En uvanlig vinterhetebølge i Europa og intens politisk innsats har ført til lavere gassetterspørsel i Europa og påfyll på gasslagrene. Også i USA og Kina har relativt mildt vintervær lettet på gasskrisen, melder oilprice.com. Det får også konsekvenser for Norge, siden de rekordhøye strømprisene i Norge henger sammen med gassprisene i Europa.

Vi snakker med

Sindre Knutsson er leder for gassanalyse ved Rystad Energy.

Men vi er fortsatt bare i januar. Er det for tidlig å avblåse gasskrisen? Og hvordan havnet vi egentlig i dette uføret? Vi spør gassekspert Sindre Knutsson fra Rystad Energy. Da vi snakket med ham for ett år siden, fortalte han om hvordan – blant alt annet som gikk galt i 2021 – Russland hadde begynt å bremse gassforsyningen til Europa gjennom eksisterende kabler, og ikke fylt opp lagrene sine.

Et par uker senere invaderte Russland nabolandet Ukraina, og EU måtte finne et annet sted å hente 40 prosent av gassen sin fra.

<2°C: – Nå når vi har fasiten, og kan tillate oss å være litt etterpåkloke: Hva var det egentlig som skjedde da?

Sindre Knutsson: – 2021 var et turbulent år, og det var mange drivere bak de prisene som jeg vil si allerede da var ekstreme: Vi så problemer med fornybart i Europa – lange perioder med lav produksjon fra vindkraft, tørke, lite vannkraft, det var behov for å fylle på med gass. Tørke rammet også andre deler av verden, som i Asia og Brasil, og spesielt i Brasil trenger de masse gass når det er tørke. Når du da trenger gass og LNG i Europa også, blir prisene drevet opp.

– Men så kom den russiske invasjonen av Ukraina. Den forutså ingen av oss den gangen.

– Nei, og i 2022 var det den viktigste driveren av de enda høyere gassprisene. Vi så jo allerede andre halvår av 2021 at Russland hadde begynt å stenge kranen, eksporten og spotsalget av gass til EU ble redusert. De leverte i henhold til langtidskontraktene sine, men tilleggsvolumene vi var vant til å se, kom ikke. Og de fylte heller ikke opp gasslagrene sine.

– Var det en del av forberedelsene til krig?

– Det var i alle fall med på å lage underskudd i det europeiske markedet, ved inngangen av 2022 hadde Europa rekordlave gasslagre. Det gjorde jobben enda vanskeligere for EU. Det var en kombinasjon av mange drivere som påvirket gassprisen. Og et resultat av noen kritikkverdige energipolitiske valg å gjøre seg så avhengig av Russland som gassleverandør. En sentral del av det bildet som tegnet seg i fjor, var nok at Russland valgte å utnytte det. At de skrudde ned eksporten, ikke fylte lagrene, og dermed satte Europa i en veldig sårbar situasjon. Å planlegge en invasjon er tross alt ikke noe du gjør på et par uker.

Les også:

Våt nye temanotat gir en enkel innføring i hvordan kraftsystemet er bygget opp, og hvordan det norske og europeiske strømmarkedet fungerer.

Les notatet her

Last ned pdf

– Tyskland i praksis uavhengig av russisk gass

– Siden den gangen har EU og spesielt Tyskland forsøkt å finne en vei ut av Russland-avhengigheten. Hvordan ligger de an?

– Generelt sett veldig godt. Tyskland var før krigen svært sårbart for bortfall av russisk gass: Omtrent 25 prosent av energien i Tyskland kom fra gass, og omtrent halvparten av det igjen – altså 12,5 prosent av tysk energibruk – kom fra russisk gass.

Men Tyskland er nå i praksis så å si uavhengig av russisk gass. Ser vi på volumene, går det eksport fra Russland kun gjennom TurkStream-rørledningen, og også gjennom rørledningene gjennom Ukraina til Sentral-Europa. Dette havner i stor grad i Øst- og Sentral-Europa, mens også videre til Østerrike, Sveits og Italia, og noe havner også i den tyske kraftmiksen. Men i stor grad har de klart å fri seg fra russiske leveranser. Først og fremst har de funnet andre kilder – betydelige økte mengder norsk gass, mye LNG importert gjennom land som Nederland og Belgia, og litt også via Frankrike og Storbritannia.

Men i tillegg til det har Tyskland redusert etterspørselen betraktelig i 2022. Drevet først og fremst av tysk industri, men også etterspørselen til bygninger og husholdninger er redusert. Godt hjulpet av en foreløpig mild vinter. Så dette har gått overraskende raskt, vil jeg si. Nord Stream-ledningen finnes jo ikke mer, og det har blitt tvunget gjennom, men de har foreløpig fått det til.

– Tilpasning, effektivisering og nedleggelser

– Men «redusert etterspørsel» i industrien, sier du, er det en fin måte å si «industridød» på?

– Bildet er mer sammensatt enn det. Totalt falt etterspørselen i industrien med 20 prosent i 2022, mye drevet av at industribedrifter klarte å kutte i forbruket, slik vi privatforbrukere forsøker å bruke mindre strøm når den er dyr. Samtidig har også aktiviteten gått ned, ja. Dels på oppfordring fra EU-kommisjonen, om at de som kan redusere og bruke mindre, måtte være så snille og gjøre det. Flere aktører har derfor senket aktivitetsnivået sitt frivillig. Men det er selvsagt også redusert aktivitet rett og slett fordi høye energipriser gjør det mindre lønnsomt å produsere. Petrokjemisk industri og kunstgjødsel er eksempler her. BASF har redusert aktiviteten betraktelig på sitt anlegg i Ludwigshafen. Her hjemme har Yara stengt ned produksjon på grunn av kostnadene. Noen bytter brensel, til flytende petroleumsgass, altså LPG, eller kull, for eksempel. Andre har varslet klart at redusert aktivitet ikke vil komme tilbake – de vil flytte produksjon til andre regioner, eller de vil heller importere innsatsmidler eller energi fra andre steder. Så det er en kombinasjon av tilpasning, effektivisering, frivillig nedstengning og nedleggelser.

– For tidlig å friskmelde

– Hva venter dere skjer fremover? Jeg så at man ventet gassprisene ville forbli lave i USA på grunn av den milde vinteren – vil vi se noe liknende her?

– Først må vi huske at USA er et eget marked, men noe prispåvirkning har vi jo. Ser vi på Europa, går mye av diskusjonen rundt at neste vinter kan bli tøffere enn denne. Samtidig er ikke utgangspunktet så ille som fryktet. Med en mild vinter kombinert med rekordhøy import av LNG og mye vindkraft, har fallet i lagerbeholdningene blitt mye mindre enn forventet. Rundt årsskiftet var det så mildt og så mye vind at man faktisk fikk fylt på gasslagrene igjen – det er helt uvanlig på den årstiden.

– Likevel: Ingen friskmelding?

– Nei, det er for tidlig. Prisene ligger fortsatt på et mye høyere nivå enn det som har vært gjennomsnittet de siste årene. Og vi må ta forbehold, mye av vinteren er fortsatt foran oss, bildet kan endres. Men det ser i alle fall lysere ut enn markedet fryktet i fjor.