I desember 2019 lanserte EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen EUs grønne giv.
I juli 2021 ble den svært omfattende politikkpakken Fit for 55 lagt frem. Denne skal sørge for at EU når de overordnede klimamålene i vekststrategien om å kutte utslippene med 55 prosent innen 2030 og til netto null i 2050.

Til tross for koronapandemi, energikrise og Russlands angrepskrig i Ukraina, har arbeidet med Fit for 55 kvernet videre gjennom EU-systemet.
Både Europaparlamentet og Rådet (EUs medlemsland) har landet eller er i ferd med å lande sine posisjoner og er klare til å gå i forhandlinger.
– Det kan bli tøffe og tidkrevende forhandlinger ikke minst om de mest omdiskuterte sakene som kvotemarkedet og CBAM. Men at EU har holdt oppe tempoet i dette arbeidet viser at de ikke lar krigen komme i veien for klimapolitikken, sier Ask.

Krigen har imidlertid ført til at energiforsyningen og ikke minst gassforsyningen er svært anstrengt.
– Russland har helt eller delvis stanset leveransene av gass til 12 EU-land. EU arbeider nå for å fylle opp lagrene før høsten og vinteren, men situasjonen kan bli svært krevende, sier Ask.

Dette har også konsekvenser for Norge – ikke bare i form av at også her er strømprisene høye og usikkerheten frem mot høsten og vinteren er større enn normalt.
– Norge har styrket sin posisjon som energisamarbeidspartner til EU som nå gjerne ser at Norge investerer mer i olje og gass, sier Ask.

Hør hele podkast-praten i din foretrukne podkast-applikasjon.