Fremmede arter er etter hvert et velkjent fenomen i Norge: Minken, en amerikansk art, som spiser egg og fugleunger, og truer sjøfugl. Amerikansk signalkreps utkonkurrerer ferskvannskrepsen vår, og sprer sykdommer til den. I sommer skapte det overskrifter da hundretusenvis av pukkellaks både gikk i feller og unnslapp feller i Finnmark. Vestamerikansk hemlokk tåler mye skygge, og utkonkurrerer skogstrærne våre og dermed mange av artene som lever i og av dem. For å nevne noen.

Vi snakker med

Vigdis Vandvik er professor ved Universitetet i Bergen og tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning.

Men problemet med fremmede arter er globalt, og voksende, viser en ny rapport fra FNs naturpanel som ble lagt frem mandag denne uken. 89 hovedforfattere og 199 bidragsytere har samlet og sammenstilt all tilgjengelig forskning – over 13.000 kilder – for å danne et best mulig bilde av hva kunnskapen sier oss om dette. Vi har snakket med den eneste norske forskeren blant hovedforfatterne, Vigdis Vandvik, professor ved Universitetet i Bergen.

– Større problem enn vi visste

Vigdis Vandvik: – Vi snakker altså om cirka 37.000 arter som vi karakteriserer som fremmede på verdensbasis. Altså at de er regelmessig tilstede i områder der de ikke forekommer naturlig. Og de er spredd av mennesker. Av dem er det nesten 2500 som vi vet påvirker naturen negativt. Det vi da kaller invaderende fremmede arter.

<2°C: – Og denne rapporten ble altså bestilt etter fremleggelsen av rapporten fra Naturpanelet som kom i 2019. Allerede da visste vi at fremmede arter var en av fem drivere bak tap av naturmangfold?

– Det stemmer, men når vi nå har dykket litt dypere i materien, viser det seg at det er et enda større problem enn vi visste, og har flere og større skadevirkninger.

– For eksempel?

– For 60 prosent av artene vi kan dokumentere er utryddet, har fremmede arter vært en viktig faktor. I 16 prosent av tilfellene har fremmede arter vært eneste faktor som har bidratt til utrydning.

Og de har store skadevirkninger på alt mulig annet. De påvirker prosesser i naturen, blant annet flere som er avgjørende for menneskers trygghet og helse. Da tenker jeg først og fremst på matproduksjon, men også for eksempel på tilgang til rent vann og spredning av sykdommer.

– Men når du snakker om alle disse fremmede artene er «spredd av mennesker», snakker du da om arter som vi mer eller mindre bevisst har flyttet på, eller også de som har migrert til andre områder på grunn av menneskeskapt oppvarming av klimaet?

– Nei, det største antallet arter transporteres av mennesker, mer eller mindre med vilje. Noen er blindpassasjerer, i ballastvann, på utsiden av skip, i konteinere, og på sko og klær. Men noen flyttes også på helt bevisst. Tenk på da kolonitiden sto på: Da tok europeere med seg de dyrene og plantene de trengte til jordbruk eller fornøyelse.

Kos med plen og prydplanter

– «Fornøyelse»?

– Ja, gråspurven, for eksempel, ble tatt med til Amerika, Australia og Afrika. Og da tok de likegodt med seg europeisk gress også, så kunne man lage plen, det var jo litt hjemmekoselig. Prydplanter også har vært en viktig kilde til fremmede arter.

Men det skjøt virkelig fart på 1950-tallet, på grunn av den kraftige økningen i verdenshandelen. Og nå øker det fortere enn noen gang. Det oppdages cirka 200 fremmede arter hvert år. På grunn av akselerasjonen i verdenshandelen, og økt reising. Nesten alt vi mennesker i moderne samfunn gjør fører til spredning av fremmede arter.

– Dette er jo sånt vi har sett alvorlige konsekvenser av lenge, som i Australia og New Zealand?

– Og i Sør-Afrika og Amerika. Altså gamle kolonier. De landene som er mest plaget, har til dels også kommet lengst i reguleringen og forebyggingen. Men hvem er det som kjøper inn mest varer fra andre strøk nå? Jo, det er Europa. Så det vi ser nå, er at antallet fremmede arter øker kjapt i Europa.

De faktiske kostnadene: Rundt 18.000 milliarder

– Og det koster: «De dokumenterte kostnadene er på over 4500 milliarder kroner, og disse kostnadene har firedoblet seg hvert tiår siden 1970», skrev du på Facebook da rapporten ble lansert?

– Og mesteparten av dette er kostnader til å bøte på skadevirkningene. Dårligere matproduksjon, mindre fisk, mer arbeid med å rydde grønske fra drikkevannskildene, og så videre. Samtidig vet vi at dette er et grovt underestimat. De faktiske kostnadene regner vi med er omtrent fire ganger større. Da snakker vi om et helt oljefond i året på verdensbasis. Det er mye penger.

Årsaken til dette er at vi har beregnet ut fra data fra land med stor kapasitet til å måle påvirkning og beregne økonomiske kostnader. Vi har ikke like god oversikt i andre deler av verden, som for eksempel i de fleste land i Afrika. Vi kjenner heller ikke alle kostnadene – kostnadene for naturen, for naturglede, vi har ikke kunnet regne med alt.

Fremmede arter som tåler skogbrann godt

– En annen ting vi har hørt, er at klimaendringene akselererer spredningen av fremmede arter. Hvordan?

– Det er flere koblinger til klimaendringene som er viktige her. For det første: Når klimaet blir varmere for eksempel hos oss i Norge, får fremmede arter muligheten til å spre seg både lenger nord, og lenger opp i fjellet. Det er det vi ser med for eksempel havnespy, som sprer seg langsomt nordover i Norge. Eller lenger sør i Europa, der kjempevepsen asiatisk geithams har kommet stadig lenger nordover.

I tillegg ser vi at mange fremmede arter som lykkes i det nye miljøet, gjerne lykkes bedre med å tilpasse seg klimaendringene enn stedegne. I Alpene, for eksempel, ser man at fremmede plantearter spre seg dobbelt så fort oppover i fjellet som de stedegne.

For det andre: Det skjer noen interessante tilbakekoblinger her. Ta for eksempel alle skogbrannene vi har sett i år: En del av dem skjer i områder der det er spredd mye fremmede arter. I ørkenen i Arizona, for eksempel, har det spredd seg mye afrikansk gras. Det er fint å ha til husdyr, det vokser svært raskt når det først regner. Når det tørker, visner det raskt, og da brenner det godt, der de naturlig forekommende artene brenner dårlig. Det er negativt for kaktusen, som tåler tørke bra, men brann svært dårlig.

Forskjellen på gullfisk i bolle og pukkellaks i elv

– Litt som eukalyptusen i Portugal?

– Eukalyptus og furu er begge arter som er tilpasset tørke, og til dels også brann. De tåler bra å brenne, enkelte eukalyptusarter har i tillegg frø som spirer etter at skogen har brent ned. Bra strategi for et treslag for å starte en ny generasjon, elendig strategi hvis du har plantet en eukalyptusskog for å lagre karbon, og du i tillegg har bosatt deg i området.

Men her er det riktignok viktig å skille mellom de trærne som står på en plantasje, og de som har spredd seg vilt i naturen. De første regnes ikke som fremmede arter, de andre gjør det. Gullfisken er ikke en fremmed art så lenge du har den i et akvarium. Når du dumper den i tjernet, kan den bli det.

– Vinn-vinn og kinderegg

– Går det an å gjøre noe med dette?

– Ja! Det aller viktigste og billigste er å stoppe strømmen av nye fremmede arter. Da er nøkkelen bedre biosikkerhet og regulering av handel og transport av levende organismer. Vi må også ha tiltak for å stoppe blindpassasjerene. Og kommer en art inn i landet, er ikke alt håp ute: Det hjelper å ha en plan, og begrense dem tidlig i spredningsforløpet.

– Så helt konkret, hva bør myndighetene gjøre?

– Planlegge. Tenke tverrsektorielt og integrert. Bruke både reguleringer, insentiver og avgifter, altså pisk og gulrot. Det er også vinn-vinn-sider her: Bedre biosikkerhet og kontroll av fremmede arter vil også bremse spredning av sykdommer og skadegjørere i landbruket. Det vil gjøre naturen vår mer motstandsdyktig mot klimaendringer, bremse utryddelsen av arter og bedre matsikkerheten. Og det vil gi nye muligheter for norsk planteproduksjon, både prydplanter og jordbruk. Folk flest kan også ta ansvar: Vi må tenke oss om så vi ikke bidrar til å spre fremmede arter når vi reiser, steller i hagen, eller har kjæledyr.

Gjennom Naturavtalen har 196 av verdens land forpliktet seg til å halvere importen av nye fremmede arter innen 2030, og redusere skadevirkningene fra fremmede arter som er her. Det vil koste, men det vil også være veldig mye billigere enn å bare ture på som før og ta regningen i etterkant. Samtidig er det også noen skikkelige kinderegg her – nettopp fordi fremmede arter skader naturmangfoldet og er en viktig årsak til utryddelse av arter så vil jo det å bremse og fjerne dem bidra til å redusere menneskeskapte utryddelser, som er et annet av målene under naturavtalen.