Kjernekraft er i medvind, skal vi tro en måling fra InFact på oppdrag fra Nettavisen: Der vil et flertall av nordmenn heller satse på kjernekraft enn havvind. På Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU har de imidlertid allerede regnet på om det er realistisk å satse på atomkraft fremfor annen karbonfri kraft. Det korte svaret er: Kostnadene må betydelig ned – selv fra nokså optimistiske anslag – før kjernekraft blir konkurransedyktig i Norge.

Vi snakker med

Asgeir Tomasgard er professor ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU. Han er også direktør for senteret FME NTRANS, og direktør for NTNU Energy Transition Initiative.

Goran Durakovic er stipendiat ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU.

Asgeir Tomasgard (AT): – Kjernekraft er dyrt, og det er en grunn til det. Det er en industri der man har strenge sikkerhetskrav i alle trinn av alle prosesser. Det nærmeste vi kommer ellers i industrien, er konstruksjon og vedlikehold av flymotorer, eller offshore petroleumsindustri. Men disse er mindre komplekse.

<2°C: – Men med læringskurver skal det jo bli billigere?

AT: – Ja, og det kan vi for så vidt prøve teoretisk. Det vi økonomer kan gjøre, er å observere hva vi har fått til historisk i form av kostnadsforbedringer, og så legge inn relevante læringskurver i en systemmodell.

<2°C: – Hva tenker dere med «historisk» da?

AT: – Her er Det internasjonale energibyrået (IEA) best på datagrunnlag. Hvis vi skal sammenlikne med land i Vest-Europa og USA, finner vi at vindkraft ligger på 30–50 øre/kWh, sol er litt dyrere, vannkraft omtrent det samme, og kjernekraft litt avhengig av hvor gammel den er. Skal du bygge nytt, må du regne 70–80 øre/kWh.

<2°C: – Hva betyr det i praksis?

AT: – At hvis vi i Norge er vant med å betale strøm til 40 øre/kWh og under, er en garantert pris på 80 øre/kWh kanskje ikke det som frister mest.

Grunnen til at kjernekraft gjør det så dårlig i våre modellanalyser, er at det er basert på teknologi som koster dobbelt så mye å produsere per kWh som de billigste. Og den leverer det 24 timer i døgnet.

– Kort og brutalt: Vi ser ikke det økonomiske i kjernekraft i Norge

<2°C: – I en fremtid med større kraftbehov i Norge, kan ikke kjernekraft bli lønnsomt da? I alle fall i periodene med dyr kraft?

Goran Durakovic (GD): – Vi har en modell som gir oss utviklingen av det europeiske strømmarkedet, under gitte forutsetninger for kostnader og teknologi. Vi gjorde en studie der vi la inn en veldig optimistisk kostnadsutvikling for kjernekraft: Vi satte ned den historiske prisen i Vesten med to tredeler. Da var kjernekraft fortsatt ikke lønnsomt i Norge, fordi både vann- og vindkraft var billigere.

• Les også: Hva gjør vi med atomavfallet?

I Europa ble det en annen historie, der sto kjernekraft for en betydelig del av tilgjengelig produksjonskapasitet i 2050, sammen med fornybare energikilder til land og til havs. Derfor blir vår konklusjon, litt kort og brutalt: Selv når vi ser bort fra alle kostnader knyttet til sikkerhet, avfallsbehandling og så videre: Vi ser ikke det økonomiske i kjernekraft i Norge.

<2°C: – Det går an å innvende at penger ikke er alt også? Kjernekraft bruker mindre areal, og å finne tilgang til rikelig med vann i Norge bør ikke være noe problem?

AT: – Ja, hvis befolkningen vil betale for å å hindre naturinngrep. Men hvor mye, per kilowattime? 30 øre mer? 50 øre? Det har vi ikke nok studier på. Verken på hva ekstrakostnaden ville blitt, eller på det norske folks betalingsvilje. Det er et interessant og viktig tema: Spørsmålet blir da hvor stor andel av befolkningen som ville akseptert en langsiktig fastpriskontrakt til for eksempel 80 øre/kWh.

Om en million nordmenn aksepterer slike betingelser, kan det være aktuelt. Ellers vil de som bygger kjernekraft ta en enorm risiko. Det er en rekke usikkerhetsmomenter i tillegg, som hvilken teknologi man skal bruke, hvordan kostnadene vil utvikle seg, brukeraksept, reguleringer, dette kjenner vi heller ikke.

– Lite meritter å vise til

<2°C: – Men så hører vi jo at GE Hitachi har ambisjoner om å levere små, modulære kjernekraftverk som skal levere strøm – riktignok på sikt, og altså med læringskurver – til drøyt 60 øre/kWh?

AT: – Men ingen har bygget noen slike ennå. Alt vi kan dokumentere, er at for de første som skal bygges, går kostnadsutviklingen feil vei. Prisen øker og øker. Problemet med å vise til læringskurver er derfor at kjernekraft ikke har all verdens av meritter å vise til på det feltet. Det har tvert om tatt lengre tid å bygge, og blitt dyrere per kWh. Du har dem som sier det skal gå bedre og bli billigere, men det er ambisjoner som man i liten grad har demonstrert i nyere tid.

GD: – NuScale sin nyeste reaktor skulle levere strøm til 55 dollar/MWh i 2016. I januar i år var det nye estimatet 119 dollar/MWh, rundt 130 øre/kWh. Ser vi på tradisjonelle større reaktorer, skulle den siste reaktoren som er åpnet i USA, Vogtle 3, egentlig være klar i 2016. Nå er den endelig åpnet, sju år forsinket og dobbelt så dyr som planlagt.

<2°C: – Men NuScale er bare én av mange med SMR-planer? Er det for mange som skal finne opp hjulet samtidig? Eller vil den skarpe konkurransen gjøre dem billigere på sikt?

AT: – Mitt perspektiv: SMR kommer, og blir sikkert billigere enn det vi ser i dag. Men det blir egentlig bare gjetting. Og det er der det største problemet ligger: Det er mange gode tanker om standardisert produksjon, resirkulering av brensel og så videre. Det er flinke folk som er i gang med å utvikle dette. Men: Merittlisten. Det å faktisk komme i mål. De må få noe å vise til. Vi føler vi i dag legger inn veldig lave kostnader i våre modeller, mye lavere enn vi har sett historisk. Likevel blir det ikke billig nok.

• Les også: Kjernekraft: Er smått bedre enn stort?

Når vi justerer kostnadsnivået innenfor det vi tenker er realistisk og litt utenfor det og, får det liten effekt i modellene.

– Garantert konkurs frister normalt ikke

<2°C: – Men kraftkrevende industri, da? Vi kan vel samtidig bygge en batterifabrikk eller elektrolyseanlegg som produserer grønt hydrogen? 24 timer i døgnet, 365 dager i året?

AT: – Jeg ser den. Men fastprisavtaler har kun fortrinn dersom de over tid gir billigere kraft enn du får i spotmarkedet, eller iallfall ikke for høy premie. Pris som gir garantert konkurs, frister normalt ikke. Det er vår bekymring her – med det prisnivået vi har sett over tid, vil kjernekraft bli dyrere enn annen kraft. Det høres nok attraktivt ut akkurat nå, med de prisene vi nylig hadde under ekstraordinære forhold. Men skal dette lønne seg over tid, må kjernekraften dramatisk ned i kostnader.

GD: – I tillegg viser resultater av analysene våre at selv om vind er variabelt, så kan du kombinert med vannkraft levere den strømmen som trengs til riktig tid. De utfyller hverandre godt.

AT: – Og begge har historisk demonstrert at de kan gjøre jobben til ca. 40 øre/kWh over tid. Med SMR snakker vi om å bygge en konkurrent med teknologi som historisk har levert til i underkant av 80 øre. På sikt, med bedre teknologi, snakkes det om 60. Men vi har altså ingen track record. Tvert om, analysen tyder på at kjernekraft har fortsatt høyere kostnader enn de samme industrikundene som ønsker faste avtaler ville hatt med å bygge vannkraft eller vindkraft til eget bruk.

Dersom det er helt kroken på døren for mer vindkraft på land og til havs, da er kjernekraft aktuelt. Men konkurransefortrinnet vil alltid være avhengig av at vi har billigere kraft enn andre. Med kjernekraft har vi ikke det.

<2°C: – Hva skjer hvis vi fra nå av ikke tillater mer vindkraft på land i Norge?

GD: – Da viser våre modeller at det fortsatt ikke spiller noen rolle for kjernekraft i Norge. I stedet flyttes mer vindkraft til sjøs.

AT: – Det er attraktivt å drive industri der du har bedre kraftressurser enn andre land. Det har vi hatt med vannkraft. Det kan vi ha med vindkraft. Skal kjernekraft være det som trekker industri fremover, er det andre land med bedre forutsetninger som vil tiltrekke seg mer.

– Men havvind, da?

<2°C: – Men prognosene for havvind er jo ikke akkurat lovende. Equinor skrinla Trollfeltet, og 66 øre/kWh i garantert pris var for lavt for havvindbransjen …

AT: – Hovedverdien fra havvind i Nordsjøområdet er at du kan bygge nett til alle land rundt, siden vind- og solforhold – og dermed strømpriser – ikke samvarierer helt.  Da blir det i et kraftmarkedsperspektiv på sikt like attraktivt som landbasert vind, selv med høyere kostnader. Vi ser store mengder havvind i Norge i våre analyser med mellomlandsforbindelser.

Men i Norge skal vi i første omgang ta ekstrakostnaden ved å bygge til havs, uten å ta gevinsten ved å strekke kabelen til Europa. Som det nå er planlagt blir havvind uansett mindre lønnsomt de første årene med teknologiutvikling og dårligere markedstilknytning. Vi vil som konsekvens antagelig se at Norge tidvis oversvømmes med billig kraft. Trøsten får være at billig strøm ikke er det verste som kan skje. Men det gir ikke de beste forhold for å få tilbake investeringene, verken til havvindutbygging eller kjernekraft. Og regningen har uansett en tendens til å havne hos skattebetalerne.