EU importerer rundt 40 prosent av all gassen som brukes fra Russland. Andelen er synkende, blant annet fordi Russland har stanset eksport til en del land som nekter å gjøre opp i rubler. Denne uken kom meldingen om at Gazprom stenger eksporten til Nederland og Danmark, fordi deres kunder der ikke vil bryte EUs sanksjoner og betale på den måten Russland krever.

• Les: Slik vil Putin tvinge EU-land til å låne Russland penger.

Men å stanse importen sitter langt inne, fordi det er vanskeligere å erstatte russisk gass enn russisk olje. Dermed vil konsekvensene for flere EU-land være større ved å forby import av gass enn olje.

EU har importert gass, olje og kull for omkring 57 milliarder euro siden krigen startet. 30 milliarder er betaling for olje, 25,7 milliarder gass og resten kull som alt er omfattet av sanksjoner.

EU-toppmøtet klarte natt til mandag å enes om å stanse import av olje på skip, men tillater i en ubestemt overgangsperiode import av russisk olje via rørledning. Denne oljen er av vital betydning for land som Ungarn, Slovakia og Tsjekkia. De har i liten grad mulighet for alternative kilder og deres raffinerier er avhengig av den russiske oljekvaliteten.

• Her kan du lese konklusjonene fra møtet.

Detaljene i EUs oljeembargo er det nå EU-landenes ambassadører som får ansvaret med å lage.

Sanksjonspause

Siden Russland gikk til angrep på Ukraina 24. februar i år har EU vedtatt seks sanksjonspakker, inkludert den de ble enige om natt til tirsdag. Fra før har EU vedtatt å fase ut russisk kull, nå delvis olje. Dette kommer i tillegg til å forby en rekke personer innreise, sanksjoner mot et stort antall russiske banker og næringsliv og fryse verdier russere har i utlandet.

Men signalene fra en rekke ledere i EU-land er at det ikke blir snakk om å legge gass til på listen over sanksjoner.

Den belgiske statsminister Alexander De Croo mente EU burde ta en pause før de gikk videre med en ny runde med sanksjoner.

Østerrikes kansler Karl Nehammer advarte mot å inkludere gass og viste til at det er lettere å innføre sanksjoner mot olje.

Selv de som er for å gå videre med forbud mot gassimport, sier de er realistiske. Estlands statsminister Kaja Kallas sa at hun mener gassen burde være med i en syvende sanksjonspakke.

– Men vi er nok ikke helt der, la hun til.

Den svenske statsminister Magdalena Andersson sa på en pressekonferanse at Sverige var klare til å gå videre med flere sanksjoner. Men hun pekte også på at det nå var viktig å gjennomføre og sikre at de sanksjonene som alt er vedtatt, virker.

Andersson, i likhet med flere andre EU-ledere, peker også på at hvordan krigen utvikler seg vil være viktig for omfanget av nye sanksjoner.

Fornybar skal erstatte gass

Det som preget den andre dagen av toppmøtet, var blant annet en bredere debatt om energi.

På dagsorden sto «Repower EU»-pakken som skal bidra til å fase ut russisk gass ved å satse på import av LNG (nedkjølt flytende gass), mer energiøkonomisering og en betydelig satsing på fornybar energi. EU-toppene sluttet seg til denne planens massive satsing på fornybar energi.

Det understrekes i slutterklæringen at en må fjerne hindringer for investeringer i fornybar energi. Konkret ligger det forslag på bordet om å forenkle konsesjonsbehandling for solenergi og vindkraft. Dette skal behandles av medlemslandene (Rådet) og Europaparlamentet.

Et EU-toppmøte behandler ikke saker i detalj. Men EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen tolket møtet som en klar støtte til «Repower EU» som nå skal behandles av medlemslandene og Europaparlamentet.

Kutte energipriser

Fortsatt er de høye energiprisene en het potet i EU. Toppmøtet konkluderte med at det ønsker at Kommisjonen skal jobbe videre med hvordan EUs marked for strøm fungerer. I den forbindelse pekte de konkret på EUs energibyrå Acers rapport som har foreslått visse tilpasninger i markedet for å kunne dempe de store prisutslagene en har sett de siste månedene.

Spania og Portugal har innført pristak og EUs toppmøte ber Kommisjonen undersøke med EUs internasjonale partnere å innføre et temporært pristak der det er hensiktsmessig.

Et tak på energipriser har vært omstridt. Kommisjonen har beveget seg, og flere medlemsland er åpne for å vurdere kortsiktige tak på gassprisen. Men det er også en betydelig skepsis for sterk inngripen i markedet, derfor rommer erklæringen mange formuleringer om ting som skal vurderes.