliseringsreserven.

I realiteten selger en ut kvoter en tidligere har trukket inn. Dette kan på kort sikt gjøre det billigere å erstatte gasskraft med kullkraft.

Og Schjølset sier at dette vil bety en viss økning i utslippene på kort sikt, men at Kommisjonen i sitt forslag forutsetter at dette skal trekkes inn frem til 2030.

Et anslag med dagens kvotepris betyr at en over flere år, frem til 2027, tillater å slippe ut omkring 200 millioner tonn CO₂ totalt mer enn dagens kvoteregime legger opp til. Men så vil ordningen strammes inn, og en vil i 2030 være tilbake på det nivået som forutsatt i EUs klimapolitikk. Det årlige kvotetaket i ETS er nå på om lag 1500 millioner kvoter.

Trenger mye penger

Ifølge EU-kommisjonen trenger Repower EU 210 milliarder euro (ca. 2100 milliarder kroner) i ekstra investeringer frem til 2027. Dette er penger som behøves for å få til grønn omstilling og også dempe behovet for russisk olje og gass. Blant annet skal EU øke fornybarandelen fra 40 til 45 prosent innen 2030.

Størstedelen av denne finansieringspakken kommer fra ubrukte covid-penger. Noe som er lite omstridt. Men Kommisjonen vil altså selge utslippskvoter for 20 milliarder euro på toppen av covid-pengene.

Markedsstabilitetsreserven (MSR), der kvotene skal hentes fra, ble opprettet i 2019 da det var for mange ubrukte kvoter i kjølvannet av finanskrisen. Det førte til lave kvotepriser. Dermed hadde kvotesystemet liten virkning. MSR tok ut kvoter fra markedet, og det ble satt opp meget strenge regler for at disse kvotene skulle brukes.

Det er også omstridt i EU at inntektene skal øremerkes Repower EU. Det betyr mindre inntekt for medlemslandene. 

Hva betyr det for Norge?

Norge deltar i EUs kvotemarked. 

– Hvordan påvirker dette Norges inntekter fra EUs kvotehandel?

– Generelt vil flere kvoter ut i markedet bety at prisen synker noe. Det vil generelt påvirke inntektene for alle som er med. Inntektene fra antallet økte kvoter havner i EUs kasse, men med dagens kvotepriser blir ikke dette så merkbart, mener Schjølset.

Energipriser fortsatt på dagsordenen

CO₂-kvoten ble notert til 83,90 euro mandag, noe som er litt lavere enn toppnoteringen ved årsskiftet. Den har vært nær 100 euro. I de langsiktige prognosene er det antatt at kvoteprisen vil ligge rundt dagens nivå.

Blant EU-landene er det også et mindretall som har angrepet kvotehandelssystemet og ment at det bør innføres tak på kvoteprisen. Grunnen er at økte kvotepriser også har bidratt til høyere strømpriser. Selv om det er høy gasspris som er hovedårsaken til dette.