Grunnloven § 112 og klimavitenskapen

Har kvalitetssikret med andre fagmiljøer: Jenny Sandvig og Hannah Cecilie Brænden fra NIM svarer på kritikk av institusjonens utredning om klima og menneskerettigheter.

Utsnitt av fasaden til Høyesteretts bygning i Oslo
Debatt om NIMs utredning om Grunnloven og Høyesteretts klimadom. Her fra Høyesteretts bygning i Oslo. (Foto: Gorm Kallestad / NTB).

Tore Killingland, tidligere miljødirektør i Norsk olje og gass (NOROG) og nåværende rådgiver i selskapet TK Energy Killingland, gjentar i Energi og Klima en forkortet versjon av kritikk publisert i Juristen mot Norges institusjon for menneskerettigheters (NIM) arbeid med klima og menneskerettigheter. NIM har besvart Killingland samme sted. Dette er en kortversjon:

Bakgrunn

Bakgrunnen er en utredning NIM har skrevet til Olje- og energidepartementet, for å sikre oppfølgningen av Høyesteretts dom i den såkalte klimasaken. Departementet har etter NIMs utredning varslet endringer i saksbehandlingen for å følge opp dommen og utrede forbrenningsutslipp. Det er et skritt i riktig retning.

NIM har samtidig etterlyst at konsekvensutredninger sendes på høring før søknad om utbyggingsplan for petroleumsforekomster avgjøres, for å sikre de demokrati- og miljøhensyn som utredningsplikten bygger på.

Uriktige påstander

Når det gjelder Killinglands innvendinger, vil NIM bemerke følgende.

For det første, NIM er selvsagt enig i at det er viktig å ha respekt for andre fagfelt. Derfor har NIM også kvalitetssikret utredningen med ulike fagmiljøer for å sikre riktige vurderinger. Killingland kritiserte i utgangspunktet NIM for ikke å ha kvalitetssikret utredningen med andre fagmiljø, men det stemmer altså ikke.

For det andre, Killingland anklager NIM for «juks» i omtalen av Rystad Energys analyse på oppdrag fra Norsk olje og gass (NOROG). Denne påstanden er ikke riktig. Som nevnt i det lengre tilsvaret her, stemmer det ikke at NIM avgrenser mot gass. På s. 20 i utredningen skriver NIM at det er «uenighet om utslagene, premissene og effekten i gassmarkedene», med henvisning til Rystad Energy og fagfellevurdert forskning i noteverket. I forlengelsen har NIM ellers vist til at spørsmålet om perfekt markedssubstitusjon på dette området er omtvistet internasjonalt, med henvisning til flere studier, rapporter og domsavsigelser.

For det tredje kritiserer Killingland NIM for å vise til SSBs studier (Fæhn m.fl. (2013) og (2017), som estimerer en større nedgang i globale utslipp ved kutt i norsk oljeproduksjon enn Rystad i 2021. Vi nøyer oss med å påpeke at Olje- og energidepartementet vil basere seg på SSBs studier og Rystads analyse «som sentrale, offentlig tilgjengelige og debatterte faglige arbeider» i utredninger av nettoutslippseffekten av forbrenningsutslipp ved større utbyggingsprosjekter. Ettersom føre var-prinsippet tilsier at usikkerhet ikke går på bekostning av miljøet, har NIM uansett rådet til varsomhet med å legge vekt på usikre antakelser om fremtidig nettoeffekt ved behandlingen av utbyggingsplaner for petroleumsforekomster (PUD). For optimistiske anslag vil, om de slår feil, virke til skade for klimaet.

For det fjerde påstår Killingland at NIM «underslår» Perspektivmeldingens konklusjon om at forventet nedgang i petroleumsvirksomheten etter 2024 og frem til 2050 er forenelig med 1,5-gradersmålet. Også denne påstanden er uriktig. NIM diskuterer perspektivmeldingen på s. 24 i utredningen. Vi finner imidlertid at perspektivmeldingens konklusjon om forenelighet bygger på «valg av reduksjonsscenarioer og usikre anslag om framskrivninger av norsk olje- og gassproduksjon» som er «lite forenelige med føre var-prinsippet.»

Killingland kritiserer også NIM for å «tro at 1,5°C er en krystallklar grense». Vi presiserer at det er norske myndigheter, sammen med verdens land, som har nedfelt 1,5°C-målet som den sentrale målsetningen for å avverge farlige klimaendringer (se mer her). FNs klimapanel har omregnet dette temperaturmålet til et globalt, gjenværende karbonbudsjett med henholdsvis 67 og 50 prosent sjanse. NIM har altså argumentert for at 1,5-gradersmålet, operasjonalisert ved det gjenværende karbonbudsjettet, er en relevant tålegrense ved vurderingen av når statens «rett og plikt» til å nekte en utbyggingsplan av hensyn til «klima og miljø» inntrer.

PUD og juridisk vurdering

Killingland trekker også upresise juridiske konklusjoner av NIMs utredning. NIM har ikke innført noe grunnlovsprinsipp som gjelder for alle utslippsaktiviteter. Utredningen diskuterer utelukkende enkeltvedtak om plan for utbygging og drift av petroleumsforekomst (PUD). Dette skyldes, som forklart i Juristen, at Høyesterett har uttalt at staten kan ha rett og plikt til å nekte PUD etter Grunnloven § 112 dersom hensynet til klima og miljøet tilsier det, samt at klimavirkningen av forbrenningsutslipp vil bli konsekvensutredet før en eventuell søknad om PUD (HR-2020-2472-P, avsnitt 241 mv.).

Når enkeltvedtak om PUD ikke uten videre kan sammenlignes med andre vedtak fattet av forvaltningen, er det fordi en PUD, i forlengelsen av åpningsbeslutninger og utvinningstillatelser, kan gi opphav til utslipp, gjennom produksjon og forbrenning, i en helt annen grad enn vedtak på andre områder. De årlige forbrenningsutslippene fra norskprodusert olje og gass er som kjent ti ganger så høye som samlede territorielle utslipp fra Norge.

Bærekraft og menneskerettigheter

Til slutt: Bærekraftsmål og menneskerettigheter kan ikke stilles opp mot hverandre. De må tilnærmes på en holistisk måte, der man forsøker å finne en balanse mellom tidvis motstridende hensyn og interesser. Samtidig er noen rettigheter absolutte, det vil si at inngrep i dem ikke kan tenkes rettferdiggjort under noen omstendighet.

Uten tilstrekkelige utslippskutt, vil krenkelser av menneskerettighetene kunne bli større i tiårene som kommer. FNs menneskerettighetskomité omtaler med rette klimaendringene som en av de «most pressing and serious threats to the ability of present and future generations to enjoy the right to life» (avsnitt 62). Menneskerettighetene trues også av at vi velter en stadig større byrde over på yngre generasjoner for å kutte utslipp, som i seg selv kan innskrenke fremtidige rettigheter. Større utslippskutt i dag kan dermed være nødvendig for å forhindre inngripende menneskerettighetskrenkelser frem i tid.

NIM vil fortsette å arbeide for at menneskerettighetene fremmes og beskyttes i Norge, i samarbeid med andre fagmiljøer og forskere.