EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen lanserte i sin årstale tidligere denne måneden en satsing på konkurransekraft og det grønne skiftet. Nå følger visepresident Maroš Šefčovič opp dette. Han overtok nylig Frans Timmermans’ portefølje som ansvarlig for det grønne skiftet i EU-kommisjonen.

I høst skal EU-kommisjonen arrangere tre store serier rundebordskonferanser med europeisk næringsliv. Målet er et spesielt søkelys på «den industrielle dimensjon av det grønne skiftet som en vekststrategi,» heter det i de tre dokumentene som Energi og Klima har tilgang til. Det er EU-kommisjonen som har utarbeidet dokumentene.

Dette var et tema som sto høyt på dagsordenen for det svenske EU-formannskapet som ble avsluttet i sommer.

Svar på kritikk

Dette er tre dokumenter som trekker opp de problemstillingene som EU-kommisjonen vil diskutere. Dokumentene gjennomsyres av at EU nå i økende grad er opptatt av unionens svekkede konkurranseevne, og at den kan bli dårligere som følge av det grønne skiftet. Denne dialogen som Kommisjonen nå inviterer til, er et svar på kritikk fra næringslivet og flere EU-land. En kritikk som er blitt sterkere etter at USA i fjor lanserte sin subsidiepakke for grønn omstilling, kalt Inflation Reduction Act (IRA). I tillegg øker konkurransen fra Kina på mange områder som for eksempel solcellepaneler.

Business Europe, som er NHO på europeisk nivå, har laget en egen rapport om konkurransekraft og det grønne skiftet. Blant forslagene er en rekke endringer i energiavgifter for å lette den grønne omstillingen innen kraftkrevende industri, raskere konsesjonsbehandling for fornybar kraft og endringer i EUs karbontoll (CBAM).

Tre tema

De tre handler om dekarbonisering av energiintensiv industri i samspill med kraftsektoren, hydrogen, mens det siste tema er godstrafikk og logistikk. På alle disse tre områdene ber Kommisjonen om konkrete innspill på hvordan man kan øke investeringene som vil dra nytte av det indre markedet.

Den kraftkrevende industrien er en kilde til betydelige utslipp av klimagasser.

Dekarbonisering av kraftkrevende industri krever mer strøm til elektrifisering. EU ber industrien komme opp med ideer om hvordan de kan få fordel av at sol- og vindkraft stadig blir billigere. EU vil ha innspill på hvordan de kan finansiere lavkarbonteknologier. På dette området er EU også opptatt av karbonfangst og -lagring som en langsiktig løsning for denne industrien.

Mer hydrogen

Hydrogen er ansett som viktig for å løse energikrisen. Men i likhet med de to andre områdene hindres dette av høye strømpriser. EU-kommisjonen understreker at konsesjonsprosessene for fornybar energi må gjøres enklere og med kortere saksbehandlingstid. Dette for å skaffe fornybar energi til produksjon av hydrogen.

I tillegg mangler EU en klar definisjon av hva som er lavkarbonhydrogen. Ifølge notatet er det meningen at Kommisjonen skal legge frem en slik definisjon neste år.

• Les her: Norge vil være med på EUs hydrogensatsing.

EU mangler mål og midler for å produsere teknologi som trengs. Det gjelder spesielt elektrolyse for å lage grønt hydrogen. Dette gjør at europeisk industri utkonkurreres av kinesiske leverandører.

• Les vårt ekspertintervju om elektrolyse: Strøm + vann = hydrogen.

EU har et mål om å produsere 10 millioner tonn grønt hydrogen pr år i 2030.

Godstransport til besvær

EU har vedtatt at det etter 2035 ikke skal selges nye utslippsbiler i EU. Vedtaket omfatter bare lette varebiler og personbiler. Utfordringen er tunge kjøretøy og godstransport.

Kommisjonen understreker at godstransport spiller en viktig rolle for europeisk konkurransekraft. I dokumentet for transportsektoren varsler Kommisjonen at det å skaffe nullutslippskjøretøy i tungtransporten krever betydelig offentlig støtte. EU ønsker å få mer gods over på båter både på elver og kysten, men det krever investeringer i fornying av flåten.

• Les også: Lav vannstand skaper problemer for EUs grønne skifte.

Vil ha pause

Flere politiske ledere i EU-land har i økende grad kritisert EU, fordi de mener at det grønne skiftet undergraver EUs konkurransekraft. Den franske presidenten Emmanuel Macron og den belgiske statsminister Alexander De Croo har begge bedt om en pause i lovgivningen om  det grønne skiftet.

Polen har nylig varslet søksmål for Europadomstolen mot sentrale deler av EUs «Fit for 55.» Dette er lovpakken som skal sikre 55 prosents utslippskutt i forhold til 1990-nivå i 2030. Polen mener at flere av rettsaktene er i strid med EUs traktater og ønsker å få disse erklært ugyldige. Lignende forsøk fra Polen tidligere har ikke ført frem.

Klimaskepsisen øker

Disse rundebordskonferansene er også et svar på den mer folkelige bekymringen over at EUs klimapolitikk kan sette arbeidsplasser i fare. I flere valg i EU-land det siste året har partier som er imot eller skeptiske til det grønne skiftet, vunnet frem. Valgseieren til høyrepopulisten i Italia, Giorgia Meloni, og fremgangen til Sverigedemokratene og Sannfinnene, er eksempler på dette.

European People’s Party (EPP), der Høyre og KrF er med, vedtok i vår en lang bekymringsmelding om at det grønne skiftet bidrar til å undergrave konkurransekraften. EPP er det største partiet i Europaparlamentet. Det er også Ursula von der Leyens parti. Dette partiet ledet an i kjøret mot naturrestaureringsloven i Europaparlamentet. Noe som nesten påførte von der Leyen et nederlag.