Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) fikk nylig kritikk av et stort flertall i Stortinget for sine forslag om nye regler for oljeboring. Dette med utgangspunkt i Høyesteretts dom om Grunnlovens § 112. Juridiske tolkninger har ikke jeg kompetanse på, men jeg vil her gå inn på NIMs bruk av andre fag.

NIM er slumsete med fakta i sin utredning. For eksempel så «registrerer» NIM at en analyse «av Rystad Energy [….] konkluderer med at reduksjon i tilbudet av norsk olje vil redusere de globale utslippene». Her foretar NIM en besynderlig avgrensning bare til olje og ikke gass. De aller fleste felt på norsk sokkel produserer begge deler. NIM omtaler bare én del, men vil regulere begge. De tar ut en del av regnestykket og dropper Rystads hovedkonklusjon: «Produksjonskutt i Norge vil med stor sannsynlighet øke de globale klimagassutslippene». Dette er direkte juks av NIM.

NIM underslår også informasjon (side 3 i NIMs utredning) om at produksjonen og utslippene på norsk sokkel er på vei ned, tross en kortvarig økning i produksjonen på to år (frem til 2024). At dette er bevisst og ikke uoppmerksomt viser de på side 25: «Og mens utvinning av fossil energi må reduseres med 3-4% hvert år for å nå 1,5°C-målet, er produksjonen fra norsk sokkel ventet å øke med 9 % frem til 2024». Ja, nettopp, - en nedgang på 3-4 prosent hvert år er det samme som Perspektivmeldingen (2021) anslår for norsk produksjon innen 2050.

En oljeplattform er en energifabrikk. Utslippsregnskap fra en energikilde må måles i forhold til nytten i et energisystem. Det er viktig HVORDAN energien fra sokkelen brukes fordi dette avgjør eventuelt tilleggsbehov for andre leverandører. Disse har kanskje doble utslipp (kull og flytende naturgass - LNG). Hvis du bare fokuserer på brutto klimautslipp fra et enkelt anlegg slik NIM gjør, så ser du ikke at anlegget er en del av en helhet/system der bruken av energien er avgjørende for utslippene. Utslippene pr energienhet levert må inngå. Energieffektivitet er klimaeffektivitet.

Kjernen her er at Høyesterett har konkludert med at Norge i sin behandling av ny petroleumsvirksomhet skal beregne både utslippene fra produksjonen (som i dag) og i tillegg utslippene fra forbrenningen av de solgte produktene (olje og gass m.m.) til andre land. NIMs forslag innebærer at vi ikke skal gi mulighet for nye lete- og boresøknader (PUD) når verden passerer sitt mål om at ikke skal øke mer enn 1,5 C. At produksjonen på sokkelen uansett går ned framover og at ny produksjon bare vil dempe fallet, er ikke problematisert.