Fit for 55: EUs grønne superpakke skal gjøre unionen klar for utslippskutt – Energi og Klima

Fit for 55: EUs grønne superpakke skal gjøre unionen klar for utslippskutt

EU-kommisjonen forbereder en bred offensiv med endring av store deler av unionens klima- og energilover. Forslagene legges frem 14. juli.

Superpakken av klimalover blir en avgjørende test for kommisjonens president Ursula von der Leyen og klimakommissær Frans Timmermans. (Foto: Xavier Lejeune, EC Audiovisual Service).

Pakken av lovforslag – kalt «Fit for 55» etter 2030-målet om minst 55 prosent utslippskutt – er hovedgrepet EU tar for å følge opp enigheten om klimamålet. Pakken inneholder en omfattende endring av mange av EUs lover og regler på klima- og energifeltet, og har lenge vært varslet som del av EUs grønne giv (Green Deal).

#EUklima – et nyhetsbrev om EUs grønne giv

I nyhetsbrevet #EUklima velger Energi og Klima-redaksjonen ut nyheter og analyser om EUs grønne giv (European Green Deal). #EUklima sendes ut en gang i måneden og har ekstrautgaver ved behov.

Abonner på #EUklima:

Kommisjonen planlegger å presentere pakken 14. juli. Det ventes at kommisjonen vil legge frem en rekke endringsforslag eller nye klima- og energilover:

  • Kvotehandelsdirektivet (EU ETS). Her ventes det både endringer av det eksisterende kvotesystemet og utvidelse til nye sektorer. Skipsfart regnes som sikkert. Men også kvotemarked for bygninger og veitransport kan bli foreslått, eventuelt i et separat system. Kommisjonen vil også foreslå at inntekter fra salg av kvoter kan bli en kilde til egne inntekter for EU.
  • LULUCF-forordningen: Inkludering av utslipp og opptak av klimagasser fra arealbruk og skogbruk i EUs klima- og energirammeverk for 2030.
  • Innsatsfordelingsforordningen: Bestemmer hvor mye hvert enkelt medlemsland må redusere klimagassutslipp årlig i perioden 2021-2030 for sektorene utenfor kvotesystemet (transport, bygg, landbruk, avfall). Fordelingen tilpasses bruttonasjonalprodukt slik at rike land må kutte prosentvis mer.
  • Fornybardirektivet. Ifølge et lekket utkast vil kommisjonen foreslå å øke målet for andelen fornybar energi i totalt energiforbruk til 38-40 prosent i 2030, en dobling fra dagens andel. Det ligger an til at kommisjonen vil foreslå bindende nasjonale mål for fornybarandel.
  • Energieffektiviseringsdirektivet.
  • Direktivet om etablering av en infrastruktur for alternative drivstoff.
  • CO2-utslippskrav til person- og varebiler (forordning): Skjerping av kravene til bilprodusenter om snittutslipp fra bilene de bringer til markedet. Strengere krav presser frem raskere overgang til utslippsfrie biler (elbiler).
  • Energiskattedirektivet: Direktivet definerer minimumsnivåer for skattlegging av fossil energi. Kommisjonen ønsker ifølge lekkasjer å utvide energiskattedirektivet til sektorer som luftfart og skipsfart, som nå har unntak. Dermed kan flybensin for første gang bli skattlagt i EU. Kommisjonen vil også foreslå å fjerne mange unntak som medlemsland i dag gir til sektorer som landbruk, kullindustrien og for diesel. Minimumssatsene skal økes over en tiårsperiode.
  • CO2-grensetilpasningsmekanisme (karbontoll, CBAM), inkludert forslag om inntekter fra denne som egen inntektskilde for EU. Et lekket utkast til en slik ordning er publisert av Euractiv.
  • Bærekraftig drivstoff til luftfart (ReFuelEU Aviation).
  • Bærekraftig drivstoff til maritim sektor (FuelEU Maritime).

Analyser og kommentarer

Seniorrådgiver Anne Therese Gullberg i Kruse Larsen går gjennom flere av de ventede inititativene i en analyse her på Energi og Klima, og tar opp konsekvenser for Norge.

Tankesmien Agora Energiewende har sortert initiativene i oversikten nedenfor, som også viser at det kommer flere lovforslag senere i 2021.

Hva kommer når? EU-initiativer på løpende bånd i år. (Illustrasjon: Agora Energiewende)

Overhalingen av klima- og energilovene er viktig for å holde tempoet oppe i EUs klimapolitikk. For kommisjonen er fremdrift i den grønne given en av fire avgjørende prøver den må bestå for å kunne levere det den har lovet, skriver assisterende direktør Georg Riekeles i tankesmien European Policy Centre i en kommentarartikkel. Dersom Fit for 55-pakken går seg fast i motstand fra lobbygrupper, tyder det på et større problem med arbeidsmåte og samordning mellom EU-institusjonene, skriver han.

(Red.anm.: Artikkelen ble først publisert 11. mai 2021 og er oppdatert 14. juni).

Kommentarfeltet er stengt.