Denne uken lanserte FNs naturpanel sin nye rapport, som har fått mye oppmerksomhet i norsk og utenlandsk presse. Konklusjonen i gjennomgangen av naturmangfoldet – den grundigste noensinne – er dyster: Jordens økosystemer er i ferd med å endres, raskt, radikalt og som resultat av menneskelig aktivitet. Disse endringene kan ha dramatiske konsekvenser ikke bare for mennesker, men for alt liv på planeten: Over en million arter står i fare for utryddelse i løpet av noen tiår.

Men hvor mye av disse endringene er forårsaket av klimaendringer? Er det de samme driverne bak klimaendringer som også er skyld i trusselen mot naturmangfoldet? Og kan tiltak for å bøte på klimaendringene bidra til å styrke eller svekke naturmangfoldet? Vi har snakket med Norges eneste representant i IPBES-ledelsen – seniorrådgiver Ivar Baste.

Ekspertintervjuet

Navn: Ivar Baste

Stilling: Seniorrådgiver i Miljødirektoratet

Aktuell: Har gjennom 6 år representert vestgruppelandene i styringsgruppen for IPBES, som nettopp har lansert rapport om globalt naturmangfold

2°C: – Én million arter høres skremmende ut, men hvor stor andel av alt som lever på jorden snakker vi egentlig om?

Ivar Baste: – Det som legges til grunn, er et konservativt estimat, på 8,1 millioner arter. Og da snakker vi ikke om mikroorganismer, bare planter og dyr.

– Hvorfor stoppe der?

– Det handler litt om at ikke alle er enige om at begrepet «arter» en gang kan brukes på det nivået, og litt om hvor sikker kunnskap man har. Alt som sies om antall arter på jorden kommer inn under det man i IPCC og IPBES har klassifisert som «etablert, men ufullstendig» kunnskap. Det vil si at forskningen peker i samme retning slik at beslutningstakere bør ta det innover seg, selv om det er behov for mer kunnskap. Og vi vet langt mer om planter og dyr enn mikroorganismer.

Bygger på tilgjengelig forskning

– Hvordan har de kommet frem til dette tallet?

– Helt først er det viktig å understreke at IPBES jobber omtrent som klimapanelet, IPCC, i slike rapporter. De kjører ingen modeller selv, de gjør ingen forskning selv. I stedet studerer de all den viktigste og beste forskningen som er gjort på feltet, og ser om de finner klare tendenser der. Jo mer forskning som finnes, og jo klarere tendensen er, desto sikrere fremstår konklusjonene i rapporten.

Det er to innfallsvinkler som bringer dem til dette tallet. Det første bygger på analyser av hvorvidt kjente arter er utrydningstruet. I tillegg er det analyser som går på endringer i økosystemene. Når økosystemer ødelegges, vil ofte utbredelsene av artene, deres populasjonsstørrelse og deres genetiske variasjon gå ned og deres mulighet for overlevelse reduseres.

– Men, truet og truet. At det blir færre betyr ikke at de forsvinner helt? Hvor ille er det egentlig?

– Mange arter trenger et visst areal for å kunne overleve på sikt. Ut fra kunnskap om sammenhengen mellom tilgjengelig areal for kjente arter, har en beregnet at en halv million av artene er dømt til utryddelse allerede i dag. I selve bakgrunnsrapporten beskrives de nærmest som levende døde. Hvis man ikke reparerer økosystemene, vil de forsvinne. Det er enorme tall i forhold til det som er utryddet til nå. Det er store tap allerede, og det akselererer, og verre kan det bli om vi ikke handler nå.

– En tredel av marine pattedyr er truet

– Men mye av dette er vel insekter og sånt? Hvor mye betyr det egentlig med færre insekter?

– 5,5 millioner av totalen jeg nevnte på 8,1 millioner er insekter. Så rundt to tredeler av det vi snakker om her er insekter, ja. Men hvis vi ser på utrydningstakten frem til nå i ulike dyregrupper – som mange av disse estimatene jo bygger på – ser vi at det er andre grupper der en større andel er i fare.

For eksempel: Mens «bare» 10 prosent av insektene er utrydningstruete, er 40 prosent av amfibier og rundt en tredel av marine pattedyr også truet.

Da snakker vi altså om mange arter som rett og slett forsvinner. Men selv om de ikke forsvinner helt, selv om de bare får mindre utbredelse og mindre populasjoner, kan det være problematisk. Naturpanelet analyserer tilstanden til det vi kaller naturens bidrag til mennesker eller økosystemtjenester – som et begrep for goder vi nyter godt av og produkter vi kan høste fra naturen. Mange av disse tjenestene forringes selv om artene som leverer dem ikke nødvendigvis dør ut.

Ta for eksempel pollinering, der insekter spiller en stor rolle, i noe som er avgjørende for produksjonen av mat. Færre pollinerende insekter gir dårligere avlinger av for eksempel næringsrik mat som grønnsaker, frukt og nøtter. Nedfiskede bestander gir lite mat og dårlig lønnsomhet. Naturen har aldri levert mer mat, energi og materialer enn den gjør nå, men hvor bærekraftig mange av disse tjenestene er et stort spørsmål – spesielt dersom artsmangfoldet og økosystemenes funksjoner svekkes.

Samme underliggende drivere bak klimaendringene

– Hva er årsakene til at økosystemene endres? Hvor mye av det skyldes klimaendringer?

– De viktigste driverne bak tapet på land, er arealendringer, og deretter høsting. Altså direkte utnyttelse av ressursene. I marine miljø er de samme to faktorene de viktigste, men rekkefølgen er omvendt: Der er høsting ikke uventet viktigst, arealendring nummer to. Klima er på tredjeplass i begge to, deretter forurensning, fremmede arter og andre forhold. Ferskvannsmiljø skiller seg litt ut igjen – der er forurensning en viktigere driver enn klima. Det er selvsagt variasjoner fra region til region, men globalt gir dette totalbildet.

Men dette er sammensatt. For det første er dette ut fra et øyeblikksbilde, med 0,7 graders oppvarming de siste 40 årene. Ser vi på halvannen graders eller to graders oppvarming fra førindustriell tid, snakker vi om dramatiske endringer i økosystemene. Noe også Klimapanelet peker på.

I tillegg har du mange av de samme underliggende driverne bak det som driver både økt brukt av fossile brensler og endringer i økosystemene. Jeg tenker da på befolkningsvekst, industrialisering og økonomisk vekst. Dette er forhold som både forverrer klimaproblemet og svekker naturmangfoldet.

Eller ta for eksempel CO₂ – som både er den viktigste driveren til den globale oppvarmingen, men som også bidrar til havforsuring, og dermed også skader marine økosystemer. Og du har andre, mer kortlivete klimagasser som kan ha toksiske effekter på naturmangfold. Et annet eksempel er endringer i arealbruk som kan påvirke naturens evne til å binde karbon. Som rydding av regnskog. Økt ekstremvær kan også svekke naturmangfoldet. Konsekvensene henger ofte sammen.

– Så for å snu på det: Det samme som kan løse klimaproblemet, kan bedre naturmangfoldet?

– Det er litt sammenfallende agenda på noen områder, ja. Det er også sammenfallende med bærekraftsagendaen. Generelt sett er løsningen det samme: Det krever gjennomgripende samfunnsendringer. Transformative change, som det heter på engelsk.

– Sykdom og spredning av fremmede arter vil skyte fart

– Kan man tenke seg at klimaendringer kan være gunstig for noen arter?

– Sånn er det jo gjerne alltid, der noen arter må vike, åpnes det rom for andre. Det kan blant annet bero på hvor langt de må flytte på seg. Som igjen kan avhenge av topografi og terreng. Tenk på tregrensen i Norge – det kan være lettere for arter å flytte på seg hvis det er bratt og kort vei mellom klimasonene, enn i et flatt slettelandskap hvor det er langt til der klimaet er mer gunstig. Rapporten understreker jo også at dette handler dels om evolusjonære endringer. Evolusjonen kan virke raskt under gitte forhold. Og generelt: Jo mer robuste økosystemer, jo bedre vil de takle klimaendringene, i den grad de må det.

Det er en del av bildet at enkeltarter kan komme til å klare seg bedre. Men glem ikke at også disse effektene er regnet inn i totalen. I det store bildet snakker vi altså om at mangfoldet blir mindre. Det er heller ikke gitt at artene som øker i omfang slår positivt ut. Ikke alle naturens bidrag er positive. Tenk på sjukdomsorganismer for eksempel, og spredningen av fremmede arter er forventet å skyte fart som følge av klimaendringer.

Klimatiltak og naturmangfoldet

– Men kan tiltak som bedrer klimaet også skade naturmangfoldet?

– Konvensjonelt biodrivstoff er jo klassikeren her: At man feller regnskog for å plante monokulturer for å fange karbon. Men det kan også tenkes andre arealendringer som kan slå negativt ut. Debatten om vindturbiner her hjemme føyer seg inn der. I tillegg har du utvinning av materialer til batterier, gruvedrift generelt er nevnt flere ganger som en forurensningskilde.

Utbygging av sol- og vindkraft er ikke problematisert spesielt i sammendraget for beslutningstakere som er ute nå. Men i forslagene til konkrete tiltak og politikk, foreslås det blant annet at man vedtar bærekraftige strategier og retningslinjer for utbygging av fornybar energi og bioenergi. Slik at man kan finne kompromisser man kan leve med, og tar hensyn til både naturmangfoldet, bærekraft og klimaet. Og de oppfordrer til å kutte i energibruken som viktig tiltak for å gjennomføre skiftet til et renere og mer bærekraftig energisystem.