I en tale på mer enn én time la Ursula von der Leyen frem en omfattende skryteliste for hva EU har oppnådd i det grønne skiftet, støtte til Ukraina og straffetiltak mot Russland. I sin tale om «rikets tilstand» onsdag, gjorde hun det klart at EU vil anlegge sak mot Kina for å dumpe el-biler i EU til subsidierte priser. Samtidig understreket hun at EU ikke skal kutte båndene til Kina, men redusere den risiko som Kina representerer.

Det EU nå frykter, er at det skal gå med el-bilene som med solpanelene. EUs klimapolitikk skaper et marked som kinesisk industri fyller etter at de har utkonkurrert europeiske produsenter. Von der Leyen svarte i talen på krav, ikke minst fra Frankrikes president Emmanuel Macron.

Mer markedsmakt

I talen for ett år siden varslet kommisjonens president Ursula von der Leyen en omfattende reform av strømmarkedet. Dette har kokt ned til en mindre reform som nå behandles i EUs organer.

I samme tale forklarte hun at Norge og EU hadde satt ned en arbeidsgruppe som skulle se på «hvordan er vi i stand til å senke prisen på gass på en rimelig måte.» Bortsett fra noen møter, er det ikke noe konkret resultat av denne arbeidsgruppens innsats. Men gassprisene har roet seg.

Og dette tar von der Leyen og EU mye av æren for.

EU bruke markedsmakt

EU har gjennomført felles innkjøp av gass. Noe hun i talen mente hadde bidratt til at gassprisene i EU nå er rundt 35 euro/MWh mot over 300/MWh for ett år siden.

Du kan lese hele talen her.

I faktadokumentene som fulgte talen, fremgår det at i de to rundene med felles innkjøp av gass har 40 selskaper kommet opp med tilbud om 33,9 milliarder kubikkmeter gass, som møter en etterspørsel på 27,5 milliarder kubikkmeter. Men hvor mange kontrakter som faktisk er inngått, sies det ikke noe om. EU-kommisjonen har heller ikke opplyst om det er inngått kontrakter til under markedspris. Likevel fremstiller EU-kommisjonen dette som vellykket.

Kommisjonen har allerede varslet at felles innkjøp av gass kan bli gjort til en mer permanent ordning. Den tredje runden er på vei.

Hydrogen og råmaterialer

Von der Leyen gjentok at EU nå vil vurdere å utvide denne felles innkjøpsordningen til andre områder. Konkret nevnte hun kritiske råmaterialer og rent hydrogen som områder der EU kan bruke markedsmakten som felles innkjøp gir EU. Det betyr at EU bruker denne makten for å sikre seg råvarer og til fordelaktige priser.

I begge disse sakene har Norge levert omfattende innspill til EU som nå behandler lover om netto-nullutslipp fra industri og kritiske råmaterialer.

Går det grønne skiftet for raskt?

Von der Leyen brukte talen til å berolige dem som mener at det grønne skiftet går for raskt. Det gjelder ikke minst hennes egne partifeller i Europaparlamentet. Før ferien var de nær på å påføre henne et nederlag i striden om loven om å restaurere natur.

I talen var hun klar på at det må være et rettferdig grønt skifte også for bønder. I flere medlemsland har bønder demonstrert mot naturtiltak som gå utover landbruksinteresser. Von der Leyen mente at en må få til begge deler, berge natur og produsere nok mat.

Konservativ skepsis

Von der Leyen er kristeligdemokrat, og hennes partifeller i European People’s Party (EPP), er skeptiske til tempoet i det grønne skiftet. Deres leder i Europaparlamentet, Manfred Weber, brukte da også sitt innlegg til å minne von der Leyen om at EPP blant annet er bøndenes parti, og signaliserte at en burde dempe reformiveren. Han uttrykte også skepsis til at det grønne skiftet svekker EUs konkurransekraft.

I kommentarene fra partigruppene etter talen, fikk von der Leyen mer entusiastisk støtte fra sosialdemokrater og de grønne enn fra egne partifeller. De grønnes talsperson, Philippe Lambert, mente at 2019, da dagens Kommisjon ble utnevnt, markerte et tidsskille. Da ble klimapolitikk flyttet opp til topp av dagsordenen, og det takket han von der Leyen for.

Stiller hun igjen?

EU-kommisjonens president har selv ikke offentliggjort om hun stiller til en ny periode. Men flere av talerne som kommenterte hennes tale, mente at den minnet om en valgtale for gjenvalg.

Kommisjonen har ett år igjen av sin fem-årige mandatperiode. Etter valget til Europaparlamentet i juni neste år, skal det utnevnes en ny Kommisjon. Ursula von der Leyen regnes som kanskje den mest innflytelsesrike og sterkeste president Kommisjonen har hatt siden franskmannen Jacques Delors. Han ledet Kommisjonen fra 1985 til 1995.

Von der Leyen er også omstridt. Flere sterke navn i Kommisjonen forlater henne i innspurten. Kommisjonens ansvarlige for det grønne skiftet, Frans Timmermans, vil heller bli statsminister i Nederland. Danske Margrethe Vestager, som har ansvaret for konkurransesaker, har permisjon i påvente av å bli president i Den europeiske investeringsbanken.

Begge disse to har vært blant Kommisjonens sterkeste kort på helt sentrale områder.