Havis og issmelting i Arktis – Klimavakten – Energi og Klima
KLIMAVAKTEN

Issmelting i Arktis

Utviklingen i utbredelsen av havis i Arktis.

Sist oppdatert: 26. desember 2017

–34 %

Avvik i 2017 fra normalnivå

Sjøisutbredelsen i Arktis for september 2017 var 4,8 millioner kvadratkilometer (gjennomsnitt for måneden). Dette er 2,4 millioner kvadratkilometer eller 34 prosent under normalen for årene 1979–1988. Utbredelsen i september 2017 er den sjuende laveste som er målt siden satellittmålingene begynte i 1979.

2017 var preget av lav iskonsentrasjon tidlig på året. Vinteren 2016–17 ble det målt rekordlav isutbredelse. Sommerisdekket var også på lavt nivå, men ikke rekordlavt.

Den minste utbredelsen som er målt var i 2012, med 3,63 millioner kvadratkilometer. Klimaforskerne pekte på sammensatte årsaker til smelterekorden i 2012. Sammenhengen med et varmere klima er klar. Høyere temperatur skaper økt smelting, som setter i gang en selvforsterkende prosess. I tillegg kom andre, mer indirekte årsaker til 2012-rekorden: Havstrømmene inn i Polhavet var sterkere og varmere enn normalt. Videre drev lavtrykk mellom Grønland og Island mye varme fra sørlige strøk nordover, og vinder langs Grønland dyttet sjøis sørover.

Årene 2013–2017 har ikke vært preget av spesielle værforhold som dette, men issmeltingen har likevel vært høy og i tråd med den langsiktige trenden med mindre havis i Arktis.

Utbredelsen av is i Arktis har falt med 13,2 prosent per tiår siden målingene begynte, ifølge National Snow & Ice Data Center i USA.

Klimaforskere fra Bjerknessenteret har funnet at vinterisdekket aldri har vært mindre, og at endringene aldri har skjedd raskere enn nå. Barentshavet blir sannsynligvis isfritt en gang mellom 2061 og 2088.

Økende smelting av sjøis i Arktis bidrar til en forsterkende virkning gjennom is-albedoeffekten, men det finnes også dempende virkninger når sjøisen smelter. havnivået skjer gjennom smelting av breer og innlandsis på Grønland og i i Antarktis, men endres ikke av at sjøisen smelter.

Forskere undersøker også andre effekter, blant annet på vinder og værforhold. Enkelte forskere mener det er koblinger mellom temperaturstigning i nordområdene og perioder med ekstrem kulde og hete i Nord-Amerika og Europa.

Hovedkilde: National Snow & Ice Data Center.