I vårt nye temanotat peker vi på hvordan økt energieffektivitet sammen med dype kutt i klimagasser er oppskriften på å nå klimamålene og stanse den globale oppvarmingen. Spesielt i gamle bygninger er det mye å spare, ifølge NVE. De anslår at man kan spare 10-13 TWh i norske bygg. Og potensialet kan være enda større, ifølge en studie utført ved SINTEF. Men SINTEF-studien viser også at vi med dagens takt ikke vil spare den energien vi trenger. Vi har tatt en prat med en av forskerne bak, Synne K. Lien.

Ekspertintervjuet

Synne Krekling Lien er forsker ved SINTEF.

<2°C: – Hvordan kan vi gjøre energibruken i byggene våre mer effektiv?

Synne K. Lien: – Vi i SINTEF har gjort en studie på potensialet for energiffektivisering i bygg. Energibruken i bygningsmassen har økt siden 2010, og det er først og fremst bruken av elektrisitet som har økt. Det meste av energibruken i bygningsmassen går til boliger, spesielt til småhus.

Det aller meste av denne energibruken i bygg brukes til oppvarming. Omlag 60 prosent av energibehovet i byggmassen går til oppvarming av rom og ventilasjonsluft. En liten andel, cirka 10 prosent, går til oppvarming av varmt tappevann. Resten går til ulike typer elektrisk utstyr, ventilasjon, belysning, altså alt annet vi bruker strøm til.

Vi har ikke statistikk for hvor mye av bygningsmassen som er rehabilitert, men i vår modell har vi gjort anslag som sier at de aller fleste bygg i dag er eldre, ikke-rehabiliterte bygg som er langt fra dagens bygningsstandard.

Mye oppussing, mindre energioppgradering

– Men vi er jo glade i å pusse opp i Norge, så dette går seg vel til etter hvert?

– En europeisk studie anslår at bare 20 prosent av rehabiliteringsprosjekter som utføres, fører til en betydelig energioppgradering av byggene. Da snakker vi blant annet om tiltak som etterisolering, skifte vinduer og så videre.

– OK. For det første: Hvorfor er det ikke flere?

– Vi vet ikke sikkert. Det kan være fordi det er stor investeringskostnad, og fordi det kan ta lang tid før den betaler seg. Og det er heller ikke gitt at de som rehabiliterer, får lønnsomheten av det. Dersom du rehabiliterer for å leie ut, er det for eksempel ikke gitt at utleier får gevinsten av reduserte energiutgifter. Det kan også være at støtteordningene ikke treffer godt nok, eller manglende informasjon og kompetanse hos de som bestiller og utfører rehabiliteringen.

Nytt temanotat

Dette intervjuet er gjort i forbindelse med vårt nye temanotat om energieffektivisering. Les hele notatet her.

Ingen kutt i energibruk med dagens takt

– Men dersom det går tregt i Norge nå, hva venter vi vil skje med energibruken i bygg fremover?

– I vår studie har vi framskrevet energibruken i bygningsmassen mot 2050. Det er forventet at befolkningen i Norge skal øke i samme perioden. Det betyr økt behov for areal til både bolig og næringsbygg. Vi har sett på tre forskjellige scenarioer for den fremtidige energibruken i bygg. Først har vi sett på hvordan energibruken vil utvikle seg dersom dagens trender fortsetter, et såkalt «baseline»-scenario. Her forutsetter vi at bygg blir rehabilitert basert på byggeår og en sannsynlighetsfordeling. Vi antar at bare 20 prosent av byggene som blir rehabilitert, gjennomfører en energioppgradering, og nye bygg bygges etter TEK-17.

Så sammenlignet vi med et scenario der vi antok at alle nye bygninger bygges som passivhus og at alle eksisterende bygninger som rehabiliteres, blir energioppgradert. Det tredje scenarioet ligner på dette, men her antar vi i tillegg at det installeres flere varmepumper.

Stortinget har satt et mål om å spare 10 TWh i eksisterende bygningsmasse innen 2030. Det vi fant, var at energibruken i vårt baseline-scenario er forventet å øke litt mot 2030 som følge av økt bygningsareal. De nye byggene er mer energieffektive enn de fleste eksisterende bygg, men effekten av dette er ikke stor nok til å redusere den samlede energibruken til bygningsmassen.

– Så hvis dette omtrent tilsvarer at vi fortsetter med dagens virkemidler og trender, får vi altså ingen kutt i energibruken?

– Det stemmer. Vi ser at det store potensialet for energieffektivisering ikke vil bli utløst av seg selv. Men scenarioene med mer energioppgradering og utstrakt bruk av varmepumper, viser at vi kan redusere energibruken mot 2030 og 2050.

Også mot 2050 vil baseline-scenarioet føre til en økning av energibruk i bygg. Men med det andre scenarioet ser vi at energibruken kan reduseres med 6 TWh sammenlignet med i dag. Dersom vi i tillegg ser en utstrakt bruk av varmepumper, kan energibruken reduseres med hele 22 TWh i 2050 sammenlignet med dagens situasjon.

Enda mindre energibruk med solceller

– Og da har dere ikke regnet med eventuell ny solenergiproduksjon på tak og vegger?

– Nei, det stemmer at vi ikke har sett på det potensialet i vår studie. Men det har blitt gjennomført flere studier av potensialet for energiproduksjon fra solceller på bygg. De anslår at det ligger på mellom 10 og 30 TWh årlig energiproduksjon. Slår du sammen med potensialet for energieffektivisering og solenergiproduksjon, får du et resultat på mellom 35-50 TWh årlig i 2050. Energieffektivisering av bygningsmassen er en konfliktfri måte å frigjøre energi til andre formål på, i motsetning til ny storskala energiproduksjon. Vind- og vannkraft vil alltid kunne komme i konflikt med andre interesser. Det vil ikke energieffektivisering og lokal energiproduksjon på bygninger gjøre på samme måte.

– Hvis vi sammenlikner det med tall for etterspørselen i dag, hvor mye utgjør dette egentlig?

– I 2021 var netto innenlandsk elektrisitetsbruk i Norge på 113 TWh. I dag utgjør årlig vindkraftproduksjon i Norge ca. 9 TWh. NVE forventer en økning i kraftforbruk på 36 TWh mot 2040 på grunn av elektrifisering og ny industri .

– Hva vil dette koste?

– Det har vi ikke regnet på i denne artikkelen.

– Hva med fjernvarme?

– Omlegging til økt bruk av fjernvarme eller andre energibærere er tiltak som kan redusere bruken av elektrisitet i bygg. Dette kan være et viktig tiltak i et samfunnsperspektiv når transport- og industrisektoren elektrifiseres. Bruk av høyeffektive varmepumper i fjernvarmesystemet vil i tillegg kunne gi viktige besparelser i det samlede energisystemet. Men hovedbudskapet her må være at det største potensialet for energieffektivisering i bygg ligger i eksisterende bygg, og da spesielt i småhus.