En ny studie viser at innstrømmingen av varmt vann til de nordiske hav har økt jevnt og trutt siste hundreåret. Varmetransporten totalt har økt med hele 30 prosent. Vi snakker med artikkelens hovedforfatter, professor Lars H. Smedsrud.

Vi snakker med:

Lars Henrik Smedsrud er professor ved Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen og tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning.

Referanse:
Smedsrud, L. H., Muilwijk, M., Brakstad, A., Madonna, E., Lauvset, S. K., Spensberger, C., et al. (2022). Nordic Seas heat loss, Atlantic inflow, and Arctic sea ice cover over the last century. Reviews of Geophysics, 60, e2020RG000725. https://doi.org/10.1029/2020RG000725

– Hva handler dette om?

– Det meste av vannet som strømmer inn og ut av Polhavet kommer over Grønland-Skottland-ryggen, i det vi gjerne kaller Den nordatlantiske strømmen. Vi ville finne ut av hva variasjonene i den nordatlantiske strømmen har ført til i løpet av de siste 100 årene, i det store bildet. Vi vet alle at det er blitt varmere, at vi har mindre sjøis i Arktis, men hvordan henger dette sammen? Hva har skjedd med CO₂-opptaket? Hvor skjer varmetapet til atmosfæren, og hva skjer med vannet som returnerer? Akkurat det siste er det forresten en del forvirring om i klimadebatten.

– Hvordan da?

– Fordi dette vannet returnerer på to måter, og vi glemmer ofte den ene måten. For å ta dette helt fra begynnelsen: «Varmetransporten» er et begrep som dekker alt varmt vann som strømmer nordover, og kaldt vann som går sørover. Det varme vannet går nordover blant annet i det vi kaller Golfstrømmen. Når det blir kaldt og strømmer sørover igjen, kan det enten tilsettes litt ferskvann så det ikke blir så salt og heller ikke tyngre. Da forblir det i overflaten, og returnerer som overflatevann på grønlandssiden.

Eller det blir avkjølt mye, men uten at det tilsettes så mye ferskvann. Da blir det tungt og synker ned i dypet. Da blir det del av den såkalte AMOC-en (se faktaboks), omveltningen av overflatevann og dypvann.

Mange blander disse to, og blander inn Golfstrømmen også – som altså er en del av overflatestrømmen som går nordover.

150 år med data

– Vi får komme tilbake til det. Først: Hva gjorde dere?

– Vi har analysert klimadata gjennom mer enn 100 år og kjørt det i en hav- og sjøismodell. Den starter egentlig i 1850 – og er kjørt med en reanalysert atmosfære som er svært lik den vi observerer – men uten at det er noen tilbakekobling, altså at det modellen gir oss av verdier for hav og sjøis påvirker atmosfæredataene igjen. Den er ikke perfekt, det er litt systematiske feil her og der, men i det store og hele er den god. Og den gir oss den modellkjøringen som ligner mest på observerte verdier når det gjelder observerte data fra hav og sjøis.

– Hvorfor akkurat 1850? Er det da de tidligste dataene deres er fra?

– Ja, de første trykkmålingene starter omtrent da. Så atmosfæreanalysen er ganske realistisk allerede da. Så følger det på med gradvis mer og mer målinger både i atmosfæren og havet – og jo flere og bedre målinger vi har, jo bedre blir selvsagt modellen. Vi har ikke så mye data for årene fra 1850-1900, men fra 1900 og fremover simulerer modellen det observerte klimaet godt. Det finnes ganske få målinger som går helt tilbake til 1900, men det er blant annet noen russiske temperaturobservasjoner fra Barentshavet vi har brukt, og en del rekonstruksjoner av sjøisdekke. Så finnes det temperatur- og saltmålinger i havet fra 1950 og fremover.

Det vi ikke har, er målinger av strømhastighet langt tilbake. Målinger av strømhastigheten utenfor Norges kyst startet først midt på 1990-tallet. Før det har vi bare observasjoner av temperatur og saltholdighet, så der må vi lene oss på modellen. Men den simulerte farten stemmer ganske bra med det vi har observert fra 1995 og frem til i dag.

Sjøis ned, CO₂-opptak opp

– Hva fant dere ut?

– Mye er jo som forventet. Det er blitt varmere i våre havområder generelt, spesielt siden 1970, og oppvarmingen er spesielt stor i Barentshavet. Det visste vi jo egentlig, men nå har vi laget en kontinuerlig tidsserie. Og vi ser da at den oppvarmingen er veldig stor i forhold til oppvarmingen som var før. Det kommer mer vann inn enn før, og vannet er varmere enn før.

Vi har også mistet mye sjøis i Barentshavet, og litt inne i Polhavet. Det har skjedd først de siste tiårene. Det er også blitt varmere på kontinentalsokkelen rundt Grønland. Der har vi nesten ingen målinger, men den simulerte oppvarmingen der forklarer en del av den observerte tilbaketrekningen av isbreer langs grønlandskysten. Halvparten av den ekstra smeltingen på Grønland skyldes økt havtemperatur.

I tillegg er CO₂-opptaket gått opp i våre områder. Stort sett fordi isen er blitt borte. Da blir jo mer havflate eksponert, og det gir et større opptak av CO₂. Igjen er dette noe det er få direkte målinger av – men basert på overflatetemperatur og isdekket fastslår vi at opptaket må være gått opp.

AMOC kan svekkes også med sterkere Golfstrøm

– Hva innebærer alt dette?

– At det er mye av de endringene vi ser i disse områdene som kan forklares med at det kommer mer varmt, atlantisk vann inn. Men akkurat hvordan alt henger sammen, er vi ikke helt sikre på. Det er for eksempel logisk at det blir mindre isdekke om det blir varmere i vannet. Samtidig lurer vi på om det er en sammenheng andre veien også. Altså at når det også er andre årsaker til at det blir mindre is, om det i så fall kan være med på å øke strømmen inn ytterligere.

– Samtidig hører vi jo at den vertikale omveltningen svekkes?

– Ja, men selv om vi forventer noe reduksjon i den, er det ingenting som tilsier at det vil forårsake reduksjon i den horisontale delen. Tvert imot er det mye som tyder på at det blir kraftigere strømmer inn og langs kanten i det arktiske bassenget, for eksempel forventer vi med økende temperatur i lufta at det kommer mer ferskvann inn fordi det vil regne mer i fremtiden. Så det er minst to gode argumenter for at vi bør  forvente at den horisontale sirkulasjonen øker fremover.

I det store og hele er de horisontale og vertikale komponentene i disse havstrømmene like store ved Grønland-Skottland-ryggen. Men akkurat når det gjelder de nordligste områdene, er den horisontale sirkulasjonen viktigst. Rundt Svalbard, for eksempel, er den viktigere.

Mindre omveltning gir lavere CO₂-opptak på sikt

– Så Golfstrømmen vil ikke stoppe opp.

– Nei, det er det ingen grunn til å tro. Da må man overse den horisontale komponenten og de faktorene som bidrar til å holde den i gang. Og dette er det heller ikke så mange klimaforskere som tror.

– Men gitt at den vertikale omveltningen svekkes, betyr det at vi kvitter oss med mindre CO₂ ned til havdypet, da?

– Ja, for det viktige der er nettopp at du tar vann fra overflaten som er mettet med CO₂ og dytter det ned i dyphavet. Så for CO₂-opptaket vil det være en brems. Selv om vi ser økt opptak på kort sikt fordi isdekket forsvinner, vil du med svekket omveltning da få en CO₂-metning i overflaten raskt. Og da vil CO₂-opptaket gå ned. Det er viktig også for oksygeninnholdet i dyphavet at vi fortsetter å lage tungt vann i nord.

– Et vrengebilde skapt av Hollywood og dårlig journalistikk

– Hva skal dere gjøre videre?

– Som jeg nevnte tidligere lurer vi på at dersom isdekket minker av andre årsaker – som vi jo også forventer ved global oppvarming – om det også vil øke innstrømmingen. Jeg tror vel det, men det er litt vanskelig å påvise årsaksrekkefølgen. Så vi vil prøve å finne ut av denne tilbakekoblingen.

– Og så bør vi kanskje slutte å bekymre oss for at Golfstrømmen skal stoppe opp?

– Ja takk. Dette er litt frustrerende, for det har festet seg en sånn merkelig forestilling om at Golfstrømmen skal stoppe og at det plutselig skal bli veldig kaldt i Norge. Litt som i den katastrofefilmen «The Day After Tomorrow». Det er selvfølgelig bare tull, og det har vi sagt en stund nå. Men vrengebildet har satt seg, godt hjulpet av en del useriøs journalistikk.